Bendik (19) syklet til Afrika – derfor er noen mer eventyrlystne enn andre

24. august i år triller en ung syklist nok en gang nedover Ekebergbakken i Oslo.

Men denne gangen er det ikke Foss videregående skole nede i sentrum som er målet for Bendik Brunholm Fjordholm.

Det er derimot Tanger i Marokko, over 350 mil lenger sør.

Med sykkelen sin skulle han krysse det europeiske kontinentet og komme frem til Afrika.

Sykla til Afrika

Da NRK slår på tråden til den unge eventyreren har han landet trygt i Norge igjen, etter det han beskriver som en lang tur.

Inspirasjonen til turen fikk han av å møte på en annen syklist som skulle til Mongolia.

– Jeg ble litt inspirert av det, men måtte være litt original. Så da tenkte jeg at en litt tryggere versjon av det, er jo å sykle til Marokko.

– Da kan jeg jo også si at jeg har sykla til Afrika.

– Dårlig planlagt

Bendik forteller at turen egentlig var ganske dårlig planlagt.

Måneden før avreise begynte han å skjønne at det ble alvor av turen, som han hadde snakket om til både venner og familie.

Da gikk han til innkjøp av en sykkelveske, et telt og en sovepose.

Både foreldre og besteforeldre prøvde å snakke Bendik ut av prosjektet, men han var fast bestemt.

Han var også vant til å sykle til skolen. Ellers hadde han lite erfaring med både langtur og teltovernatting.

Hare Krishna i Tyskland

I løpet av turen fikk Bendik hjelp av fremmede og ble kjent med nye folk. Som da han knakk framhjulet langt ute på landsbygda i Danmark.

– Fronthjulet knakk helt, så det gikk ikke an å trille sykkelen engang. Og jeg var helt «stuck» Nærmeste by var i hvert fall et par mil unna.

Et dansk par stoppet, og forbarmet seg over ham. Paret tok ham med på middag, hjalp han fikse sykkelen og lot han overnatte.

I Tyskland møtte han en Hare Krishna-munk på gata som fattet stor interesse for Bendik og turen hans. Munken ville gjerne verve ham til noe som for Bendik var litt uklart

– Da måtte jeg jo takke ja, og fikk bli med på masse seremonier og overnatte der og greier.

På tempelet fikk Bendik både mat i magen og et tak over hodet for natten.

– Ble du ... holdt jeg på å si ... Hare Krishna-inspirert selv?

– Nei. Det var veldig spennende, men det var ikke helt i min gate. Det skjønte jeg.

Han sier han ser på seg selv som et relativt åpent menneske.

– Jeg har alltid vært glad i å bli kjent med nye folk.

– Det var ikke utelukkende kilometerantallet som var viktig for meg. Det var jo egentlig det å erfare mennesker og kultur nedover Europa.

Turen tok til sammen 108 dager. Framme i Marokko var sykkelen ødelagt, og det siste stykket inn til Tanger måtte gå med buss.

Dette avgjør hvem som drar på eventyr

Bendik er hverken den eneste eller den mest ekstreme eventyreren.

I media flommer det over av mennesker som begir seg ut på ekstreme ferder.

Her er noen eksempler:

– Det er ikke alle som skal sette seg på sykkelen spontant og sykle til Afrika. Det kan være en katastrofe.

Det sier psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes.

Personligheten vår er ekstremt avgjørende for hvem som er eventyrlystne, forklarer hun.

De som drar ut på eventyr av den typen Bendik var på, er gjerne uredde og sikre på at de kommer til å mestre det.

Andre er igjen mer redde, og blir heller hjemme. Bang Nes viser også til forskjeller i hva slags opplevelser som gjør oss lykkelige.

Hun trekker frem to begreper fra antikken: Det hedoniske og det eudaimoniske.

– For noen handler lykke mer om behagsopplevelser. Det kan være å nyte livet, sitte på en strand og se på havet eller ta en iskald øl i sola, sier Bang Nes.

Dette er såkalte hedonisk lykke.

– Andres trekkes mot mestring og mening i livet og det å strekke seg mot noe. Det er liksom mer den meningslykken.

Dette er det man kaller eudaimonisk lykke.

Hva slags lykke vi søker, er tett knyttet til hva slags personlighet vi har, forklarer Bang Nes.

Arv fra savannen?

Bang Nes sier det at vi mennesker har så stort spenn i hvor eventyrlystne vi er, er helt naturlig.

– Variasjon er der fordi det har vært hensiktsmessig gjennom hele vår utviklingshistorie

De som har vært forsiktige og introverte har overlevd pester og kriger, fordi de holdt seg for seg selv, forklarer hun.

– Mens det er klart at vi ville jo ikke komme til månen, krysset Antarktis, eller funnet ut hvordan vi skal jakte på det store gnuen og få middag på bordet, hvis vi ikke også hadde noen som så muligheter.

Selv om man er av den mer trygghetssøkende typen, har alle godt av å kommes seg ut av komfortsonen. I hvert fall litt, mener Bang Nes.

– Det er så mye viktig som skjer på grensen av komfortsonen og litt utenfor den. Det å strekke seg, det har vi alle veldig godt av.

– Har alltid vært sånn

Bendik forteller at familien nå er glad for å ha ham hjemme igjen.

De var ikke like komfortable med at han skulle ut på tur.

– De prøvde først å avverge det, egentlig. Og så skjønte de at det var ikke noe håp for det, at jeg skulle på den reisen uansett.

Besteforeldre var litt mer bekymret, forteller han.

– De bare fortrengte det egentlig, helt fram til jeg dro.

På spørsmål om hva som gjør at han tar sjansen på å legge ut på en sånn tur, sier Bendik svarer Bendik at han alltid har vært en relativt åpen og spenningssøkende type

– Det har alltid vært sånn, på en måte. Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker og snakke med folk.