At sykehusbygging henger sammen med drift, skygger over om ledelsen i Helse Stavanger er god nok

KOMMENTAR: At sykehusbygging henger sammen med drift, skygger over om ledelsen i Helse Stavanger er god nok.

Styret i Helse Stavanger ga mandag SUS-direktør Helle Schøyen grønt lys til å gå videre med drastiske tiltak for å håndtere bemanningssituasjonen Foto: Fredrik Refvem

Temperaturen var tidvis høy og meningene mange da styret diskuterte forslagene til umiddelbare tiltak for å bedre økonomien ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), kunne vi lese i Aftenbladet mandag.

Helse Stavanger og SUS er i det enhver vanlig bedrift ville kalt en skikkelig krise.

Renter og avdrag

Den økonomiske langtidsplanen for 2026–2030 for Helse Stavanger viser at det ventes et underskudd på 442 millioner neste år. I 2027 er det ventet å bli enda verre, og utsiktene for de neste årene er heller ikke mye bedre.

Den totale kostnaden for Nye SUS er nå på 12,873 milliarder kroner.

Da Helse Stavanger flyttet inn i den første halvparten av det nye sykehuset på Ullandhaug 16. november, begynte også renter og avdrag å løpe. De må nemlig låne penger av staten for å bygge sykehus, for så å betale dette tilbake gjennom både renter og avdrag, til staten.

Budsjetterte rentekostnader for 2026 er 484 millioner kroner, avdrag 215 millioner kroner. De totale tildelingene fra Helse Vest til Helse Stavanger er på 10,2 milliarder kroner, der mesteparten er lønnskostnader.

Helse Stavanger har også utfordringer med å nå resultatet det har budsjettert med i år, noe som kan stanse oppstarten av byggetrinn 2 på det nye sykehuset.

I mellomtiden vil det i tillegg være løpende kostnader for å drive med for eksempel rengjøring og vedlikehold på to sykehus. Og nye investeringer i byggetrinn 2 vil påføre Helse Stavanger enda mer lån, med påfølgende renter og avdrag.

Ansettelsesstopp

Hva skal det så kuttes i?

Jo, da innføres det ansettelsesstopp. Styret i Helse Stavanger ga mandag SUS-direktør Helle Schøyen grønt lys til å gå videre med drastiske tiltak for å håndtere bemanningssituasjonen, med seks mot fire stemmer. De fire som stemte mot var alle ansattrepresentanter.

Schøyen medgikk at en ansettelsesstopp gikk på tvers med SUS sitt eget mål om å «beholde og rekruttere», men at «alvoret i den økonomiske utviklingen tilsier at vi trenger tiltak som virker raskt».

Dette er kanskje en grei kortsiktig løsning. Men for et sykehus som allerede sliter med å få tak i de fagfolkene de trenger, er dette en dårlig langsiktig løsning. Og risikoen øker for at de som allerede er ansatt på sykehuset, blir utsatt for et altfor stort arbeidspress. Da er faren stor for at de søker seg over til det private eller et sted utenfor helsesektoren.

Og da får vi enda en forsterkning av et todelt helsevesen.

Ola Kvaløy, styremedlem og professor i samfunnsøkonomi, beskrev en ansettelsesstopp som «panisk, og framstår langt på vei som en innrømmelse av dårlig styring».

Han la til at ledelsen med dette ikke tar tak i de underliggende problemene.

Underfinansierte

For det ligger et helt tydelig underliggende problem som en skygge over driften på SUS. Sykehusene er underfinansierte. Og når de er underfinansierte, klarer de i alle fall ikke å ta på seg kostnaden med å bygge et nytt sykehus.

At de må låne penger fra staten, for så å betale staten tilbake med både renter og avdrag, gjør at totalen alltid vil gå i minus. Ekstrabevilgningene til sykehusene vil i Helse Stavangers tilfelle bare bety at de får litt mer penger fra staten til å betale tilbake penger til staten.

At Helse Stavanger ikke hadde råd til å bygge et stort nok sykehus, og foreløpig bare et halvt sykehus, fordi pengene ikke strakk til, ser vi følgene av allerede nå. Det tok ikke lang tid før de første pasientene havnet i korridorene, og før det ble snakk om å bygge om intensivrom fordi de er for små.

Å skille drift av sykehusene fra bygging av sykehus ville vært et enkelt og smart politisk grep for å løse dette.

God nok organisering?

Å skille drift fra sykehusbygging ville også ha tydeliggjort hvordan driften av sykehuset egentlig er, og om ledelsen må ta på seg noe av skylden for den økonomiske situasjonen.

Det virker for eksempel som at ledelsen ikke har tatt innover seg hvor mange ekstra arbeidstimer det ville kreve å flytte til nytt sykehus. Til tross for at de burde hatt denne informasjonen fra andre sykehus som nylig har flyttet. Og til tross for at denne planleggingen startet i 2017.

Budsjettet forutsetter at sykehuset allerede i 2026 skal ha en gevinstrealisering på 250 millioner som følge av flyttingen til Ullandhaug. Tor Albert Ersdal, økonomidirektør på SUS, sa samtidig at den økonomiske gevinsten ved å flytte inn i et nytt sykehus er usikker.

Gitt erfaringer fra andre sykehus, kan det ta flere år før de positive effektene slår inn. Da er det vel ganske ambisiøst av SUS-ledelsen å tro at dette mirakuløst likevel skal skje på SUS, spesielt etter en ansettelsesstopp. Noe de fire ansattrepresentantene mener framstår «veldig demotiverende for de ansatte».

«Vi kan ikke stå inne for dette budsjettet. Risikoen er altfor høy, og som representanter for de ansatte vurderer vi det som helt urealistisk,» sa ansattrepresentant Mathias Hella.

Det er en sterk uttalelse.

Hvor er «mor»?

Lytter ledelsen nok til de som har skoene på?

Og hvor er Helse Stavangers «mor», Helse Vest, etter det dramatiske styremøtet? Helse Vest har så langt valgt å forholde seg helt tause om det som skjer i Helse Stavanger nå.

Når de sitter så stille, betyr det at ledelsen i Helse Vest ikke egentlig mener at ledelsen i Helse Stavanger driver sykehuset på en god nok måte?

En ting er sikkert, krisen i Helse Stavanger viser veldig godt at helseforetaksmodellen slik den er utformet i dag ikke virker. Og at det bare er politikerne på høyeste nivå som kan endre den. I mellomtiden får vi håpe at den ikke bryter ned hele det offentlige helsevesenet.