Bekymret for diagnoseboom blant barn og unge

– Vi ser med stor bekymring på at antallet utredninger og diagnoser har økt betydelig de siste årene, uten at vi helt vet hvorfor. Vi kan risikere å gi en diagnose som får store konsekvenser, der man først burde forsøkt andre tiltak. Dette tar veldig mye kapasitet fra helsetjenesten vår, som i verste fall går utover de som faktisk trenger det, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Han advarer mot at når man setter i gang behandling hvor det ikke er behov for det, så risikerer man jo også at den kan gjøre ting verre i et menneskes livsløp.

Foto: Frank Ertesvåg / VG

Men – det er et stort men, understreker Vestre og ser bort på regjeringspartner og partikamerat kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:

– Det er jo alltid sånn at det må være faglige vurderinger som ligger til grunn når en pasient blir henvist og vurdert. Og det er faglige vurderinger, ikke politiske vurderinger som skal bestemme her også. Men det er vårt ansvar å ta tak når vi ser at denne utviklingen akselererer uten at noen kan gi gode svar på hvorfor det er sånn, nyanserer Vestre.

Les også: – Medisineringen har sklidd ut

Han vil blant annet nå kartlegge det private markedet for ADHD-utredning.

Vestre vil også be Helsedirektoratet om å vurdere en revidering av nasjonal faglig retningslinje og behov for andre tiltak knyttet til problemstillinger ved mistanke om ADHD, diagnostisering, behandling og oppfølging.

– En oppdatert retningslinje vil gi bedre verktøy for personell i helse- og omsorgstjenesten i møte med barn og unge, sier Vestre.

Bred bekymring

Både klinikere og fagfolk er bekymret over utviklingen, ifølge helseministeren.

Sammen med kunnskapsminister og trebarnsmor Kari Nessa Nordtun (Ap) møter han VG utenfor Stortinget.

De er begge bekymret over diagnose-tallene. Og de ser foreldre som er bekymret over dette, som synes at det er merkelig at det nærmest har blitt «normalen» å utredes for en tilstand som gir en diagnose.

Ting som kanskje for en generasjon siden handlet om barn- og ungdomstid og adferd man vokste fra seg, som var en naturlig del av det å bli voksen.

– Dere vil stoppe opp og bremse diagnose-eksplosjonen blant barn og unge?

– Dette fører jo med seg en belastning for barn og foreldre som de må stå i. Men også lærere og skoleledere – med medisinering og tilrettelegging. Altså, det krever store ressurser å følge opp barnet når det først er satt en diagnose. Men spørsmålet er hvordan vi kom dit, sier Kari Nessa Nordtun.

Mer gutteskole?

Hun spør seg også om skolen kan innrette seg enda bedre, spesielt for de yngste og særlig guttene.

– Det er nok en del å hente ved å gå vekk fra den stillesittende, teoritunge og kjernefagtunge skolehverdagen hvor du blir inaktiv, sier hun og nevner øremerkede penger til praktisk utstyr og leker i skolen.

STILLESITTING: Mange flere elever trenger mer avveksling fra en stillesittende skolehverdag, mener kunnskapsministeren. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordtun viser til at de yngste barna i en klasse, og særlig de yngste guttene, har større mulighet for å få en ADHD-diagnose enn andre.

– Er det slik at skolen ikke klarer i tilstrekkelig grad å tilpasse opplæringen til de yngste barna? spør hun.

Kartlegginger viser at mange skoler mangler tilstrekkelig med leker.

– Når leken skal tilbake, da må de faktisk ha leker tilgjengelig, sier Nordtun som viser til øremerkede midler til leker neste år.

Fare for stempling?

– Er det ikke en fare for å stemple barn som overdiagnostiserte når dere går ut med denne bekymringen, Vestre?

– Det er derfor det er så viktig å understreke at det er faglige vurderinger som skal gjøres i en utredning og når en diagnose skal settes. Så må vi samtidig som ansvarlige politikere ta på alvor de tilbakemeldingene vi får fra mange av klinikerne. De er veldig bekymret for denne utviklingen, og mange foreldre er bekymret for dette. Dette er jo et tema i mange land, minner helseministeren om.

ADHD-MEDISIN: Eksempel på piller som brukes i norsk skole av en elev med ADHD-diagnose. Medisinen skal hjelpe eleven til å konsentrere seg bedre. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

– Når vi da ikke får gode forklaringer på hvorfor vi ser denne markante økningen, så mener vi det er behov for å ta grep. Og så må vi bare understreke igjen at de som trenger hjelp skal jo få hjelp. Men det vi risikerer hvis vi ender opp med at altfor mange henvises som egentlig trenger noe helt annet, så vil det kunne gå ut over de som faktisk trenger den hjelpen, understreker Jan Christian Vestre.

Nordtun sier Kunnskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid for å se på om det er ting i skolen som kan endres for å møte utviklingen.

Blant annet om ressurser til tilrettelegging i skolen i praksis er for avhengig av diagnoser og ikke det enkelte barns behov, slik opplæringsloven krever.

Folkehelseinstituttet peker i sin siste rapport om barn og unges psykiske helse fra 2025, at det ikke alltid er samsvar mellom ADHD-diagnose hos barn og den reelle tilstanden hos barnet.

«Selv om man i journaler ikke beskriver alle detaljer i den kliniske prosessen, ble det avdekket en mulighet for at barn har fått ADHD-diagnose uten reelt å ha tilstanden. I en annen studie så man på fylkesvise diagnosetall fra NPR (Norsk pasientregister) og geografiske variasjoner i symptomer hentet fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, og fant at variasjon i diagnoser var større enn variasjon i målte ADHD-symptomnivåer.»

Begge disse undersøkelsene viser et behov for mer kunnskap om grunnlaget for ADHD-diagnoser i norske klinikker; både når det gjelder om og hvordan retningslinjen for utredning av ADHD brukes, men også kompetanse, tilgjengelighet og ressurser i helsetjenestene rundt om i landet, skriver FHI.