Årets fredspris til japanske Nihon Hidankyo viser hvor viktig tidsvitnene er for å formidle krigens grusomheter

Historiene fra de opprinnelige tidsvitnene fra andre verdenskrig er så sterke at nye generasjoner kan overta som andre- og tredje generasjons tidsvitner. Dessverre produserer også verden stadig nye tidsvitner fra andre kriger og konflikter. Det ser vi bare i dette året.

Det er med stor glede vi i Aktive Fredsreiser markerer at Nobels fredspris tildeles den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo. Denne gruppen av overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, også kalt Hibakusha, får prisen for innsatsen for en atomvåpenfri verden. Og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.

Jeg viser til Nobelkomiteens begrunnelse, der det heter: Tidsvitnene har gjennom sine historier, sitt opplysningsarbeid basert på egne erfaringer og sine inntrengende advarsler mot spredning og bruk av kjernefysiske våpen bidratt til å skape og befeste en utbredt motstand mot atomvåpen over hele kloden. Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, tenke det utenkelige og ta inn over oss den ufattelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen.

For oss i Aktive Fredsreiser er det inspirerende at en bevegelse av engasjerte tidsvitner får Nobels fredspris. Vi har i vår virksomhet hatt tidsvitnene som en grunnpilar. Det begynte med de som hadde opplevd nazistenes konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Vi fikk også med norske krigsseilere. Etter hvert som de opprinnelige tidsvitnene har falt fra, har andre generasjons tidsvitner meldt seg for å gjenfortelle foreldrenes historier. Vi har også fått hjelp av tidsvitner fra andre konflikter og kriger i verden. Dessverre ser vi også i dag at det rekrutteres nye tidsvitner fra blodige kriger.

Det har alltid slått meg hvor sterke og ekte historiene fra tidsvitnene er. Krigers grusomheter kan ofte bli overveldende og abstrakte. Et tidsvitne vil fortelle det han så og det det opplevde – helt konkret. Her er lukter, lyder og synsinntrykk blandet med sterke følelser; styrke, mot, håp, oppgitthet, sorg, redsel – og av og til også glimt av glede. Alt dette gjør at vi forstår og lytter til tidsvitnene. Ikke minst ser vi at ungdom lytter oppmerksomt og med stor innlevelse til det tidsvitnene forteller. Her er det en direkte menneskelig nærhet og kommunikasjon som digitale skjermer ikke kan erstatte.

Tusenvis av norske skoleelever reiser hvert år med våre holdningsskapende skoleturer. Nærkontakten med krigens historie, gjennom besøk i tidligere konsentrasjonsleirer og møte med tidsvitner, gir varige inntrykk. For de fleste unge også varige holdninger. Akkurat det samme forteller skoleelever i Japan som har møtt tidsvitnene i Nihon Hidankyo. I Japan fortsetter også andre- og tredje generasjons tidsvitner å gjenfortelle det foreldrene opplevde under og etter atomangrepet i 1945. Budskapet er like sterkt og like viktig.

Det kan for mange tidsvitner være en stor belastning igjen og igjen gå inn foran en forsamling og fortelle om dypt traumatiske opplevelser. Noen ønsker å glemme og «komme videre». Det må vi forstå og respektere. Derfor er det all grunn til å hylle alle tidsvitner som bruker tid og krefter på – igjen og igjen – å formidle krigers grusomhet og gjennom det få fram hvor viktig freden er. Nå hedrer vi spesielt tidsvitnene fra Nihon Hidankyo. De representerer som tidsvitner først og fremst seg selv, men også en bevegelse for et konkret og svært viktig arbeid for en fredeligere verden.