Ballrom, softis og mega-nettbrett for statlig ansatte

– Bak her har vi et ballbinge-møterom, sier en engasjert Rudi Olsen til NRK.

Lederen av Nav Narvik trør ned i plastballer, akkurat sånne som du finner i et hvilket som helst lekerom for små barn.

– Vi tror det er bare oss og Google som har det, legger han til.

Gamingrom, softismaskin og dart er nemlig en del av regjeringens pilotprosjekt «Statens hus».

Dette skal blant annet bidra til økt rekruttering og styrking av kompetanse.

Mange snakker aldri sammen

De siste fire årene har Narvik vært med på regjeringens prosjekt Statens hus.

Sammen med kommunene Stad, Orkland og Lyngdal fikk de i oppdrag å styrke samarbeidet mellom ulike statlige etater.

I august åpnet Narvik dørene til deres løsning på prosjektet; et unikt kontorlandskap.

– Jeg har til gode å se at folk slenger seg i lekeapparatene og ikke jobber. De har mulighetene til det, men de jobber, forteller Olsen.

Han får støtte av kommunalsjef Lars Norman Andersen.

– Tanken er å skape en arena der statlige etater kan møtes på tvers. I Narvik har vi omtrent 20 av dem, med ulike adresser i Narvik.

Mange av disse snakker aldri sammen, men nå kan alle med jobb i staten altså møtes i det spreke kontorlandskapet.

– De som har vært innom kontoret synes det er utrolig spennende. Et kreativt miljø. Vi håper de som har positive tanker om dette prosjektet får brukt det.

Men ikke alle har like stor tro på at løsninger som simulator-pause og softis-lunsj gir masse fordeler.

– Fremmer ikke mer kreativitet

Donatella De Paoli har forsket mye på kreative arbeidslokaler. Hun har skrevet flere artikler om tematikken, og underviser om kontorlandskap som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Hun forteller at trenden kommer fra Silicon Valley og andre kreative miljøer, som ønsket å tilrettelegge for at unge mennesker ville bo på jobben.

– Narvik er en del av en internasjonal trend og hype kan du si.

– Gjør disse kontorlandskapene oss mer kreative?

– Det er ikke noe belegg for at dette fremmer mer kreativitet og innovasjon.

Førsteamanuensen tror mange arbeidsgivere ukritisk følger råd fra interiørarkitekter og konsulenter. Hun mistenker at de ikke leser noe særlig forsking.

– Det er ikke bare snakk om pengebruken. Det er også synd at de misbruker sjansen til å lage noe bra.

– Bør evaluere om det var meningsfylt

Jan Ketil Arnulf sier tiltak som har en miljøskapende hyggeeffekt i utgangspunktet er en god ting.

Han er professor ved Handelshøgskolen BI, på Institutt for ledelse og organisasjon.

Hvis medarbeidere har ønsket det, kan slike spesialrom være bedre enn andre miljøfremmende tiltak, tror han.

– Men eksperimentering med dette kan fort bli mer eksotisk enn meningsfylt. I ettertid bør de evaluere om det faktisk var meningsfylt.

Professoren anbefaler derfor arbeidsgivere som er ute etter en spesiell effekt, heller å kurse de ansatte i akkurat de ferdighetene med et pedagogisk opplegg, enn å håpe at spesielle rom gir dem det.

Ikke uventet med kritikk

Den etter hvert mye omtalte kritikeren av byråkrater og politikere, Are Søberg, også kjent som «Sløseriombudsmannen», har også omtalt det han kaller et «lekeland-kontor».

Kommunalsjef Andersen erkjenner at det er kritiske røster der ute.

– Det er ingen som ikke har en mening. Enten synes man det er utrolig spennende, eller så synes man det er utrolig tåpelig.

Rudi Olsen forstår også at det kommer kritikk.

– Det var ikke uventet. Men jeg tror de offentlige ansatte må satses på. Dette var prosjektmidler som måtte brukes på dette, sier han og legger til at det ikke har gått utover barnehageplasser og lignende.

Han mener kontorlandskapet gir en rekke fordeler.

– Jeg kjenner energi og glede av å jobbe her. Det ser jeg at de andre som jobber her også kjenner på.

Fargene og det kreative i kontorlandskapet tar de ansatte med seg inn i arbeidet, mener han.

– Det gjør at vi i Narvik fremstår som fremoverlente. Vi tør å tenke utenfor boksen.