Både Norge og Sverige sender ut krisebrosjyrer til befolkningen. Men budskapet er svært ulikt.

Alle husstander i Norge og Sverige får i høst brosjyrer med informasjon om hvordan man kan forberede seg på krise og krig. Der vi på forsiden får servert müsli og tørkede erter, ser svenskene soldater, kampfly og krigsskip.

En alvorlig sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin under lanseringen av Sveriges nye beredskapspamflett tidligere i høst. Foto: Claudio Bresciani / AP / NTB

Allerede før innholdsfortegnelsen, møter leseren dette budskapet:

«Blir vi angrepet, må alle hjelpe til med å forsvare Sveriges selvstendighet og vårt demokrati.»

Denne uken begynte svenske myndigheter å sende ut 5,5 millioner beredskapsbrosjyrer.

Der får svenskene vite hvordan de skal forberede seg, og hva de skal gjøre i krise og krig.

Budskapene i brosjyren er vanskelige å misforstå:

• «Om Sverige blir angrepet, kommer vi aldri til å gi opp. Alle opplysninger om at motstanden skal opphøre vil være falske».
• «Vi kan ikke ta vår frihet for gitt. Og vi må ha vilje og mot til å forsvare vårt åpne samfunn, selv om det betyr ofre».

Under presentasjonen av den oppdaterte brosjyren i oktober, sa den svenske sivilforsvarsministeren Carl Oskar Bohlin at det var nødvendig å sørge for at informasjonen husholdningene fikk samsvarte med samtiden.

For på de seks årene siden sist Myndigheten for samhällskydd och beredskap (MSB) ga ut den forrige brosjyren, har landskapet endret seg fundamentalt:

Russland har invadert Ukraina. Sverige er blitt medlem av Nato.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Her drikker folk kaffe i en kaffebar som har mistet strømmen etter et russisk angrep mot Kyiv i sommer. Foto: Alex Babenko / AP / NTB

Ingen forventninger om kampvilje i norsk brosjyre

Her hjemme har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommet med skjerpede råd for beredskap i krise og krig.

I brosjyren som ble sendt ut i oktober, får ikke nordmenn lenger råd om hvordan de skal klare seg selv i tre dager, men én uke.

Men brosjyren vi har fått er om lag halvparten så lang som den svenske, og gir betraktelig færre råd og scenarioer vi bør forberede oss på.

Forventninger om folks kamp for landets selvstendighet, frihet og demokrati ved et væpnet angrep er ikke nevnt.

Krigstyper og soldater finner du ikke i DSBs råd om egenberedskap. I den svenske varianten er det annerledes.

Utredningsleder i DSB, Tore Kamfjord, sier at svenskene i langt større grad ser rådene i sammenheng med krig, Nato og totalforsvartotalforsvarSummen av sivile og militære ressurser for å forsvare et landet. Forsvaret er eksempevis avhengig av sivil infrastruktur, som veier og strømsforsyning., både i ord- og bildebruk.

«En usikker verden krever beredskap»

Slik lyder overskriften på den aller første siden etter innholdsfortegnelsen av den svenske brosjyren, før det fortsetter:

– Den militære trusselen mot Sverige har økt og vi må være beredte på det verste – et væpnet angrep.

Krigen i Europa er det klare bakteppet for den svenske brosjyren. Ordet «krig» nevnes hele 29 ganger.

Til sammenligning dukker ordet opp i den norske brosjyren fem ganger, tre av gangene omtalt som «krigshandlinger».|

Det er etter at DSB tok språklige grep i de nye beredskapsrådene for å understreke et større alvor. I forrige brosjyre brukte de ordet «krigshandlinger» kun én gang.

Ved siden av krigspersonell- og maskiner ses en voksen og to barn. Til forskjell fra vår brosjyre, inneholder den svenske tips om hvordan man kan prate med barn om krise og krig. Foto: Claudio Bresciani / AP / NTB

Mener DSB-budskapene egner seg best i Norge

Selv om det er mange likheter mellom Norge og Sverige, er det ikke gitt at samme virkemidlene fungerer begge steder, påpeker Kamfjord.

– Det er innpakningen som er den store forskjellen. Og det er viktig å understreke at hovedbudskapene hos begge er konkrete råd om egenberedskap, sier han.

– Vi bruker lite plass på hvorfor, og går raskt over til hvordan. Det egner seg best i Norge, sier Kamfjord om brosjyren som innledes slik:

«Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?»

Kamfjord sier at rådene deres ikke bare handler om å forberede seg på krig, men også andre scenarioer.

– Det er viktigere å snakke om konsekvenser enn årsaker. Om strømbrudd skyldes uvær, sabotasje, ulykke eller krig er ikke det viktigste.

I en undersøkelse nylig gjennomført for DSB svarer 86 prosent at de er klar over anbefalingen om at man være forberedt på å klare seg uten strøm, internett og mobilnett i én uke. Det er fire prosentpoeng flere enn i tilsvarende periode i fjor.

– Flere og flere blir opptatt av sin egenberedskap. Folk ser hva som skjer i verden, og vi gir verktøy for at de skal kunne agere på det, sier Kamfjord.

Professor tror Norge vil gå i svensk retning

Ole Andreas Engen er professor i samfunnssikkerhet ved UiS. Han mener det er historiske, politiske og kulturelle årsaker til at svenskene bruker en annen ordlyd i sitt budskap.

Egen peker på at Sverige har hatt et mer utviklet konsept for totalforsvar, som inkluderer både militære og sivile komponenter.

– I Sverige spiller MSB en mer sentral rolle i koordineringen av samfunnssikkerhetsarbeidet. Norge har et mer desentralisert system, med ansvar fordelt på ulike departementer og etater, som for eksempel DSB.

Han tror likevel dette kan komme til å endre seg.

–Det kommer en stortingsmelding om beredskap i Norge. Det er all grunn til å tro at den går i retning av svensk måte å tenke på, mindre beredskap, mer «forsvar» = totalberedskap.