Bråk i lydbokbransjen: – Går kraftig utover publikum og forfattere

– Storytel og Cappelen Damm agerer på en måte som går kraftig utover både publikum og forfattere, sier administrerende direktør i Bonnier Norsk Forlag, Alexander Even Henriksen.

Han reagerer på hvordan titlene til den største aktøren på bokmarked i Norge, Cappelen Damm, blir prioritert av strømmetjenesten de eier halvparten av, Storytel.

Storytel er Norges største strømmetjeneste for lydbok. NRK har utført en stikkprøve av topplistene deres.

• Månedens utvalgte: 43/50 Cappelen Damm-titler
• Topplista: 44/50 Cappelen Damm eller Lind og Co-titler (forlag som er 70 prosent eid av Storytel)

– Det går utover publikum som må ha flere strømmetjenester og forfatterne som ikke får eksponert bøkene sine, sier Henriksen i Bonnier.

NRK har utført samme stikkprøve på topplista til strømmetjenesten Bookbeat, som Bonnier eier, men fant ikke den samme skeivfordelingen. 16 av 50 titler var fra Bonnier Norsk Forlag.

– Burde fungert som fysiske butikker

Flere forlag NRK har vært i kontakt med reagerer på Storytels promotering av Cappelen Damm-titler.

– Det gjør at det blir vanskeligere for mindre forlag å etablere seg og lykkes, sier forlagssjef i Kagge Forlag, Tuva Ørbeck Sørheim.

Hun ønsker at strømmetjenestene skal fungere slik som de fysiske bokhandlene.

– Det er ikke sånn at man går inn i en fysisk bokhandel og bare finner bøker fra for eksempel Gyldendal eller Aschehoug. Det burde være fri tilgang for alle, til glede for leserne, sier forlagssjefen.

Mens de fysiske bokhandlene i Norge er regulert av bokloven, så er ikke strømmetjenestene det. Bokloven har som hovedformål å sikre at alle i landet har god tilgang til ulik litteratur.

Ett av punktene i bokloven er skaffe- og leveringsplikten, som enkelt forklart, går ut på at alle bokhandlere i Norge plikter å ta inn bøker fra alle forlag, på etterspørsel fra kunde.

Denne er unntatt strømmemarkedet for lydbok.

– Og det betyr at de kan oppføre seg akkurat som de gjør nå, og bare prioritere sine egne forlagsbøker, sier Henriksen i Bonnier, som vil at bokloven skal endres.

Mener bokloven fungerer

Administrerende direktør i Cappelen Damm, Sarah Willand, er ikke enig i kritikken.

– Vi har over 60 prosent av lydbok-produksjonen i Norge, så det er ikke så rart at våre forfattere og titler er synlige i markedet.

Willand mener at dagens strømmemarked er et fritt og godt marked. Hun tror ikke at et strømmemarked der alle har samme innhold er en god idé.

– Jeg tror det vil presse ned det som allerede er en lav pris på lydbøker, noe som vil utfordre økonomien til tjenestene, og åpne opp for internasjonal konkurranse, sier hun og mener at dagens boklov fungerer.

Og hun får støtte av Ole Werring, daglig leder i Storytel.

– Bokloven oppfordrer til konkurranse i lydbokmarkedet, og det forholder vi oss til.

– Men når nesten alle titlene deres er fra Cappelen Damm – vil du da si det er konkurranse?

– Ja, med volumet Cappelen Damm produserer, er det naturlig at de dominerer topplistene våre, sier Werring.

Ba regjeringen utrede bokloven

Den samme tonen er derimot ikke å høre på Stortinget.

– Problemet med bokloven i dag er at den ikke regulerer strømmemarkedet, sier leder av Familie og kulturkomiteen på Stortinget, Grunde Almeland (V).

I 2023 ba Stortinget Regjeringen om å utrede hvordan strømmemarkedet kan inkluderes i bokloven.

– Når vi skriver juni to år senere, så har fortsatt ingenting skjedd, sier Almeland.

NRK har vært i kontakt med Kultur- og likestillingsdepartementet, som svarer skriftlig på e-post.

– Vi starter arbeidet med å utrede behovet for endringer i bokloven som sikrer bedre regulering av strømmemarkedet til høsten, skriver statssekretær Trude Storheim.

Men én ting er i alle fall sikkert: Og det er at Henriksen i Bonnier Norsk Forlag er klar i sin tale.

– Slipp forfatterne inn i strømmetjenestene og eksponer forfatterne uten at man tar hensyn til hvilket forlag de kommer fra, sier han.

Hør saken i NRK Nyhetsmorgen: