14 hours ago
10
– Jeg har vært avhengig. Det har vært veldig, veldig dårlig, forteller 16 år gamle Benjamin fra Kongsberg.
Helt siden førsteklasse har Apple-nettbrettet han fikk av skolen vært med 16-åringen hjem i skolesekken.
Det skulle bare være et nyttig skoleverktøy, men for Benjamin ble den digitale verdenen han fikk tilgang til altoppslukende.
– Jeg så på YouTube i timene og spilte spill. Det gikk utover konsentrasjonen og søvnen.
Hjerneforsker Marte Roa sier at man ikke vet hvor mange barn og unge som sliter med skjermavhengighet, men at mye av innholdet utenfor skolesystemet er designet for å trigge avhengighet.
– Jeg blir fort hekta
TV 2 møter Benjamin, lillebroren på åtte måneder og mamma Mari Nilsen Bjørnstad hjemme på Kongsberg.
40 prosent av alle norske grunnskoleelever bruker iPad, skrev Klassekampen i fjor. Benjamin er en av dem.
Han vet ikke hvor mange timer han har brukt iPaden til andre ting enn skolearbeid, men det er mange, sier han.
– Da jeg gikk på barneskolen så jeg mye på YouTube på skolen, men så ble den sperret. Nå er det japanske tegneserier, animasjon og spill.
Før moren sperret internett om natten, gikk iPad-bruken utover nattesøvnen.
– Hvorfor har du ikke klart å legge iPaden fra deg?
– Jeg har ADHD og autisme, og blir fort hekta, sier Benjamin.
– Går for sakte
Skjermenes inntog i klasserommene har skjedd raskt, og de siste årene har debatten om skjermbruk i skolen rast.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sagt at hun ønsker å «stanse den ukritiske digitaliseringen» av skolen.
Mari Nilsen Bjørnstad mener avdigitaliseringen går altfor sakte.
– Jeg mener at samfunnet ikke har forstått hvor stort problem skjerm kan bli for mange. Det blir en avhengighet.
– Ikke alle barn klarer å regulere skjermbruken, og det er ikke sånn at vi foreldre har kunne kvitte oss med den eller har kontroll på innholdet, sier hun.
– Men har ikke dere foreldre et ansvar for å sette grenser for barna?
– Det er urettferdig at alt blir lagt på oss foreldre. Det er vanskelig å få god nok oversikt fordi det er så mange skjermer i samfunnet. Det er dessuten skolen som har gitt barna iPaden, og da mener jeg de har ansvaret.
Kongsberg kommune sier skolene jobber aktivt med å regulere skjermbruken og beskytte elever mot skadelig innhold. Les kommunens svar lenger ned.
Turte ikke si det
Benjamin sier at han ikke turte å fortelle moren om at han ikke hadde det noe bra.
– Jeg var redd for å innrømme at jeg hadde et problem med skjerm fordi jeg var redd for å miste skjermtiden min, forteller han.
Nå er Benjamin også bekymret for lillebroren.
– Jeg er veldig bekymret for lillebror Magnus og, for at han skal bli like skjermavhengig som meg. Det har jeg virkelig ikke lyst til.
– Ikke kontroll
I januar 2023 startet bekymrede foreldre et opprop for mindre skjermbruk i barneskolen. Oppropet har i skrivende stund nesten 23.000 følgere.
Bjørnstad understreker at hun ikke er imot all skjerm på skolen, men at hun har blitt skremt av hvor mye innhold elevene har hatt tilgang på gjennom skole-iPaden.
En undersøkelse fra i fjor viste at foreldre fikk opp pornografisk innhold på fire av ti skolenettbrett. Flere skoler tok grep.
Bjørnstad mener fortsatt at skolene har altfor lite kontroll på innholdet.
– De sperrer kanskje en side, men så finner barna alltid en vei rundt til en annen, mener hun.
Moren synes ikke at barna trenger egen iPad på barneskolen.
– Barna blir svært dårlige til å skrive for hånd, når de bruker iPad for å lære og skrive. Hvorfor kan de ikke få en vanlig PC istedenfor iPad? Da lærer de i hvert fall å skrive på et tastatur.
Nå vurderer Bjørnstad å søke yngstesønnen, Magnus, inn på steinerskolen.
– Jeg er ikke en sånn typisk «steinerperson». Jeg vil egentlig at han skal gå på skole i nærmiljøet, men jeg syns det har vært så ille med iPad i skolen.
– Er ekstra sårbare
Familien får støtte av hjerneforsker Marte Roa Sivertsen.
– Benjamins historie rimer med det vi vet fra forskningen. Det er ulikt hvor lett vi blir avhengige av ting, og barn med ADHD har en større sårbarhet enn andre.
Hun forklarer at man ikke vet hvor mange barn som sliter med skjermavhengighet. Det er ikke skjermen i seg selv som er problemet, men at mye av innholdet som tilbys gjennom skjermen kan trigge avhengighet.
– Fra et nevrovitenskapelig perspektiv, så er mye av innholdet designet for å kapre motivasjonssystemet. Oppmerksomheten vår elsker kjappe skifter og når det oppstår noe nytt. Det trumfer alt som går sakte, forklarer hun.
– Litt for naiv
Kunnskapen om hvordan belønningssenteret i hjernen fungerer brukes aktivt av de som lager innholdet til skjermene, forklarer Sivertsen.
– Barn og unge er ekstra sårbare fordi de har et mye mer aktivt belønningssystem. Det betyr at dopaminet som skilles ut har en sterkere effekt hos barn enn hos voksne. De får rett og slett en sterkere opptur eller rusfølelse.
Sivertsen mener man har hatt en litt for naiv innstilling til hva som er tilgjengelig på barnas skole-iPad.
– Det å kunne holde fokus og ikke la seg distrahere av spillapper eller andre nettsider du kan oppsøke inne på iPaden eller en PC, stiller krav til hjernefunksjoner som ikke er modne før du er 20 år.
– Vi stiller altfor store krav til barna våre hvis vi forventer at de ikke skal falle for fristelsene som er tilgjengelig.
Får nye systemer
TV 2 har forelagt kritikken fra familien overfor både barne- og ungdomsskolen som Benjamin har gått på. Begge viser til Kongsberg kommune.
Tone Risvoll Kvernes, som er kommunalsjef for oppvekst, sier hun ikke kan kommentere saker knyttet til enkeltelever. Hun svarer derfor generelt om hvordan kommunen jobber for å beskytte elever mot skadelig innhold på nett.
Hun forteller at skolene har rutiner for at nettsider med uønsket innhold sperres for elever. Dette skjer i samarbeid med IKT-selskapet Kongsbergregionen IKT, som jevnlig mottar anbefalinger fra Kripos.
Nå jobber selskapet med å få på plass nye systemer og løsninger, som vil fungere fra skolestart 2025/2026, ifølge Kvernes.
– Systemene vil stoppe uønsket innhold i langt større grad enn i dag, sier hun.
– Er skjermbevisste
Kvernes fastholder at både Læreplanverket og kompetansemål sier at elever skal jobbe digitalt og på papir.
– Lærere, som den profesjonelle i klasserommet, vurderer når det er fornuftig å jobbe på papir og i fysiske bøker, og når det er fornuftig å arbeide digitalt ut ifra kompetansemålene i læreplanverket, sier hun.
I tillegg tas skjermbruk opp på foreldremøter på skolen.
– Skolene fokuserer på å være en skjermbevisste skoler, sier Kvernes.
Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag, sier hun er glad for at det har blitt et større engasjement blant foreldre knyttet til bruk av skjerm i skolen.
– Der vi tidligere var alene om å være kritiske til omfanget av innfasingen, som ikke var faglig eller pedagogisk styrt, så står vi ikke alene lenger. Den vinden har snudd.
Nyhuus poengterer at Lektorlaget ikke ønsker å være i ytterkantene på «ja» eller «nei» til iPad, men at læreren skal bestemme den hensiktsmessige bruken og velge mellom digitale og analoge verktøy.
Håper lillebror får det annerledes
Tilbake i Kongsberg parkerer mamma Mari Nilsen Bjørnstad utenfor Kongsberg Maritime. Her jobber Benjamin hver onsdag i IT-avdelingen, der han blant annet reparerer ødelagte PC-er og annen elektronikk.
– Jeg prøver å få noe godt ut av alle timene jeg har brukt på skjerm, sier han.
Benjamin får en smilende lillebror Magnus på fanget for en klem.
– Hvordan håper du skolehverdagen blir for lillebroren din?
– Jeg håper han lærer mer og fokuserer mer enn meg. Hvis han skal ha iPad, så håper jeg skolen blokker nettet utenfor, så han kun får tilgang til det som er relevant for undervisningen.
English (US)