Brannmannen fikk kreft godkjent som yrkessykdom. Problemet var at han allerede var syk: – En eksplosjon.

Yrkessykdommen gjorde at han måtte slutte på medisin som holdt en annen sykdom i sjakk. Forverringen skal også godkjennes som yrkesskade, ifølge Høyesterett.

Erik Hägglund var svært aktiv og likte å fylle dagene med jakt, fiske og gåturer. Men plutselig kom han seg ikke opp om morgenen lenger. Foto: Privat

– Det er veldig artig. Jeg må si at jeg har vært spent og kanskje ikke hatt altfor store forhåpninger, sier Erik Hägglund (66).

For noen dager siden fikk han beskjeden. Han hadde vunnet mot Nav i Høyesterett.

Det har ikke vært uten motstand.

I flere år hadde han holdt sykdommen i sjakk. Så kom kreftdiagnosen som snudde opp ned på tilværelsen hans.

Etter det har det vært en kamp om å få staten og rettsapparatet med på at det er yrket som brannmann som har gjorde at han ble så syk som han ble.

Et yrke med en risiko

Hägglund begynte som røykdykker på slutten av 70-tallet. Ved oppdrag utendørs brukte de normalt ikke verneutstyr for å beskytte seg mot røyken. Om kvelden når de la seg til å sove på stasjonen, lå de brukte og møkkete klærne gjerne like ved sengen.

I 2018 kom beskjeden. Han hadde fått follikulært lymfom. Lymfekreft. At det kunne skyldes jobben som brannmann, var ikke noe han tenkte over.

Men så spør en kreftlege hva han jobbet med. Han sendes til utredning hos Stami.Stami.Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det er yrket som har ført til kreften, konkluderer de.

– Hvordan skulle dette gå? Jeg tenkte tilbake på kolleger. Mange av dem hadde fått kreft og var borte. Min yngste datter var bare 14 år.

Hägglund går i behandling og de får kreften under kontroll. Ettersom kreften ble godkjent som yrkessykdom, får han i 2020 innvilget søknad om menerstatning.

Men det er ett problem. For Hägglund hadde allerede diagnosen Bekhterevs sykdomBekhterevs sykdomDet er en revmatisk betennelsessykdom som ofte gir smerter og stivhet i rygg, bekken og hofter. før han fikk kreftdiagnosen.

Effektive medisiner gjorde at han ikke hadde vært særlig plaget av sykdommen siden han fikk den påvist som ung voksen. Men plutselig eksploderte symptomene inne i kroppen på ham.

Medisinstopp gjorde han sykere

Da han fikk kreftdiagnosen, måtte Hägglund slutte på en effektiv medisin som hadde holdt bekhterev-sykdommen i sjakk. Den var ikke forenlig med kreftdiagnosen han hadde fått.

Etter det skjedde forverringen med bekhterev raskt, forteller han.

– Bare noen uker etter at jeg sluttet på den kom jeg meg nesten ikke opp av sengen. Det skjedde nærmest en eksplosjon i bekhterevs-aktivitet. Jeg hadde aldri vært så bekhterevs-syk som jeg ble da.

Tidligere hadde effektiv behandling gjort at han fungerte godt både i sitt aktive yrke og som en friluftsinteressert mann på fritiden. Å gå turer med tung tursekk var ikke noe problem.

Bare ett år før han fikk kreft hadde han gått to uker lang tur på Grønland.

– Det hadde jeg ikke hatt sjans til i dag. Jeg sover ikke mer enn to til tre timer om natten. Jeg bruker timevis på å stå opp om morgenen. Og ikke har jeg klart å gå uten store smerter.

Hägglund søkte om å få forverringen med bekheterev godkjent som en følgesykdom til yrkessykdommen. Men det skulle vise seg å være alt annet enn lett.

Et «grensetilfelle»

Hva skal til for at noe kan regnes som en følgeskade til en yrkesskade?

Det sentrale handler om at yrkesskaden eller yrkessykdommen må være hovedårsak. Det vil si at den må ha virket inn mer enn 50 prosent.

Ingen bestred det faktum at lymfekreften gjorde at Hägglund måtte slutte på medisinen som igjen gjorde at han ble sykere av bekhterevs.

Men det var ingen direkte årsakssammenheng mellom kreftdiagnosen og forverringen, mente trygderetten og lagmannsretten. Den kunne derfor ikke regnes som en følgeskade, mente de.

Men nå har Høyesterett slått fast at trygderettens kjennelse var ugyldig.

Selv om det var medisinstopp som gjorde han sykere, og ikke kreften i seg selv, mente Høyesterett likevel at sykdommen i sin helhet var årsak til forverringen.

Hägglunds sak er likevel et grensetilfelle, mente Høyesterett. Og i mange tilfeller vil grunnlidelse måtte anses som hovedårsak hvis den forverres etter en yrkessykdom.

Har gjort det for dem som kommer etter

– Det er tungt å kjempe mot Nav og staten, og alene er det nærmest umulig. Fagforbundet og jeg er derfor svært fornøyd med en utrolig viktig og grundig prinsipiell enstemmig dom.

Det sier Hägglunds advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Hvert år får rundt 1100 personer yrkesrelatert kreft, ifølge Kreftforeningen.

– Dommen er gledelig, men ikke minst en viktig dom for alle yrkesskadede som har hatt en sykdom eller grunnlidelse før de ble skadet eller syk av jobben. Det er riktig og rimelig at man får yrkesskadedekning i slike tilfeller.

For Hägglund har det ikke handlet om hvordan saken vil ha utslag i hans egen økonomi eller liv. Det har handlet mest om det prinsipielle og tanken på kolleger i lignende situasjoner, forteller han.

– Det er den biten som gjør at jeg synes det har vært så viktig å følge opp denne saken. For det gjelder ganske mange, og dessverre må vi kanskje frykte at det gjelder mange som er i jobb ennå, sier Hägglund.

Nav er fornøyd med å ha fått en avklaring og tar dommen til etterretning, sier Kristoffer Nerland fra regjeringsadvokaten.

De peker på at Høyesterett var enige i Nav sitt rundskriv om hvilke krav som stilles til sammenheng mellom yrkessykdommer og følgetilstander.

– Når det gjaldt hvordan dette kravet til sammenheng anvendes ved tilfeller av forverring, har Høyesterett et noe annet syn enn hva Nav har hatt. Selve begrunnelsen fra Høyesterett er veldig konkret, og Høyesterett omtaler saken som et grensetilfelle.

Dermed vil rundskrivet til Nav bli oppdatert i tråd med dommen, ifølge Nerland.