I et fritt demokrati må også kontroversielle meninger få komme til overflaten.
Publisert: 25.05.2025 22:00
«Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» Det sa den britiske forfatteren Evelyn Beatrice Hall. Jeg synes det er en god måte å forstå ytringsfrihet på.
Politiets oppgave er å beskytte alle lovlige ytringer, også de ytringene vi er sterkt uenige i, eller som vi kan oppleve som ubehagelige, sårende og krenkende.
Alle stemmer skal bli hørt
Som politimester i Øst politidistrikt er det min oppgave å sikre ytringsfriheten i praksis – også når det innebærer å beskytte ytringer mange av oss reagerer sterkt på. Samtidig har vi et tydelig ansvar for å beskytte enkeltpersoner og grupper mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet.
Det er en krevende balanse, men den er helt avgjørende i et åpent demokrati.
Ytringsfrihet er bærebjelken i et fritt, demokratisk land. Retten er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100 og gir alle borgere frihet til å uttrykke sine meninger uten frykt for represalier.
Ytringsfriheten skal sikre at alle stemmer kan bli hørt, og at ulike synspunkter kan brytes mot hverandre i en åpen og opplyst offentlig samtale. Dette får vi ikke til om vi møter kontroversielle ytringer med personangrep, sensur eller kansellering.
Når ytringer går for langt
Det er noen begrensninger i ytringsfriheten. Ytringer som truer eller håner enkeltpersoner på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion, kjønnsidentitet, funksjonsevne, eller som oppfordrer til vold, kan straffeforfølges.
Det er viktig at disse sakene meldes til politiet, slik at vi kan vurdere om det er et lovbrudd og eventuelt etterforske saken. Dette er særlig viktig fordi hatefulle ytringer i seg selv er en trussel mot ytringsfriheten. De kan gjøre at andre ikke våger å ytre seg.
For eksempel ble en mann dømt av Eidsivating lagmannsrett i 2023 for å ha uttalt at han ville «skyte og bombe de homofile», samt kommet med flere grove uttalelser om homofile. Straffen ble 30 dager betinget fengsel og en bot på 30.000 kroner.
I en annen sak dømte Søndre Østfold tingrett i 2024 en mann for å ha uttalt rasistiske kommentarer foran en 10 år gammel gutt. Mannen sa blant annet at han var «rasehater og ville ha alle svartinger ut av Norge», etterfulgt av «det må dere tåle, siden jeg måtte tåle bikkjer, unger og negere i dag».
Straffen ble 28 dager betinget fengsel og en bot på 45.000 kroner.
Når det gjelder ytringer mot institusjoner, offentlige myndigheter som politiet, organisasjoner eller religioner, er terskelen for hva som anses som straffbare ytringer, svært høy.
Noen ytringer er upassende, feilaktige eller sårende, men likevel ikke ulovlige.
Så, hva betyr det i praksis?
Personlig, som vanlig innbygger, synes jeg også det er ubehagelig å se at noen aktivt forsøker å krenke eller fornærme andres religion eller måte å leve livet sitt på.
Å se noen demonstrere ved å spytte på et regnbueflagg og rope skjellsord mot skeive, eller å brenne en koran i den hensikt å såre og provosere, gjør også meg opprørt og provosert. Men alternativet til å la også de ubehagelige ytringene slippe frem, er sensur. I et fritt demokrati må også kontroversielle meninger få komme til overflaten.
At noe ikke er ulovlig, er ikke det samme som at vi bare skal godta det. Måten vi kan håndtere krenkende, sårende og provoserende ytringer på, er å argumentere uten å bruke samme virkemidler eller forsøke å kansellere dem.
Symbolhandlinger og provokasjoner som i eksemplene over har til hensikt å polarisere og skape sterke følelser og motangrep. Om vi lar oss provosere, får meningsmotstandere som bruker provokasjon som virkemiddel, akkurat det de vil ha.
Den beste motstanden mot provokasjoner og hat er støtte, samhold og tydelige, saklige motstemmer. For ytringsfrihet handler ikke bare om retten til å snakke, men også om å skape rom for respektfull utveksling.