At hovedforklaringen på valget er økonomi, innebærer også noe positivt

Donald Trump (bildet) kommer til å prioritere milliardærene når han får makten, akkurat slik høyresiden her hjemme gjør, skriver Audun Lysbakken. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

At hovedforklaringen er økonomi, innebærer også noe positivt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Alle mulige teorier lanseres for å forklare hvordan Donald Trump kunne vinne det amerikanske valget. Handlet det først og fremst om innvandring? Er det unge menn som slår tilbake mot feminismen? Bryr ikke amerikanerne seg om demokratiet?

Innvandring var et viktig tema for republikanske velgere, og demokratiet er slitent over hele den vestlige verden. Likevel er det liten tvil om at det var noe annet som avgjorde presidentvalget. Sjelden har det udødelige utsagnet til Bill Clintons strateg ved 1992-valget, James Carville, vært mer riktig enn i år.

«It’s the economy, stupid», var Carvilles beskjed til valgmedarbeiderne da de utnyttet en nedtur i amerikansk økonomi til å beseire George Bush. I år har Donald Trump ustanselig gjentatt et enkelt spørsmål: Har du bedre råd enn for fire år siden?

Følt inflasjonen på kroppen

I valgdagsmålingen til CNN, NBC og ABC var det nesten tre ganger så mange som svarte «økonomien» som «innvandring» på spørsmål om hva som var den viktigste saken. Av dem igjen ville knusende 80 prosent stemme på Trump. Hos Fox News kom «økonomi og arbeidsplasser» ut som suverent størst.

Et annet tegn på at valget ble avgjort av økonomiske spørsmål, er økende støtte til Trump blant menn med afrikansk-amerikansk og latinamerikansk bakgrunn. De stemte neppe på Trump på grunn av de rasistiske under- og overtonene i hans valgkamp.

Det ser heller ikke ut til at republikanernes angrep på kvinners rettigheter har hindret Trump i å bli størst blant hvite kvinner med kort utdanning.

Enten vi liker det eller ikke: Republikanerne ser ut til å ha samlet bred oppslutning i arbeiderklassen. Det er et slående skille i klassespørsmål i valgdagsmålingene. Jo lavere utdanning, desto høyere støtte til Trump. Jo mer folk har følt inflasjonen på kroppen, desto høyere støtte til Trump.

Forklaring på politisk uro

Politisk debatt i vår tid preges av kulturkrigen, med høyrepopulistiske angrep på innvandring, likestilling, skeive og klimatiltak. Som forklaring på den store politiske uroen de siste årene er imidlertid økonomi viktigere.

Oppsvinget for populistiske bevegelser både til høyre og venstre kom for alvor i årene etter finanskrisen. Vi ser nå en bølge av gode valg for ytre høyre i kjølvannet av inflasjonen. Det er kulminasjonen på en flere tiår lang utvikling hvor markedsliberalisme og globalisering har rammet arbeiderklassen hardt, med fall i status, press på inntekt og økende ulikhet.

Det er god grunn til å anta at de kulturelle konfliktene hadde vært langt mindre polariserende dersom vi hadde hatt en økonomi som virket for alle.

Grad av interesse for politikk

Valgdagsmålingene er i tråd med et viktig funn fra de amerikanske valgforskerne Yanna Krupnikov og John Barry Ryan, som jeg skriver om i boken «I alle dager».

I stedet for de vanlige kategoriene i meningsmålinger grupperte forskerne respondentene inn etter grad av interesse for politikk.

Blant de lite politisk involverte svarte et overveldende flertall at de var mest opptatt av inflasjon og økte levekostnader. Dette gjaldt både demokratiske og republikanske velgere. Blant respondentene som sa de var svært interessert i politikk, var det omvendt: Høyt involverte demokrater brydde seg mest om kampen for demokratiet. Også engasjerte republikanere var mer opptatt av andre spørsmål enn økonomien.

Denne innsikten var det ikke mange spor av i valgkampen til Kamala Harris. Der ble det mobilisert mest på demokrati og abort, saker som appellerer sterkt til folk som allerede er engasjert. I tillegg reiste Harris rundt med republikaneren Liz Cheney, i et forsøk på å tiltrekke seg de få som kunne vippe mellom henne og Trump.

Hva kunne skjedd dersom Demokratene i stedet hadde forsøkt å mobilisere med en venstrepopulistisk offensiv mot Trump og hans milliardærvenner? Erfaringen fra USA bør være til ettertanke for sentrum-venstre i alle demokratiske land, også for regjeringspartiene i Norge. Det er ikke kampen om lillavelgerne som avgjør valg for tiden, men graden av mobilisering av dem som føler seg mest frakoblet politikken.

Innebærer også noe positivt

At høyresiden vinner terreng i arbeiderklassen, er naturligvis dårlig nytt for venstresiden. Men at hovedforklaringen er økonomi, innebærer også noe positivt.

Både i USA og i Norge viser alle målinger at arbeidsfolk står godt til venstre i spørsmål om fordeling, arbeidsliv og næringspolitikk. Trump kommer til å prioritere milliardærene når han får makten, akkurat slik høyresiden her hjemme gjør. Det kan sprenge høyresidens nye klassekoalisjon.