Bruker kulden som våpen

1 month ago 19



Vladimir Putin forsøker med alle midler å knuse ukrainernes forsvarsvilje. Derfor bombes boligblokker og strømforsyning.

 WANG ZHAO / AFP / NTBVladimir Putin var tilstede under åpningdagen for vinter-OL i Beijing 4. februar. 20 dager senere startet fullskalainvasjonen av Ukraina. Foto: WANG ZHAO / AFP / NTB
Tirsdag 19. november kl. 22:12

Kortversjonen

  • Putin intensiverer angrep på sivile mål i Ukraina for å bryte forsvarsviljen.
  • Store deler av Ukrainas energi-infrastruktur er ødelagt av russiske angrep.
  • Biden forsterker støtten til Ukraina, mens Trump lover å «skape fred».

Putin har kriget i 1000 dager uten å oppnå sine mål for fullskalainvasjonen.

Ukraina består. Kampen for frihet og selvstendighet fortsetter. Ukrainerne har ingen planer om å kapitulere.

Spørsmålet er heller om et samlet Vesten står ved løftet om å støtte Ukraina, så lenge det er nødvendig.

Tegning: Roar Hagen Foto:

Putin har ikke oppgitt planen om å innlemme Ukraina i Russlands interessesfære. Derfor intensiveres angrepene mot sivile mål over hele Ukraina. For å demoralisere befolkningen fratar Putin ukrainerne vann og varme.

Han vil la ukrainerne fryse inntil de aksepterer nederlag. Putin vil bruke kulden som våpen. Ukrainerne har holdt ut gjennom to krigsvintre. Nå venter den tredje og kanskje vanskeligste.

 Nina Liashonok / Reuters / NTBEn kvinne lufter hunden sin etter angrep i Odesa tidligere denne måneden. Foto: Nina Liashonok / Reuters / NTB

Systematiske angrep på Ukrainas energiforsyning er, som FNs visegeneralsekretær Miroslav Jenca sier, en av de mest avgjørende og avskyelige kjennetegnene ved denne krigen.

På grunn av vedvarende russiske angrep er store deler av energi-infrastrukturen ødelagt.

 OLEKSANDR GIMANOV / AFP / NTBMedisinsk personell evakuerer mennesker i Odesa denne uken. 10 mennesker døde og 43ble skadet i angrepet. Foto: OLEKSANDR GIMANOV / AFP / NTB

Det ukrainske energiselskapet DTEK oppgir at i det beste scenarioet må folk i vinter klare seg uten strøm i fem timer om dagen. Det forutsetter at det ikke kommer ytterligere russiske missilangrep.

Det motsatte skjer.

Søndag sendte Russland 120 missiler og 90 droner mot Ukraina, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. Det var et av de største angrepene i løpet av krigen og missilene traff sivile mål over store deler av landet.

 HANDOUT / AFP / NTBUkrainske soldater trener på taktiske kunnskaper på et ukjent sted i Donetsk-regionen 6. november. Foto: HANDOUT / AFP / NTB

Det verste scenarioet er at strømavbruddene kan vare i opptil 20 timer i døgnet. I vintermånedene kan det bli svært kaldt i Ukraina.

Russlands forsvarsdepartement forsøker ikke engang å skjule forbrytelsen. De oppgir at angrepsmålene på søndag var kritisk energi-infrastruktur.

Sivil infrastruktur er beskyttet av internasjonal humanitær lov og skal ikke angripes. Russland gjør det systematisk.

Norge er et av landene som gir bistand til energisektoren i Ukraina. Tre milliarder kroner brukes i år til å sikre strømforsyningen til 1,5 millioner mennesker og lokal industri.

Det er en tung oppgave å reparere og gjenoppbygge når det bare er et tidsspørsmål før det kommer nye russiske angrep.

 AP / NTBBrannmannskaper arbeider på åstedet for et russisk missilangrep mot et boligområde i Odesa mandag. Foto: AP / NTB

Søndag ble minst 11 mennesker drept i et angrep mot den ukrainske grensebyen Sumy og mandag ble 10 drept da et russisk missil traff et boligområde i Odesa.

Ukrainerne har vist mot og utholdenhet gjennom 1000 dager med krig. Men er vestlige land i ferd med å miste tålmodigheten?

President Joe Biden sa på G20-møtet i Brasil på mandag at USA støtter sterkt opp om Ukrainas suverenitet og terroritorielle integritet. Han ba de andre lederne ved konferansebordet gjøre det samme.

Men det de andre spør seg er om USAs militære støtte går ut på dato om to måneder. Da overtar Donald Trump som har sagt at han i løpet av 24 timer ønsker å skape fred i Ukraina. Han har ikke sagt hvordan dette skal gå til.

 Julia Demaree Nikhinson / AP / NTBPresidentkandidat Donald Trump møtte president Volodymyr Zelenskyj i Trump Tower 27. september. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB

Alle forsøker å posisjonere seg i forkant av Trumps maktovertagelse. Biden trapper opp bistanden til Ukraina. Putin intensiverer krigen. Ukrainerne kjemper intenst for å holde frontlinjen.

Europeerne diskuterer om de kan gjøre mer for Ukraina. Men i flere land vokser også motstanden til å gi Ukraina ytterligere militær hjelp.

Det er en opplevelse av at de neste månedene kan bli avgjørende.

 STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE / Reuters / NTBBiler i brann i et boligområde i Odesa som mandag ble truffet i et russisk missilangrep. Foto: STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE / Reuters / NTB

Biden har, med visse forbehold, gitt Ukraina grønt lys til å bruke amerikanske langdistansemissiler våpen. Tirsdag skal Ukraina for første gang ha tatt missilene i bruk mot et militært anlegg i Brjansk-regionen.

Putins talsperson Dmitrij Peskov sier USA «kaster bensin på bålet».

Det var Putin som startet storbrannen i februar 2022. Han bruker militær makt for å flytte grenser i Europa og frata ukrainerne deres frihet og selvstendighet. Putin kunne ha slukket brannen. I stedet sender han daglig missiler og kampdroner.

HØR OGSÅ PÅ PODCASTEN GIÆVER OG GJENGEN

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article