Butikksjefen har tatt inn 74 ulike julebrus: – Kundene reiser langt for favoritten

Publisert: 20.11.2024 | Oppdatert: 12 minutter siden

– Ok, wow. Det finnes jo så mange!

Det tenkte butikksjef på Meny Løren, Thomas Skogmo, i 2022 da han hadde 58 ulike typer julebrus til salgs.

Siden har utvalget økt i takt med at nye produsenter kommer på banen, og etablerte bryggerier lager nye smaker.

I år har Skogmo foreløpig 70 varianter i hyllene, og fire til er ventet før årets utvalg er fulltallig. Avisa Oslo omtalte butikkens utvalg først.

Reiser langt for riktig variant

– Han ene produsenten må sikkert tro jeg er helt tullete, for jeg sender ham melding hver eneste dag og lurer på om brusen snart er klar, sier han og ler.

Selv er Skogmo oppvokst i Bodø, en by uten egen julebrus. For seks år siden oppdaget han at julebrus var noe som betydde mye for mange.

Blant annet begynte tilflyttere å spørre etter sin julebrus. Han lyttet, og etter hvert kom kunder utenbys fra til Løren for å kjøpe brun eller rød julebrus.

De var tydeligvis villige til å reise et stykke for å få tak i den riktige julebrusen, forteller butikksjefen.

Butikksjef Skogmo har nemlig et mål om å smake seg gjennom samtlige varianter i eget utvalg. – Jeg prøver å kjøpe et par flasker i uken til lunsj. Foto: Diego Munoz-Zamora / Aftenposten

Usikkert hvor det hele startet

Diskusjonen kommer like sikkert som at det blir jul hvert år. Og folk er like urokkelige år etter år: Min by lager bedre julebrus enn din.

Men det stopper ikke der. Bryggeriene selv blir ikke enige om hvem som først puttet ordet jul på en brusetikett. Hansa var først ute i 1970, skrev Bergens Tidende i 2020.

– I ettertid har jeg hørt om andre som var før oss, blant annet vår egen Borg Julebrus, skriver kommunikasjonssjefen i Hansa i en e-post til Vink.

Berentsens Brygghus fra Egersund mener også de var tidligere ute.

– Etter våre beregninger har vi hatt julebrus siden tidlig på 50-tallet, sa de til Stavanger Aftenblad i 2023.

Slik så etiketten til Hansa Julebrus ut da den kom i 1970. Foto: Hansa

Tre grunner til sterke julebrusfølelser

Totalt selger Norgesgruppen, som Meny er en del av, 7 millioner liter julebrus i året. 1 million liter blir solgt allerede de to første ukene i oktober, forteller kommunikasjonssjef Kine Søyland.

Ifølge Anders Midtbø, kommunikasjonsrådgiver i Rema, solgte deres butikker rundt 6 millioner liter i fjor. Coop solgte rundt 5 millioner liter. Samlet solgte altså de største matbutikkene rundt 18 millioner liter julebrus i fjor.

Men hvorfor har vi egentlig så mange følelser knyttet til julebrus? Vi slo på tråden til en norsk hjerneforsker som har utvandret til Danmark.

– Dette med julebrus er ganske interessant, sier Thomas Zoëga Ramsøy entusiastisk. Samtidig som han bekrefter at julebrus ikke er en greie i hans nye hjemland.

Han har kommet frem til at det er særlig tre grunner til at vi føler og mener så mye om julebrusen:

1. Nostalgi og identitet. Vi kobler det til barndomsminner.

2. Sesong-appell. Den er kun tilgjengelig i en begrenset periode, og det reagerer forbrukerhjernen ganske kraftig på.

3. Sensorisk. Smaken trigger hukommelsesbaner som igjen forsterker opplevelsen.

Dette skapet er dedikert til de litt mer spesielle sortene og butikkens nyheter. Her finnes det flere økologiske varianter, én kombucha med julekrydder og tre juleaktige fra Sverige blant annet. Foto: Diego Munoz-Zamora / Aftenposten

Snakkis-effekten

I tillegg kommer lokalpatriotisme og markedskreftene fra handelsnæringen inn, forteller Anders Mamen. Han underviser i markedsføring ved Høyskolen i Kristiania.

Det er kanskje ikke uten grunn at bryggeriet Oscar Sylte, som allerede har flere sorter julebrus, i år lanserer en grønn variant. Og at du finner en brus dedikert til Rampenissen. Eller at økologiske produsenter og mikrobryggerier har kastet seg inn i kampen om julebruskundene.

– Julebrus er også blitt en snakkis, som igjen er selvforsterkende, forklarer Mamen.

Det finnes også andre eksempler på produkter som vekker noe av det samme i oss.

– Solo og Kvikklunsj til påske, for eksempel. Men de mangler rivaliseringen mellom produsenter og byer, forklarer han.