Bekymret for barna: – Folk forstår ikke hvor ille det er

1 week ago 15

– Hver eneste dag leser jeg en ny, forferdelig historie. Vi kan ikke ha det sånn. Dette gjelder ungene våre, sier Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson for SV.

Mandag fortalte TV 2 om trippelkrisen i norske barnehager. Ingen andre yrker har høyere sykefravær. Mange ansatte har sluttet i yrket. I tillegg har det vært en kraftig nedgang i søkere til utdanningen.

Det gjør Wold svært bekymret.

– Foreldre må kunne stole på at barna har det trygt og godt når de leverer i barnehagen, men slik er det ikke i dag. Jeg tror ikke folk forstår hvor ille det er noen steder.

– Forferdelig

Bemanningsnormen fastsetter en nedre grense for hvor mange barn én ansatt kan ha ansvar for. Bare to av ti barnehager klarer å oppfylle kravet i mer enn fire-fem timer i løpet av dag, ifølge Utdanningsforbundet.

– Det er ikke arbeidsoppgavene som gir slitasjen. Det er den lave bemanningen, som gir en forferdelig arbeidssituasjon over tid, sier Wold.

Det fikk Ina Fischer (45) til å bytte yrke og Nova Andrea Johansen (22) til å gi opp yrkesdrømmen.

Wold mener tiden er overmoden for at politikerne går sammen og sikrer bedre bemanning i barnehagene.

– Vi er nødt til å slå på stortromma. Vi må snu den nedadgående spiralen, sikre flere ansatte og en situasjon som gjør at de ansatte blir i yrket, sier hun.

Derfor ble også torsdag en mørk dag for partiet.

– En skandale

Torsdag sikret regjeringen flertall for en ny barnehagelov – uten å gå inn for økt bemanning.

Prislappen på 12 milliarder er for dyr, sa Arbeiderpartiet til NTB tidligere i oktober.

Både SV, Rødt og MDG trakk seg fra forhandlingene fordi de ikke fikk gjennomslag.

Partiene kritiserer regjeringen kraftig og aksjonsgruppa Foreldreopprøret steiler.

– Det er en skandale. Vi står sammen med barna, foreldre og ansatte i hele Norge. Barnehageforliket holder ikke. Nå må Kari Nessa Nordtun på banen. sier Ronny Myrene, som er styreleder i gruppa til TV 2.

Barnehageforliket:

Regulere driftstilskuddene:

Partiene er enige om at driftstilskudd til private barnehager skal reguleres i barnehageloven, og skal ta utgangspunkt i nasjonale regler for beregning av grunntilskudd med utgangspunkt i kommunens kostnader til barnehagedrift. Kommunen skal også kunne gi lokale tilleggstilskudd.

Definisjon av ideelle barnehager:

Partiene er enige om å lovfeste en definisjon for hva som utgjør en «ideell barnehage», med utgangspunkt i at ideell barnehagedrift betyr at barnehagen ikke har erverv som formål og reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedrift.

Partiene er enige om at en god definisjon av ideelle barnehager må være tydelig avgrenset og at det bør vurderes om det kan være behov for ytterligere krav for å sikre dette, og er enige om å foreslå følgende i behandlingen av lovforslaget:

Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å stille ytterligere krav til definisjonen av ideelle barnehager for at den skal virke etter intensjonen, herunder om det må stilles krav til andre ledd i organisasjonen hvis en ideell barnehage er del av et konsern eller eierstruktur.

Pensjon:

Partiene er enige om at innretning av tilskudd til pensjon skal være del av lovforslaget som legges fram for Stortinget. Forslaget som legges fram må være godt forankret hos partene for å legge til rette for godt samarbeid om beregning av tilskudd og lavere konfliktnivå rundt tilskudd til pensjon.

Partiene ber Kunnskapsdepartementet ha dialog med PBL, KS og de ansattes organisasjoner om grunnlaget bak modellene mens disse er på høring.

Barnehageopptak:

Partiene er enige om å videreføre dagens regler om at kommunen som barnehagemyndighet skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der foreldres ønsker og behov tillegges stor vekt ved selve opptaket. Partiene ber departementet komme tilbake til hvordan kommunen kan ta ytterligere hensyn til barn med særskilte behov ved opptak, i tråd med felles innspill fra KS og PBL.

Dimensjonering av barnehagetilbudet:

Partiene er enige om at det skal omtales i lovproposisjonen at kommunen i samarbeid med de private barnehagene skal dimensjonere kapasiteten i det samlede barnehagetilbudet, og at det skal tas hensyn til ulike familiers behov, ønske om å opprettholde en barnehagestruktur for både sentrale og mindre sentrale områder, og nødvendigheten av forutsigbarhet for barnehagene og familiene.

Kommuneplanens samfunnsdel, barnehagebehovsplaner og økonomiplaner behandles i demokratiske prosesser, og de private barnehagene bør delta aktivt i prosessene rundt overordnet styring, dimensjonering og budsjettering av sektoren på kommunenivå.

Partiene er enige om at private barnehager skal rapportere til kommunen om planlagte endringer i kapasitet.

Krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling:

Partiene er enige om at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. Partiene er enige om at det skal presiseres at denne bestemmelsen også stiller krav til kostnadens omfang.

Bestemmelsen skal ikke være en hjemmel for å overprøve barnehagens pedagogiske vurderinger eller valg og skal ikke ramme kostnader som bidrar til kvalitet i barnehagen og som derfor kommer barna i barnehagen til gode. Slike kostnader vil være i samsvar med lovens formål.

Det skal være rom for at barnehager prioritere ulikt, men myndighetene skal kun gripe inn i tilfeller der det er grunn til mistanke om misbruk av midler.

Godkjenning av nye barnehager:

Partiene er enige om å innføre en ordning med etableringsgodkjenning for nye private barnehager.

Det vil gi et enklere og mer forutsigbart system for både private barnehager og kommunen, fordi det fjerner behovet for at private barnehager søker om forhåndstilsagn om tilskudd før søknad om godkjenning av barnehagedrift.

– Skattekutt, ny motorvei eller barna våre?

Hege Bae Nyholt har jobbet 17 år i barnehage, men er i permisjon for å sitte på Stortinget for partiet Rødt.

– Denne barnehagekrisen er så stor og alvorlig at det er nasjonalt ansvar. Det regjeringen driver med nå er ansvarsfraskrivelse, smeller Nyholt.

Hun viser til regjeringens uttalelse om at det er kommunene som har ansvaret for å sikre et godt barnehagetilbud.

– Det er illusorisk å tro at kommunene skal velge å prioritere bemanning når de allerede sliter med å ha penger til det som er lovpålagt, sier hun.

Regjeringen er tydelig på at de ikke vil øke bemanningsnormen.

– Det vil koste mange milliarder å bemanne opp. Dette er penger regjeringen sier at de ikke har?

– Skal vi prioritere barnehage, skattekutt til de som har mest eller en ny motorvei? For meg er det opplagt at vi skal satse på barna våre, kontrer Nyholt.

– For passivt

Wold er også kritisk til at regjeringen skyver ansvaret over på kommunene uten å bevilge mer penger.

– Det blir for passivt av regjeringen, når vi vet at mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, sier hun.

Rødt har satt av 900 millioner kroner til én ekstra pedagog eller fagarbeider i alle barnehager med mer enn 50 barn i sitt alternative budsjett.

SV har satt av 1,2 milliarder til barnehagene i sitt.

– Hvor tar dere de pengene fra?

– Vi har levert et helhetlig budsjett som går i balanse, som tar vare på de yngste, og der de rikeste må bidra mer, sier Wold.

Avviser kritikken

TV 2 har forelagt kritikken fra Rødt og SV for Kunnskapsdepartementet.

– Regjeringen prioriterer barnehage, og jeg kan forsikre om at vi jobber hardt fra vår kant for å stabilisere situasjonen, sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).

Regjeringen vil gi de 14 største kommunene 205 millioner kroner for å øke bemanningen i levekårsutsatte områder.

I tillegg skal 250 millioner kroner i kommunenes frie inntekter for neste år gå til bemanning i barnehagene.

Skaar mener penger ikke løser bemanningsutfordringene alene.

– Noe av det viktigste for å beholde dyktige barnehageansatte, er å sørge for at de har det bra på jobb.

Hun gjentar at det er kommunene og de private barnehageeierne som har hovedansvaret for å sikre et godt arbeidsmiljø.

– Jeg vil understreke at det også er et eieransvar å sørge for at det er nok ansatte på jobb til enhver tid og at barnehageeiere oppfyller lovens krav om tilstrekkelig bemanning hver eneste dag.

På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke prioriterer å gi mer penger til barnehagene, viser Skaar til at også skole-, helse- og omsorgssektoren har utfordringer med bemanning.

– Vi må derfor tenke klokt rundt organisering av de ressursene vi har.

– Må se på andre grep

Regjeringen får støtte av Høyre, som heller ikke mener økt grunnbemanning er hele løsningen.

– Jeg tror vi politikere skal være ærlige på at det ikke finnes en enkel løsning på dette. Det er summen av flere tiltak over tid som vil måtte til for å løse situasjonen, sier Kari-Anne Jønnes, barnehagepolitisk talsperson.