Borgerlig strid om flyktninger: – Uansvarlig

Rundt 90.000 ukrainere har fått kollektiv beskyttelse i Norge siden Russland gikk til fullskala invasjon. Til sammenligning kom 31.145 asylsøkere til Norge under flyktningkrisen i 2015.

Samtidig som tilstrømmingen av asylsøkere er rekordstor, har regjeringen kuttet kraftig i antallet kvoteflyktninger fra FN:

• 2022: 3000
• 2023: 2000
• 2024: 1000
• 2025: 500 (regjeringen ville egentlig kun ta imot 200, men SV fikk økt antallet i budsjettavtalen).

På høyresiden er det nå Venstre som presser på for å øke antallet kvoteflyktninger. Landsmøtet landet på 5.000, i tråd med det FN på sikt mener Norge bør ta imot.

På motsatt side står Fremskrittspartiet, som ikke satte av penger til én eneste kvoteflyktning i sitt alternative budsjett.

Unge Høyres forslag om null kvoteflyktninger ble avvist av Høyres landsmøte i mars. I stedet går Høyre inn for å «holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene framover».

– Uansvarlig

Nå er spørsmålet hva KrF lander på. Det tredje partiet som Erna Solberg gjerne vil samarbeide med i en ny regjering, har nemlig landsmøte rett over påske.

Og i KrF er det tre tall som svirrer i lufta når det gjelder hvor mange kvoteflyktninger fra FN som Norge skal ta imot: 1.000, 3.000 eller 5.000.

Uansett hva det blir, så er det for høyt for Fremskrittspartiet:

– Jeg mener dette er uansvarlig. Nå må ha en innvandringspause, sier innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg.

– Men da dere var i regjering sist, ble det satt rekord i antall kvoteflyktninger? Kan ikke det samme skje igjen?

– Nei, for nå har vi også hatt historisk høye asylankomster. Så Norge nå må trekke i bremsen for fullt, sånn at vi heller kan få integrert de som allerede er her, før vi henter flere til Norge, sier han.

– Hva sier du til dem i KrF som er sikre på at de skal få med dere på dette?

– Det kommer ikke til å skje. Alle ser nå at den innvandringspolitikken Norge har ført, ikke er bærekraftig.

KrF-splid

I utkastet til nytt partiprogram går KrF inn for å ta imot 3.000 kvoteflyktninger. Det er 2.000 færre enn dagens program tar til orde for.

Men da landsstyret nylig behandlet en rekke forslag til landsmøtet, ble tallet ytterligere nedjustert. Et flertall i landsstyret sluttet nemlig opp om et forslag fra Oslo KrF om kun å ta imot 1.000 overføringsflyktninger.

– Vi har tatt imot nesten 100.000 ukrainere nå. Vi har integreringsutfordringer i hovedstaden, og svenske gjengkriminelle presser på for å få fotfeste i Norge. Derfor har vi sagt minimum 1000 nå, så håper vi at det kan økes igjen om noen år, sier KrFs førstekandidat i Oslo, Øyvind Håbrekke.

Men han vil møte motstand når KrF samles til landsmøte i Bergen den første helga etter påskeferien. Både internasjonalt utvalg og KrFU ønsker et vedtak om 5.000 kvoteflyktninger.

– Dette er jo de personene i verden som FN mener har størst behov for beskyttelse, sier leder Mathias Slettholm i Internasjonalt utvalg i KrF.

– Mange partier, kanskje særlig Frp og Senterpartiet, slåss om å være strengest. Jeg mener at vi må gå en annen retning, fordi Norge har muligheten. Hvis ikke Norge, hvem da? spør han.

– Dette er ikke akkurat en samarbeidserklæring til Høyre og Frp?

– Nei, det er jeg helt enig i. KrF og Venstre har et annet syn på flyktninger enn dem. Frp er gode på å spille høyt når de er i opposisjon. Men i posisjon har vi samarbeidet godt med dem.