Boligprisene: – Veksten vil bli eksplosiv

1 month ago 18

Meglerhuset tror det blir færre rentekutt fremover, men venter likevel at boligprisene «smeller til» etter nyttår.

Handelsbanken venter blant annet at boligprisene i Oslo vil stige med mer enn 14 prosent neste år.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 30 minutter siden

Kortversjonen

Handelsbanken forventer sterk boligprisvekst i 2025, til tross for at de tror det blir færre rentekutt enn tidligere spådd.
Lavere egenkapitalkrav og rentekutt fra Norges Bank vil stimulere boligetterspørselen, venter meglerhuset
De sterkeste prisøkningene ventes i Oslo og Tromsø.
Det første rentekuttet ventes i mars, og Handelsbanken venter totalt tre kutt i 2025.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Mange økonomer og eksperter har lenge spådd at boligprisene i Norge vil stige kraftig fra 2025, da særlig i Oslo og andre store byer.

Forventninger om rentekutt fra Norges Bank neste år, og dermed billigere boliglån, er en viktig grunn.

Handelsbanken tror boligprisene «smeller til» etter nyttår. Det skriver meglerhuset i sin ferske Eiendomsrapport.

Les på E24+

Her stiger boligprisene mest og minst

«Det er fortsatt utsikter til rentekutt i mars, men vi tror nå på noe færre rentekutt fremover. Likevel er det god grunn til å tro at boligprisveksten vil bli eksplosiv», heter det i rapporten.

«Uvanlig sterk»

Det er vanlig at boligprisene stiger på starten av året, før prisene faller utover høsten. Om man ser på de sesongjusterte prisene har det vært «en ganske stabil oppgang de siste månedene», ifølge Handelsbanken.

I januar alene venter de at boligprisene skal stige rundt 4 prosent. Totalt sett for 2025 spår Handelsbanken at prisene vil ligge 11–12 prosent høyere et år frem i tid.

Prognosene for perioden 2024–2026 er oppjustert, til at de venter en samlet prisoppgang på 20–30 prosent.

«Kombinasjonen av nokså lav og stabil arbeidsledighet, høy lønnsvekst, og utsikter til rentekutt fra Norges Bank vil stimulere boligetterspørselen og dermed boligprisene fremover», skriver Handelsbanken-økonomene Karine Alsvik og Marius Gonsholt Hov.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov (til venstre), makroøkonom Karine Alsvik og rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen.

I tillegg trekker Handelsbanken frem endringene i lånekravene, som åpner for at folk kan låne mer.

Egenkapitalkravet på boliglån senkes fra 15 til 10 prosent neste år. Dette må først og fremst tolkes som en «ren etterspørselsimpuls» som vil «presse prisene ytterligere opp», ifølge meglerhuset. De tror det vil sørge for «uvanlig sterk boligprisvekst» i første kvartal.

Kraftigst i Oslo

Rentekutt fra Norges Bank er hoveddriveren bak at meglerhuset venter kraftig boligprisvekst. Handelsbanken mener Oslo og Tromsø skiller seg ut som de mest rentesensitive byene, og at prisveksten derfor blir sterkest der.

I tillegg preges markedet i Oslo av «et betydelig underskudd av nye boliger», som bidrar til å presse prisene opp. Derfor venter Handelsbanken kraftigst prisvekst her neste år. Samlet sett for 2024–2026 venter de 30 prosent oppgang i hovedstaden.

Dette er spådommen deres for boligprisveksten i de største byene neste år (tolvmånedersvekst):

Oslo opp 14,4 prosent
Bergen opp 6,1 prosent
Trondheim opp 10,8 prosent
Stavanger opp 5,5 prosent
Tromsø opp 11,7 prosent

Lavere anslag for oljeinvesteringene fremover er noe av grunnen til at det ventes lavere vekst i Stavanger. Utviklingen i Bergen er lignende. I tillegg har Bergen historisk vært mindre rentesensitivt enn andre storbyer, ifølge Handelsbanken.

«Helt riktig» rentenivå

Norges Bank har latt renten ligge i ro på 4,5 prosent gjennom hele 2024, og det er heller ikke ventet noe kutt på årets siste rentemøte neste år. Sentralbanken har signalisert at det ikke blir kutt før til neste år.

Utviklingen i norsk økonomi tilsier at renten i dag ligger på «helt riktig» nivå, oppsummerer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i rapporten.

Lite boligbygging er noe av grunnen til at boligprisene ventes å skyte opp i Oslo neste år.

Den underliggende prisveksten «har bitt seg mer fast», med en kjerneinflasjon som klatret til 3 prosent igjen i november. Sentralbanken har et mål om prisvekst på to prosent.

Handelsbanken trekker videre frem at norsk økonomi er i en «konjunkturnøytral situasjon», men en vekst som har vært sterkere enn ventet og en Regionalt nettverk-undersøkelse som «bekrefter at veksten er gradvis på vei opp». I tillegg bidrar økt offentlig pengebruk sterkere til å holde aktiviteten i økonomien oppe.

Diskusjonen koker ned til når første rentekutt kommer, og omfanget av rentekutt etter det, mener Hov.

Handelsbanken tror fortsatt det første kuttet kommer i mars. Men de venter nå ikke mer enn tre rentekutt i 2025, i motsetning til spådommen fra september om fire kutt neste år. I tillegg venter de at renten på sikt ikke vil komme lenger ned enn til 3,5 prosent ved utgangen av 2026.

Tror på sterkere krone

Den svake norske kronen har vært mye diskutert, blant annet på grunn av betydningen den kan ha for renten og avgjørelsene til Norges Bank.

Generelt bidrar svak krone til dyrere import, som igjen trekker opp prisveksten. Samtidig påvirkes kronen av renteutviklingen ulike steder, da investorer isolert sett vil plassere penger der renten er høy og man får mest igjen.

Den norske kronen har vært på det som historisk sett er svake nivåer i lengre tid.

Handelsbanken tror på sterkere krone fremover, men advarer samtidig om at man må vente store svingninger. Potensielle tollendringer fra Donald Trump trekkes frem som en usikkerhetsfaktor for kronen.

Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen argumenterer med at en «relativt sterk amerikansk økonomi» har styrket dollaren, men at utsiktene for norsk økonomi er «relativt sterke sammenlignet med eurosonen».

Han tror kronen «kan styrke seg gradvis mot euro i 2025», og anslår at en euro koster 11.40 kroner ved utgangen av 2025. I dag handles euroen for rundt 11,66 kroner.

Read Entire Article