«Bare ja er ja» er lett å forstå

De unge utforskende trenger en regel som er klar på at begge skal være med på det som skjer, skriver innleggsforfatterne. Foto: Halerngsak Mongkolsin, Shutterstock/NTB

Ikke alle evner å si nei eller yte motstand. Det er derfor «bare ja er ja» er nødvendig – for passivitetstilfellene.

Regjeringen har foreslått å ta inn et nytt ledd i straffelovens voldtektsbestemmelse med følgende ordlyd: «Den som har seksuell omgang med noen som hverken i ord eller handling har samtykket til det, kan straffes med fengsel i inntil seks år.»

Rådgiver i Tankesmien Agenda Andreas C. Halse har på debattplass i Aftenposten uttrykt bekymring. Han hevder at det snart ikke holder å lese loven: «Du må pløye deg gjennom side opp og ned for å vite om du er overgriper.»

Vi deler ikke Halses bekymring.

Folk flest forstår

Kravet om klar lovhjemmel før ileggelse av straff er et urokkelig prinsipp. Kravet innebærer at straffebestemmelser må utformes tilstrekkelig presist for at folk skal forstå hva som er rett og galt. I tillegg må domstolene ved tolkningen av straffebestemmelser påse at ingen dømmes utover de situasjoner som ordlyden i bestemmelse dekker. Dette ifølge Høyesterett (HR-2016-1458-A, avsnitt 8).

En samtykkelov må også tolkes i lys av øvrige rettskildefaktorer. Men det endelige tolkningsresultatet må ha tilstrekkelig forankring i selve lovteksten slik at hensynet til forutberegnelighet ivaretas. Et vilkår om seksuell omgang uten samtykke vil ikke by på større utfordringer enn det som gjelder for andre straffebud med krav om samtykke, for eksempel bestemmelsen som i dag kriminaliserer seksuell handling uten samtykke i straffelovens paragraf 297.

Folk flest har en rimelig dekkende forståelse av hva det å samtykke betyr. Man må ikke lese forarbeidene for å forstå. Dersom man misforstår kroppsspråk eller leser en situasjon feil, vil det ikke foreligge nødvendig skyld – og da kan man ikke straffes. Det er nemlig ikke mulig å dømme noen for grov uaktsom overtredelse av «bare ja er ja-bestemmelsen». Det kreves forsett: at man lar være å forsikre seg om en passiv part ønsker sex, og istedenfor bare fortsetter.

Historisk milepæl

Vi er ikke bekymret for at folk skal havne i retten for å ha misforstått kroppsspråk eller feiltolket andre signaler. Som Halse skriver: «Gjerningspersonen må forstå at det ikke foreligger samtykke – og likevel velge å gjennomføre samleie.» Det er helt riktig, da opptrer man forsettlig og kan straffes, dersom det kan bevises.

En samtykkebasert voldtektsbestemmelse skal selvsagt ikke gå på bekostning av borgernes rettssikkerhet. Hverken uskyldspresumsjon, retten til forsvarer, til å forholde seg taus, det strenge beviskravet eller andre rettssikkerhetsgarantier utfordres med samtykkelov.

De unge utforskende trenger en regel som er klar på at begge skal være med på det som skjer. En lovendring som bare innebærer «nei er nei», vil underbygge en holdning om at man kan holde det gående helt til det blir sagt nei. Ikke alle evner å si nei eller yte motstand. Det er derfor «bare ja er ja» er nødvendig – for passivitetstilfellene.

Lovforslaget som både innbefatter «bare ja er ja» og «nei er nei», er en historisk milepæl og vil klart innfri våre internasjonale forpliktelser. Vi forventer at Stortinget nå vedtar at seksuell omgang uten samtykke defineres som voldtekt.