Besøket som ble større enn seg selv

Franske presidenter drar ikke på høflighetsbesøk, i hvert fall ikke til små og mellomstore land.

Når Emmanuel Macron nå er i Norge, betyr det at det står ting på spill og at det er ting å hente.

Det norske fregattkjøpet er stort nok til at det kan redde økonomien til både byer og verft langs den franske kysten, men det er langt flere temaer som skal snakkes om og USAs angrep på Iran gir besøket en sjelden storpolitisk nerve.

For når Macron og Støre i dag rusler rundt blant Oslos nasjonale og historiske monumenter, dreier det seg om mer enn Frankrike og Norge eller minner fra studiedagene i Paris, det dreier seg også om krig og fred i Midtøsten, kanskje også i verden.

Samarbeidet er tynnslitt

Så store er nemlig dimensjonene etter at USA bombet Irans atomanlegg i helgen. Frankrike er medlem av Sikkerhetsrådet og en av verdens anerkjente atommakter.

De har et langvarig og komplisert forhold til Iran, og blir som resten av Europa nå tvunget til å ta stilling etter USAs angrep, særlig hvis dette skulle utvikle seg til en større krig enn det allerede er.

Pressekonferansen i Oslo i ettermiddag, blir først anledning til å høre hvordan Macron og Frankrike griper an den nye situasjonen.

Bakgrunnen kunne knapt vært mer krevende.

I Europa har vi en pågående storkrig der Russland har invadert Ukraina.

Samarbeidet og tilliten mellom USA og Europa er allerede tynnslitt og et Nato-toppmøte for døren. I Gaza pågår krigen fortsatt hvor rundt 2 millioner palestinere er i en mer og mer desperat situasjon, og det diskuteres hva Israels sluttmål egentlig er.

Mer enn fregatter

Her har Norge og Frankrike mye å snakke om. Norge har anerkjent Palestina, Macron ser ut til å lete etter et godt tidspunkt for å gjøre det samme.

Frankrike har vært tett involvert i forhandlinger med Iran. Det har også Norge vært.

Og i Ukraina stiller Norge både opp med store pengesummer og nå et forsvarssamarbeid med Kongsberg-gruppen, alt dette er relevant for en europeisk stormakt som Frankrike er.

Det gjør at det er mer å snakke om enn bare fregatter.

Det vil si, fregattkjøpet er mer et bakteppe for besøket, ikke noe som blir et konkret punkt på agendaen mellom de to statslederne slik jeg forstår det.

Det er heldigvis slik på våre breddegrader at så store avtaler ikke inngås på bakrommet.

Største innkjøpet noensinne

Norge skal kjøpe nye fregatter til en verdi av over 100 milliarder norske kroner, det største innkjøpet det norske forsvaret noensinne har gjort. Det skjer etter en langvarig prosess som nå nærmer seg en konklusjon.

Det ser ut som de franske og britiske båtene ligger best an. Frankrike kan tilby leveringsklare fregatter som både kan brukes til ubåtjakt og sammen med andre våpensystemer.

De franske FDI-fregattene regnes også for å være driftssikre og norske selskap leverer allerede bidrag til fregattene.

Som selvstendig atommakt og EU-medlem har også Frankrike mye å politisk å tilby, selv om Norge både politisk og kulturelt til vanlig lener seg mer mot Storbritannia og USA.

Samarbeid på flere fronter

Det kommer også til å bli samtaler om samarbeid på klima og miljø, inkludert karbonfangst. Industrinasjon har Frankrike alltid tenkt langsiktig, og på godt og vondt, hatt tydelig nasjonal og statlig styring med store prosjekter.

Frankrike hadde ikke vært Frankrike om ikke kultur og kunst var en viktig del av forståelsen av hverandre og dermed en del av besøket.

Mye av den kulturelle delen står dronning Sonja og førstedamen Brigitte Macron for.

De skal blant annet besøke Munch-museet, en kunstner med stor gjenklang i Frankrike, men det er kanskje heller ikke helt tilfeldig at Støre og Macron har sin pressekonferanse i det staselige omgivelser på Nasjonalmuseet.

Tilhører sjeldenhetene

Oslo og Jonas Gahr Støre har blitt godt vant med internasjonale besøk og møter de siste årene, men det hører likevel med til sjeldenhetene at Frankrike sender sitt statsoverhode.

Sist gang var for 41år siden. Da het presidenten François Mitterrand, statsministeren Kåre Willoch og vår konge var Olav V.

Den gang var det kald krig mellom USA og Sovjetunionen, og Norge var en liten økonomi langt nord i Europa.

I dag er det kong Harald som tar imot det franske presidentparet på en middag på Slottet med helt andre forutsetninger for samarbeid.

På Slottet vil gjestene kunne se ut mot statuen av Karl Johan til hest, mannen som het Jean Baptiste Bernadotte og var fransk offiser under Napoleon før han ble konge av Sverige og Norge. Som konge valgte han ut tomten hvor slottet nå ligger, la grunnsteinen til dagens bygg og fikk vår hovedgate oppkalt etter seg.

Det er en påminnelse om hvor tett sammenvevd Norge er i det europeisk kontinentets historie, og kanskje aller viktigst: At verden ikke var helt enkel før heller.