Bunaden får plass på Unesco-liste

Med penn mot papir ble norsk bunadstradisjon torsdag offisielt innlemmet på den anerkjente listen. Det foregikk under en seremoni i Paraguay, der Kulturdirektoratet og bunadskledde representanter fra ulike organisasjoner er til stede.

– At kulturarven i Norge er så godt dokumentert og holdt i hevd av Unescos liste, er en stor anerkjennelse av de som jobber hver dag for å ta vare på tradisjoner og praksiser som endres over tid, sier Torbjørn Urfjell i Kulturdirektoratet til NTB.

– Det er stas å være på møtet i Paraguay og få bunadbruk i Norge skrevet inn på Unescos liste over levende kulturarv, sier han.

Offisielt er det «bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis» som blir oppført på Unesco-listen.

Sju år lang prosess

– Det internasjonale samfunnet anerkjenner med denne innskrivingen bunadbruk og tekstilhåndverk i Norge som viktig levende kulturarv, som bør sikres for framtidige generasjoner, sier Husflidslagets direktør Ellen Krageberg.

Arbeidet har pågått i sju år og har vært et samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. De skrev søknaden på vegne av den norske stat.

Innspill fra fagpersoner, håndverkere og bunadsbrukere over hele Norge har også vært avgjørende.

Hundrevis av varianter

Det finnes i dag over 450 ulike varianter av bunader i Norge, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad, men tallet er økende.

At bunaden nå skrives inn på Unesco-listen kan bidra til å styrke utdanningssatsingen på bunads- og tekstilfeltet og hjelpe til å videreføre denne tradisjonen i framtiden, ifølge Kulturdirektoratet.

Bunaden er nå den fjerde norske oppføringen på Unesco-listen. Fra før står blant annet svensk-norsk seterkultur, stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal og den nordiske klinkbåttradisjonen. Norge har i tillegg to oppføringer på Unescos liste over gode vernepraksiser.

Norge har for øvrig åtte steder oppført på den noe mer kjente verdensarvlisten, blant annet Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke og Geirangerfjorden.