1 month ago
31
Det er et før og etter tiårsmarkeringen av 22. juli, mener AUF-lederen. Likevel blir vi aldri ferdige med dagen. Oppgjøret må tas gang på gang, sier hun.
Foto: Charlotte Førde SkomsøyPublisert: 22.07.2024 09:37 | Oppdatert: 22.07.2024 09:48
Det er fredag 19. juli 2024. AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem sitter på et møterom på Youngstorget og skriver tale med tale-teamet sitt.
Hun har kun en solfylt Oslo-helg til rådighet. Mandag tar hun spaserturen på drøye 300 meter fra Arbeiderparti-bygget til Regjeringskvartalet og minnesmerket for 22. juli-terroren for 13 år siden.
Der skal hun holde 22. juli-tale på vegne av AUF.
Hun har holdt en lignende tale i flere år, men Hoem stiller ikke til gjenvalg på landsmøtet i høst. Mandagens minnetale blir henne siste som leder.
Og i år er hun sintere enn hun har vært på mange år.
Foto: Charlotte Førde Skomsøy – Utviklingen går i så utrolig feil retning. Jeg har hørt ting som jeg i 2011 aldri hadde tenkt jeg skulle få høre – om muslimer, jøder og skeive. Jeg skulle ønske flere sto opp mot sånt, sier hun.
Budskapet hun har på vei ut av organisasjonen hun har vokst opp i, kunne ikke vært tydeligere:
Oppgjøret mot høyreekstreme krefter må fortsatt tas hver dag.
Oppgjøret som lot vente på seg
Hoem hadde vært leder av AUF i mindre enn et år da tiden var inne for tiårsmarkeringen for 22. juli-terroren. Da var den offentlige debatten for første gang preget av ønsket om et slikt oppgjør.
Når vi spør henne om å oppsummere tiden som leder, er det dette hun kommer inn på først.
– Hele AUF hadde brent inne med noe lenge. Oppgjøret var ikke tatt, det var stor berøringsangst, og vi sto alene i debatten etter 22. juli. Det hadde vi behov for å snakke om.
Rundt 22. juli 2021 ble Hoem kjent som lederen som frontet dette oppgjøret. Budskapet var: Vi må snakke om det som ligger bak terrorangrepet.
Det gikk ikke lenge før debattspaltene ble fylt med beklagelser og innrømmelser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby ga to løfter til AUF. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark sa uforbeholdent unnskyld til AUF.
Foto: Charlotte Førde Skomsøy / Aftenposten– Det betydde enormt mye. Det føltes som om hele Norge snakket om 22. juli.
Plutselig var ikke 22. juli lenger bare et angrep på Norge og demokratiet. Det var først og fremst et angrep på AUFs og Arbeiderpartiets politikk.
– Frem til da hadde reaksjonen på terroren vært kjærlighet og roser og løfter om aldri mer. Det er jo bra, men løftene betyr ingenting hvis vi ikke holder dem. Og da må vi ta samtalen og ta oppgjøret rundt hva som forårsaket 22. juli.
Terror og konspirasjonsteorier
Første gang Hoem skikkelig kjente på det manglende oppgjøret, var da daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) la ut det omstridte Facebook-innlegget der hun skrev «Ap mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
– Det var så nært en konspirasjonsteori à la det Breivik trodde på. Dette var det en offentlig politiker som sa.
Hun blir stille et øyeblikk før hun fortsetter:
– Da tenkte jeg og mange andre at vi må snakke om det. Vi må si ifra.
Det høyreekstreme terrorangrepet mot en moské i Bærum i 2019 satte også merker.
Hoem innrømmer at hun godtroende så for seg at rasismen, ekstremismen og hatet kom til å forsvinne etter 2011.
– Men siden har vi sett storming av Kongressen i USA og stadig flere autoritære ytre høyre-politikere som får komme i posisjon og frata minoriteter rettighetene deres.
Hjemmet på øya
Det er heldigvis ikke bare terrorangrepet og oppgjøret Hoem ser tilbake på når hun nå er ferdig, forsikrer hun.
Hun tenker også på den første sommerleiren tilbake på Utøya i 2015 og alle leirene som har kommet etter det.
Hun forteller om foredrag i Bakken, om fotballkamper og om panikken da noen hadde glemt Jens Stoltenbergs sengetøy da han besøkte øya for noen år siden.
– Youngstorget er kontorene våre, men det er Utøya som er hjemmet vårt, sier hun.
For Hoem vil det alltid være spesielt å komme tilbake der, og det er det også for dem som ikke opplevde terroren.
– Den yngste deltageren på sommerleir i år var ikke engang født 22. juli 2011.
Foto: Charlotte Førde Skomsøy / AftenpostenUtøya er ikke lenger bare et politisk verksted med leirbål, gitar og sosialdemokratiske røverhistorier. Det er også et sted for å ta oppgjøret som Hoem mener må tas hver eneste dag.
Det er episenteret for aktivismen som sier «aldri mer 22. juli».
– Vi blir aldri ferdige med 22. juli
Tilbake i sentrum bærer Regjeringskvartalet fortsatt preg av terroren for 13 år siden. Fredag formiddag er det allerede i ferd med å bli rigget til minneseremonien der Hoem skal holde tale.
Foto: Charlotte Førde Skomsøy Hun er helt klar på at det er et før og et etter 22. juli 2021 – et før og etter tiårsmarkeringen og debatten om oppgjøret. Debattklimaet er et annet nå.
Hun er samtidig like klar på at oppgjøret langt fra er over.
– Vi ser gutter som er født etter terrorangrepet, hylle Breivik og spre høyreekstremistisk hat. Da er vi langt fra ferdige med å ta et oppgjør. Mer arbeid gjenstår.
Hun sier den moderate høyresiden har et særlig ansvar for å si ifra hvis folk på ytre høyre bruker hatsk eller radikalt språk, og at hennes egne har et særlig ansvar hvis det for eksempel brukes antisemittistisk språk på hennes side.
– Det kan føles ut som om alle ordene om 22. juli er sagt. Men spørsmålet er hvilke man vil huske, og hvilke man vil leve etter, sier hun og understreker:
– Vi må gjenta de ordene gang på gang, og vi må etterleve ordene vi sier.
– Blir vi kanskje aldri ferdige med 22. juli?
– Det tror jeg ikke. Den dagen vi tenker det, lurer vi oss selv.
Sylvi Listhaug er i dag leder i Frp. Hun har fått muligheten til å kommentere utsagnene fra Hoem i denne saken. Hun ønsker ikke å uttale seg og viser til det som tidligere er blitt sagt i den offentlige debatten.
English (US)