Brødre reddet Zavanna (6) fra drukningsdød etter ti dager på rømmen

Eier Sissel Tangnes hadde gitt opp håpet om å finne shetland sheepdog-hunden Zavanna i live etter at hunden forsvant 24. juli fra ei hytte ved Hageseter, noen kilometer fra Hjerkinn på Dovrefjell.

– Jeg og søstera mi hadde med oss alle de åtte hundene våre på hytta, men uten at vi fikk det med oss var Zavanna plutselig borte, sier Sissel.

Til tross for en intens leteaksjon, hvor mange engasjerte seg, viste det seg svært vanskelig å finne tegn til den seks år gamle hunden i det store villmarksområdet.

<-Sissel Tangnes

Hundeeier

– Etterlysningen ble delt utrolig mange ganger på nett, og vi var åtte personer som så etter henne i fire døgn, uten å finne så mye som et hårstrå, sier Sissel, som også forklarer at det ble brukt termisk droneEn drone utstyrt med et kamera som kan oppdage varme, noe som gjør det mulig å se varmekilder som mennesker eller dyr fra luften, selv i mørket., uten resultater.

– Etter hvert forberedte vi oss på at vi lette etter en død hund. For vi hadde aldri, aldri trodd vi skulle finne henne i live, sier Sissel.

Lørdag, ti dager etter at hunden hadde forsvunnet, får Sissel plutselig en telefon mens hun er på hundeutstilling.

«Zavanna er funnet».

– Jeg bryter sammen og folk rundt meg skjønner med en gang hva som har skjedd. Plutselig oppstår det stående applaus fra alle på utstillingen, forklarer Sissel.

Helt tilfeldig

Litt tidligere samme lørdag setter brødreparet Holmlund seg i robåten på fjellvannet Avsjøen, noen kilometer fra hytta hunden hadde rømt fra, for å «dra opp noen ørreter».

– Det var helt tilfeldig at vi dro ut i båt akkurat da, sier brødrene.

Som eneste båt på Avsjøen, som brødrene beskriver som et middels stort fjellvann, fikk de plutselig øye på en mann ute på en odde som hoiet og veivet med hendene.

– Det var ingen andre å se bortsett fra Johans, som veivet med hendene, og noen bobilturister som hadde svingt av fra E6 og bivånet det hele, sier John Arne.

John Arne Holmlund på Avsjøen dagen før brødreparet ble «superhelter for én dag». Foto: Privat

For Johans Nomeland, krovert ved Dovregubbens Hall noen kilometer fra vannet, hadde alarmklokken gått da han ble varslet av forbipasserende bilister om en hund som kjempet for livet ute i Avsjøen.

Johans stormet bort til vannet, lokaliserte hunden og fikk oppmerksomheten til brødreparet i robåten.

– Da hadde nok bikkja vært i vannet i hvert fall en halvtime, kanskje lengre. Det var kritisk, sier John Arne.

Kom i siste liten

Brødrene forsto etter hvert at hunden, som så vidt holdt seg over vann midt på sjøen, var årsaken til Johans skrik og skrål i retning robåten. Da satte brødreparet fra Brumunddal straks kurs for hunden.

– Det var bare snuten og ørene som var over vann, så hunden var nok i ferd med å gi opp. Det sto om minutter. Bobilturistene ved E6 så hunden gå lavere og lavere i vannet, forteller John Arne.

Framme ved den desperate hunden fikk brødreparet dratt Zavanna over ripen og tok vare på den skjelvende hunden.

– Hunden brukte sine siste instinkter og krefter og svømte ti meter bort til båten da vi rodde mot henne, forklarer John Arne.

Hundeeier, Sissel, mener det var flaks at hunden til slutt kastet seg til sjøs.

– Med en halv meter vegetasjon og perfekte kamuflasjefarger hadde vi nok aldri funnet henne til lands. Så var det selvsagt enda mer flaks at brødreparet og Johans var der akkurat da, sier Sissel.

– Det ble en fantastisk historie, sier Per Christian Holmlund, som her holder «Zavanna» sammen med krovert Johans Nomeland. Foto: Privat

Da de fikk høre at hunden hadde vært savnet i ti dager, og at eieren gikk ut fra at den hadde omkommet, ble brødrene sjokkerte.

– For en historie, utbryter John Arne som selv er journalist i Hamar Arbeiderblad, og fortsetter:

– Ikke nok med at hunden «gjenoppsto fra de døde». Den var også minutter fra en sikker drukningsdød. At hunden har klart seg er helt utrolig. Jeg skjønner ikke hva den kan ha spist, sier John Arne.

Feiret med ørret og pils

For brødrene, som begge er hundeeiere, var det fint å kunne være med på berge «Zavanna».

– Det var veldig fint å kunne være til hjelp og det har blitt en fantastisk historie. Vi feiret redningsdåden med noen øretter på sjøen, og et par iskalde pils etterpå, forklarer duoen.

Hunden kom utrolig nok fra dramatikken og de ti dagene i villmarka uten varige men.

– Etter forholdene er hun i forbausende god form. Hun gikk ned én kilo, har såre poter og noen skrubbsår her og der, men ellers ingen store greier. Tusen takk til alle som har involvert seg, sier Sissel.