13 hours ago
12
Det er nå seks dager siden Pave Frans gikk bort, 88 år gammel.
De siste tre dagene har 250.000 mennesker besøkt Peterskirken i Vatikanet for å ta et siste farvel med den avdøde paven.
Lørdag klokken 10 avholdes begravelsen på St. Petersplassen, med statsledere og representanter fra hele verden til stede.
Du kan følge pavens begravelse direkte på TV 2 Nyheter eller på Play fra klokka 09.30.
Blant gjestene er det norske kronprinsparet og utenriksminister Espen Barth Eide.
– I tillegg til alle de som Pave Frans, på en måte, har hjulpet hele verden til å se litt tydeligere, sier Pål Bratbak, sogneprest ved den katolske kirken i Stavanger.
En ny type pavebegravelse
– I utgangspunktet er det en helt vanlig katolsk begravelse hvor vi ber for ham, bare med litt flere gjester, sier Bratbak.
Selve seremonien er ventet å vare i rundt to timer, og følger en detaljert protokoll nedfelt i dokumentet «Universi Dominici Gregis», som ble utarbeidet av pave Johannes Paul II i 1996.
Begravelsen vil bli holdt ute på Petersplassen for å gi plass til den store folkemengden.
I følge The Guardian er det ventet å komme mellom 200.000 og 500.000 mennesker fra hele verden.
Etter lesninger og preken, ledes seremonien av kardinal Giovanni Battista Re, som er dekan for kardinalkollegiet.
Pave Frans ønsket seg en enkel begravelse og har derfor endret mange av de tradisjonelle ritualene for paver.
– Han ba blant annet om å bli gravlagt i en enkel trekiste, i motsetning til de tradisjonelle trekistene av sypress, bly og eik, sier Bratbak og fortsetter:
– Paven vil bli gravlagt i jorden, og utenpå graven skal det kun stå «Franciscus». Det er også hans vilje.
Øker sikkerheten
Rundt 170 delegasjoner fra hele verden er ventet å delta i begravelsen, inkludert 50 statsledere og 10 monarker.
Kronprinsparet og utenriksminister Espen Barth Eide representerer Norge.
Blant de øvrige gjestene er USAs president Donald Trump, Frankrikes president Emmanuel Macron, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og Storbritannias statsminister Keir Starmer.
Det er også et stort fokus på sikkerhet under bisettelsen.
Ifølge The Guardian er over 2000 politifolk, inkludert skarpskyttere og antiterrorenheter, utplassert i Roma.
Luftrommet over byen er stengt og det brukes anti-drone-teknologi. Vatikanets egne sikkerhetsstyrker samarbeider også tett med italiensk politi.
Slik velges den nye paven:
To til tre uker etter begravelsen starter den hemmelige valgprosessen for å finne en etterfølger. Da samles alle kardinaler i Vatikanet for å begynne det pavelige konklavet.
Det er kun kardinaler under 80 år som har stemmerett.
Den katolske kirke har 252 kardinaler. 135 av dem er under 80 år gamle og har dermed stemmerett ved valget av ny pave.
Av de 135 er 108 utnevnt av pave Frans. I prinsippet kan alle menn som er døpt katolsk bli valgt som pave, men de aller fleste regner med at den nye paven blir valgt blant kardinalene.
Når valgprosessen starter låser kardinalene seg inne i det sixtinske kapell og er helt koblet fra nyhetsmedier og telefoner for å unngå enhver påvirkning utenfra.
Det gjennomføres flere stemmerunder helt til man sitter igjen med en kandidat som får minst to tredjedels flertall.
For hver gang en avstemning mislykkes brenner man stemmesedlene og det kommer svart røyk fra kapellet.
Når kardinalene til slutt har blitt enige, slippes hvit røyk som forteller verden at en ny pave er valgt.
Den nye paven blir bedt om å velge et navn og blir deretter introdusert på balkongen med utsikt over Petersplassen.
Kilde: Katolsk.no
Første på over hundre år
Pave Frans blir også den første paven på over hundre år som ikke begraves i Vatikanet.
Han skal i stedet begraves i Santa Maria Maggiore-basilikanen i Roma.
– Dette er en kirke han har vært veldig glad i, og som han har brukt mye som pave. Det var hit han kom klokken syv om morgenen dagen etter han ble valgt til pave for å be foran bildet av jomfru Maria, sier Bratbak.
Når seremonien er ferdig på Petersplassen vil folket gå samlet gjennom byen til basilikaen.
Her vil det stå flere hjemløse og flyktninger, som paven hadde kontakt med i hverdagen.
Det tror Bratbak var et strategisk valg av paven.
– Han hjalp de som falt litt utenfor i området, enten de var fattige, hjemløse eller prostituerte.
– Mange hundre tusen, hvis ikke millioner, vil i løpet av de neste årene besøke hans grav ved denne kirken. Så ved å la graven være her, så tvinger han oss til å fortsatt rette blikket mot de fattige, sier Bratbak.
Etter begravelsen starter en ni dager lang offisiell sørgeperiode for paven, og to til tre uker etter det starter den hemmelige valgprosessen for å finne en etterfølger.
English (US)