Biden får skylden: – Et stort ego

Mens Trump og hans støttespillere er i full gang med å planlegge maktovertagelsen i USA, foregår det en sjelegransking i den tapende demokratiske leiren.

Og, i det iskalde kjølvannet av Trumps overlegne seier, peker nå mange ledende demokrater på sittende president Joe Biden.

Som for all ettertid vil være engangspresidentenUttrykk som beskriver amerikanske presidenter som ikke blir gjenvalgt og som bare sitter i fire år. som styrte partiet mot valgfiaskoen i 2024. Klokken 17 norsk tid skal Joe Biden tale til nasjonen.

– Den største byrden for dette tapet ligger på president Biden. Hvis han hadde trukket seg i januar i stedet for juli, kunne vi vært på et helt annet sted, sier Andrew Yang, ifølge AP.

Yang var en av kandidatene som stilte mot Biden i det demokratiske primærvalget i 2020, og han støttet Harris' mislykkede valgkamp i år.

Han ikke den eneste som peker på Biden.

– Til tross for et halvt århundre i politikk, feilvurderte presidenten de amerikanske velgerne fundamentalt og undervurderte deres vilje til å omfavne Mr. Trump og hans autoritære oppførsel, juridiske overtredelser og gjengjeldelsesløfter, skriver New York Times.

De økonomiske bidragsyterne er svært viktige og mange av dem føler seg lurt av Biden og Det demokratiske partiet.

– Partiet trenger en fullstendig omstart (...) Partiet løy til det amerikanske folket om presidentens kognitive helse og fitness, skrev hedgefondforvalter Bill Ackman, en mangeårig demokratisk giver som støttet Trump i 2024, på X, ifølge Reuters.

Det demokratiske partiet burde avholdt primærvalg tidligere i år for å erstatte ham, skriver han videre.

– Det var ikke bra å dekke over president Joe Bidens sykdommer før de ble ubestridelige på direktesendt TV, skriver Michael Bloomberg, en annen viktig bidragsyter.

– Han har et stort ego

«Vi har en 81 år gammel kandidat og ingen plan B. Hvordan kom vi hit?»

Det spurte ledende demokrater i juli, rett etter debatten som avslørte Biden som en mumlende, stammende gammel mann – se video:

Da var det knappe syv uker før demokratenes landsmøte hvor Biden skulle renomineres og Det demokratiske partiet var i krise. Bidragsytere, partitopper og vanlige velgere var lamslått av presidentens vaklende debattopptreden.

Det skulle gå ytterligere en snau måned før Biden trakk seg, etter sterkt press.

– At Biden insisterte på å ikke trekke seg, før etter debatten i slutten av juni, var nok et viktig bidrag til at demokratene tapte valget, sier Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita og USA-ekspert.

Hadde Biden trukket seg, kunne Kamala Harris ha forberedt seg bedre og ville gjennomført en sterkere kampanje, mener han.

– Hvorfor trakk han seg ikke før?

– Fordi han har et stort ego. Kanskje trodde han selv at han kunne slå Trump – og at bare han kunne greie det, sier Løkke.

<-Eirik Løkke

Rådgiver Civita

– En egoistisk handling

En ti år yngre utgave av Biden ville vært en sterkere kandidat. Han vant jo over Trump i 2020, minner han om.

– At han ikke trakk seg var en egoistisk handling som viste seg å bli fatal for demokratene, sier Løkke.

– Helt kort, hvordan fremsto Biden før han trakk seg?

– Hodet over vannet. Så vidt, sier Civita-rådgiveren.

VG spurte Løkke for et drøyt år siden om Biden burde si fra seg gjenvalg, på grunn av alder og dårlige målinger.

– Nei, Det demokratiske partiet har bestemt seg for Biden og ingen målinger vil endre på det (...) Ingen andre vil utfordre Biden med mindre noe skulle skje med han i valgkampen, sa han da.

Det skulle vise seg å stemme. Og det om skjedde var den katastrofale debatten mot Trump.

– Burde Det demokratiske partiet ha satt i gang en prosess tidlig?

– Ja, sier Løkke, som samtidig minner om at det ikke er tradisjon i USA for å utfordre en sittende president.

Dessuten er det risikabelt. Dersom man ikke lykkes, vil man i realiteten være ferdig i partiet, mener han.

– Skjulte Bidens tilstand

Derfor var opp til Biden selv å bestemme om han ville være demokarenes kandidat. Helt opp til debatten, som førte til et enormt press fra bidragsytere og ledende demokrater om å trekke seg.

At han til slutt trakk seg 21. juli, var altfor sent, mener Løkke.

– Spørsmålet er om teamet rundt president Biden hadde skjult hvor dårlig det egentlig sto til med han før debatten.

Foto: Meg Kinnard / AP / NTB

– Er det tidspunktet Kamala Harris ble kandidat som var avgjørende, eller var det hennes personlighet og politiske plattform som førte til tapet?

– Begge deler. Det var ikke ideelt at hun kom sent inn i valgkampen. Men kunne hun lykkes dersom hun hadde kommet inn tidligere? Kanskje, spekulerer Løkke.

Men, koblingen hennes til president Biden var ødeleggende.

– Dersom Kamala Harris hadde vunnet valget, så ville det ha vært på tross av president Biden, ikke på grunn av han, sier Løkke.

– Safet seg til tap

Han minner om at hun, som visepresident er del av en svært upopulær regjering. I tillegg, mener han, fremsto hun uklar og svak under valgkampen.

– Kamala Harris safet seg til tap. Hun prøvde ikke engang å forklare hvorfor hun hadde endret standpunkt i viktige saker som gjaldt grensekontroll og økonomi, som er svært viktige for amerikanske velger, sier han.

At hun ikke hadde gode løsninger på den illegale innvandringen til USA, var ødeleggende.

Han mener hun fremsto opportunistisk ved å svare «my values are the same» (mine verdier er de samme, red.anm.) når hun ble utfordret på hva hun sto for.

– Hun fremsto opportunistisk og lite genuin i valgkampen, sier Løkke.

– Ville gjort en bedre jobb

– Hvilke andre demokratiske kandidater ville kunne utfordret og vunnet over Trump?

– Gretchen Whitmer og Josh Shapiro er begge populære guvernører i rustbeltet – utenfor Washington-eliten. De ville i hvert fall gjort en bedre jobb enn Kamala Harris, sier Løkke.

Men, fordi det aldri ble noen nominasjonsprosess, fikk de ikke sjansen til å kjempe seg til en nominasjon.