«Bare ja er ja»-forkjempere banaliserer oss som er uenige

«Bare ja er ja»-forkjempere som Hadia Tajik (bildet) banaliserer oss som er uenige i en slik voldtektsbestemmelse, mener innleggsforfatteren. Foto: Lise Åserud, NTB

Moralisme, aktivisme og slagord trumfer velbegrunnede faglige råd i et spørsmål som kan få dramatiske konsekvenser, særlig for unge mennesker. Det gir grunn til bekymring.

«Så vanskelig å la være å voldta noen er det i grunnen ikke. De aller fleste klarer det», skriver Hadia Tajik, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, i Aftenposten 25. april. Slik banaliserer «bare ja er ja»-forkjempere oss som er uenige i en slik voldtektsbestemmelse.

Etter dagens bestemmelse kan seksuell omgang til tross for uttrykt motvilje ikke straffes som voldtekt der det ikke er brukt vold eller trusler og den andre er i stand til å motsette seg. De fleste er enige i at dette er en mangel, og i Tajiks ufravikelige premiss om at loven må slå fast at hver og én eier sin kropp og sine grenser. Spørsmålet er hvordan.

Et ungt par ligger og kliner. Hun vil mer, men er usikker på om han vil. Hun tar hånden ned i buksen hans og onanerer ham. For dette vil hun med regjeringens forslag til voldtektsbestemmelse kunne dømmes for voldtekt om han ikke sier ja eller på annen måte, for eksempel med lyder, og viser at han samtykker.

Hun bør ikke risikere voldtektsdom og langvarig fengselsstraff. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilke andre måter et «ja» kan uttrykkes på, som innebærer et samtykke. All sex skal være frivillig. Voldtektsbestemmelsen må likevel forholde seg til den reelle dynamikken i mange seksuelle situasjoner og ikke gjøre unge mennesker som kløner i sin seksuelle utprøving, til voldtektsforbrytere.

Hvis gutten sier nei eller på annet vis viser at han ikke vil gå lenger, og jenta likevel fortsetter, er situasjonen en annen. Da trosser hun et nei. Det bør straffes som voldtekt.

Straffelovrådet var enstemmig tydelig i innvendingene: Positivt samtykke er et lite hensiktsmessig rettskrav, som dessuten fratar én part begges gjensidige ansvar for å hindre ufrivillig sex. Innvendingene blir i lovforslaget tilsidesatt og i for liten grad drøftet. Hadde regjeringen bestemt seg før den ba om råd om bestemmelsens utforming? Det gir grunn til bekymring når moralisme, aktivisme og slagord trumfer velbegrunnede faglige råd i et spørsmål som kan få dramatiske konsekvenser særlig for unge mennesker.