23 hours ago
5
Det skal avvikles valg i Norge denne høsten. Det vil etter alle solemerker forsøkt bli påvirket av utenlandske aktører, først og fremst Russland.
Norske myndigheter er svært klar over dette, og ruster seg nå til kamp mot krefter som vil skape uro, tvil og konflikt.
– Vi vet det er krefter som prøver å påvirke demokratiet, så vi tar det på stort alvor. Vi er bekymret for det.
Det sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap). Det er hun som er øverste ansvarlig for gjennomføringen av stortingsvalget i september.
Nå er en rekke departementer, sammen med blant andre PST og Forsvarets forskningsinstitutt i ferd med å legge en kampplan mot propaganda og påvirkning.
Ingen garanti
– Vi skal legge frem en tiltaksplan før sommeren, der vi blant annet skal samarbeide med medietilsynet for å bygge opp motstandskraften. Det tror jeg er det aller viktigste. Vi er på ingen måte immune mot dette i Norge. Det er den kritiske sansen hos de som blir utsatt for slik informasjon som er det viktigste og som vil være med på å bygge oss sterkere, sier kommunal- og distriktsministeren.
Hun understreker flere ganger viktigheten av tradisjonelle, redaktørstyrte medier i kampen mot falsk og fordreid informasjon.
– Jeg tror vi aldri kan garantere noen ting, men man skal være trygg på at vi gjør alt vi kan for at valggjennomføringen skal foregå på en trygg måte. Jeg er mer bekymret for påvirkning av velgerne, og at vi skal oppleve digitale angrep.
Norske servere er kontinuerlig utsatt for angrep og forsøk på innbrudd.
I juni 2022 la den russiske gruppen KillNet ut et manipulert bilde av det som da var Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt, med navnet «Mrs. Error». Dette varslet dataangrepet som kom like etterpå.
En rekke norske bedrifter og institusjoner ble forsøkt overbelastet, deriblant flere store mediehus.
Kanskje bare et varsel.
Spesialrådgiver Eskil Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt sier at han fortrekker begrepet «velgerpåvirkning» fremfor «valgpåvirkning». Det handler om å plante frykt, uro og tvil om egne lands myndigheter.
– Det handler ofte om å skape mistillit i befolkningen mot enge myndigheter i europeiske land. Det er ofte subtilt, sier Sivertsen.
Han sier det er et tusenvis av eksempler på hvordan russerne opererer for å manipulere folks tanker og ideer til sin egen fordel.
Milliarder av falske profiler
– Det er veldig mange kreative metoder. I informasjonsmiljøet ser vi mye bruk av falske nettaviser, falske skjermbilder av troverdige nyhetspublikasjoner, kloning av etablerte nyhetsmedier, og bot-nettverk, altså falske profiler satt i system for å manipulere algoritmene for å øke synligheten til forskjellige saker.
Spesielt har man sett bruken av falske profiler på Facebook, Instagram og Tiktok for å skape oppmerksomhet om saker og manipulere opinionen.
Frykt
Meta, som eier Instagram og Facebook, rapporterer selv at de nå avdekker mellom 1 og 1,5 milliarder falske profiler hvert kvartal.
– Det er bare toppen av isfjellet, sier Sivertsen.
Rumenske myndigheter avdekket ved parlamentsvalget tidligere i mai at det var opprettet 25.000 falske Tiktok-profiler for å fremheve den høyreekstreme George Simion. Han vant valget, men dette ble annullert. Den langt mer moderate kandidaten Nicusor Dan vant da valget ble gjennomført på nytt, uten russisk påvirkning.
Andre ganger er hensikten kun å skape uro og frykt.
Før OL i Paris i 2024 avdekket den franske overvåkingstjenesten Viginum 43 påvirkningsoperasjoner som skulle undergrave tilliten til at Frankrike kunne gjennomføre arrangementet.
En video sluppet bare dager før
åpningsseremonien viste en angivelig Hamas-kriger som direkte truet med å angripe lekene. Videoen ble delt bredt og sett over 25 millioner
ganger.
Tom Cruise
En fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt beskriver trendene i befolkningspåvirkning i årene 2023 og 2024. De omtaler også forsøkene i forbindelse med OL i Paris:
«Russiske aktører tok flittig i bruk kunstig intelligens til å generere innhold. Ett merkverdig eksempel er den falske dokumentaren «Olympics Has Fallen», hvor Storm-1679 (en russisk gruppe, red.anm.) genererte stemmen til Tom Cruise gjennom kunstig intelligens og fikk denne til å lese en tekst som kritiserte IOCs lederskap».
«Filmen demonstrerte en sterk produksjonsevne, med imponerende,
datagenererte spesialeffekter, gjennomført markedsføring med en forfalsket Netflix-intro og
forfalskede anbefalinger fra vestlige medier. Den ble distribuert først gjennom Telegram og så
videre til andre plattformer», står det å lese i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt.
En annen metode er å bruke ekte nyhetsartikler eller videoklipp, men bare spre en alternativ tolkning av disse.
Kokainanklager
Tidligere i mai var det mange av oss om fikk opp et videoklipp i feeden. Det viste blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron og den tyske rikskanslere Friedrich Merz om bord i et tog på vei mot Kyiv.
Diskret fjerner Macron noe hvitt som ligger på bordet.
Her så russerne en mulighet. Talspersonen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, var raskt ute og sa at dette var kokain, og det tok bare timer før sosiale medier flommet over av videoklippet med kommentarer om at den franske presidenten ble tatt på fersken da han forsøkte å skjule en pose med det hvite pulveret.
Det ble dokumentert at det var et brukt lommetørkle presidenten ikke ønsket å la ligge synlig da han ble filmet.
Russerne har også beskyldt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å misbruke kokain.
Skjult
En litt nyere trend er å bruke intetanende influensere.
Det er i det siste avdekket flere eksempler på at russerne bruker noen de vet former unge menneskers tanker og ideer. Influensere, noen med millioner av følgere, mottar penger uten å vite at oppdraget egentlig kommer fra Kreml.
– I fjor avslørte amerikanske myndigheter at Russland hadde finansiert 10 millioner dollar til et influenserbyrå i Tennessee, som fikk tre av de mest kjente influenserne på amerikansk høyreside til å produsere innhold på bestilling fra Kreml. Oppdragsgiveren var en dekkhistorie, og finansieringen kom via stråselskaper, forteller Eskil Sivertsen.
Det er nettopp dette som gjør den norske regjeringens kamp mot påvirkning nærmest umulig. Det er nesten uten unntak ikke mulig å se at informasjon, falske nyheter, falske profiler eller penger kommer fra Moskva.
– Veldig ofte er det skjult. De bruker mellommenn, eller det vi kaller Proxy-aktører. I vårt datasett har vi rundt 3000 sånne Proxy-sider. Det er tilsynelatende uavhengige, legitime nyhetskilder, tenketanker og forskningsinstitutter, hvor tilknytning til Russland er skjult. Disse dytter ut forskjellige budskap og rapporter som igjen blir plukket opp av resten av dette økosystemet, sier spesialrådgiver Eskil Sivertsen.
English (US)