Årets fangst avslører en dyster trend

– Jeg har nok over to tusen dyr på samvittigheten, forteller Bjørn Andersen, skipper og medeier av hvalfangstskuta «Reinebuen». 

Han er fra Reine i Lofoten og har i over 40 år drevet med hvalfangst. 

Nå er han ferdig med årets fangst. 120 dyr har han og mannskapet skutt. Nå er kjøttet mørnet og foredlet hos mottaket i Svolvær.

Andersen er en veteran som har stått i stormen før. 

Hvalfangstnæringen har fått mye kritikk og kjeft opp igjennom årene, men denne gangen er det skipperen selv som roper varsku om dyrenes velferd.

– Jeg har egentlig vært bekymret lenge, sier han.

BEKYMRET: Bjørn Andersen har drevet med hvalfangst i over 40 år. Nå mener han næringen er i en gryende krise med magrere dyr og færre hunnhvaler som blir drektige. Foto: Roy-Arne Salaater/ TV 2

Stemningen blant mannskapene om bord har vært preget av undring snarere enn ren fangstglede.

Dramatisk fall

– De siste årene har dyrene vært tynnere enn normalt. Noen dyr har faktisk vært flere hundre kilo lettere enn normalt. Dette er ikke bra, sier Andersen.

I år har regjeringen fastsatt at den norske kvoten for uttak av vågehval er på 1641 dyr. 

Dette er en økning på 235 dyr, men per slutten av juni er det fangstet kun 297 vågehvaler, viser foreløpige tall fra Norges Råfisklag. 

Det som imidlertid bekymrer den erfarne hvalfangeren mest, er at det er mindre drektige dyr nå enn før.

– I fjor var 72 prosent av vågehvalene vi fanget, drektige. I år har dette ramlet ned til kun 44 prosent. Det er bekymringsfullt, sier han.

MAGRE DYR: Noen av hvalene var flere hundre kilo tynnere enn forventet under årets hvalfangst. Foto: Bjørn Andersen/ «Reinebuen».

Dette kan få alvorlige konsekvenser for bestanden på sikt. Hvis rekrutteringen av nye hvaler svikter over flere år, kan man oppleve en aldrende bestand som etter hvert vil krympe.

Samme matfat

Hvis en hunnhval er underernært, eller sliter med å finne nok mat gjennom vinteren og tidlig vår, vil kroppen hennes ofte prioritere egen overlevelse fremfor å fullføre en fødsel.

 – Hvorfor er det blitt slik?

– Det er nok tilgangen på mat som har vært for dårlig. Det har det vært lenge. Vi mennesker kjemper om det samme matfatet som hvalen. Vi skal altså beholde hvalbestanden, samtidig som vi fisker mer lodde, sild og makrell som også hvalen er avhengig av for å leve, sier han.

FLOTT MAT: Mange tonn med hvalkjøtt gjøres nå klart for salg i norske butikker. Mange forbinder hvalkjøtt med smaken av tran, men i dag foredles kjøttet på en helt annen måte enn tidligere. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2

Han mener dagens fiskeriforvaltning kjører økosystemet i senk, og etterlyser en radikal endring i hvordan vi høster av havet.

– Hvis man skal beholde bestanden, må det fiskes mindre for å få et økosystem i balanse, sier han.

Han får støtte fra en av landets fremste eksperter på sjøpattedyr. 

BEKYMRET: – Dette er en utvikling som myndigheter i Norge og andre land må ta på stort alvor, sier havforsker Foto: Havforskningsinstituttet

– Dette gir definitivt grunn til bekymring, og vi bør absolutt følge med på denne utviklingen, sier Martin Biuw, havforsker og sjøspesialist på sjøpattedyr hos Havforskningsinstituttet. 

– Samtidig er det viktig å understreke at lav drektighetsgrad i enkelte år ikke nødvendigvis er et stort problem. Dersom trenden vedvarer over tid, vil det i et lengre perspektiv lede til redusert antall kjønnsmodne hunner. Det kan få store konsekvenser for bestandsutviklingen over tid, sier Biuw.

Sammensatt

 Det kan være flere sammensatte årsaker til at hvalene langs kysten sliter. 

– At det dreier seg om manglende matressurser er nok ganske sikkert. Det er mange ting som er i endring, ikke minst klimaendringer som med stor sannsynlighet bidrar til å endre utbredelsen til ulike marine organismer, sier han.

FÆRRE DYR: I år er det rundt ti båter som deltar i den tradisjonsrike fangsten. Lofoten og Vestfjorden er de områdene hvor det skytes mest vågehval. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

– Overfiske kan muligens også være en bidragende årsak, men vi har ikke tilstrekkelige data der vi med sikkerhet kan trekke årsakssammenheng mellom fiskeriforvaltningen, dårlig kroppskondisjon og drektighet til vågehvalen, sier han.

– Dyremishandling

Havforskningsinstituttet har tidligere samlet inn ulike biologiske prøver i enkelte perioder. Dette går blant annet på variasjoner i reproduksjonsevnen over tid, diettsammensetning og spekktykkelse.

 – Vi anbefaler at slik datainnsamling gjenopptas fra neste fangstsesong. I tillegg må vi se mer i detalj på matbehovet til hvalen. 

– Det viktigst er å øke forståelsen av de komplekse samspillene mellom ulike organismer i marine økosystem, og hvordan hele økosystem kan påvirkes av naturlige og menneskeskapte miljøendringer, sier Biuw.

MAGERT KJØTT: Hvalkjøttet tilberedes på en helt annen måte nå enn det ble gjort tidligere. – Dette er prima mat, sier Bjørn Andersen, Skipper og eier av «Reinebuen». Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

For skipper Bjørn Andersen og mannskapet på «Reinebuen» er årets sesong et bevis på at havet sender ut et nødsignal. Spørsmålet er om de som styrer fiskerikvotene er villige til å lytte.

– Jeg mener at det er både uetisk og dyremishandling mår man forvalter havet for ressurser så hardt som man gjør nå, sier den erfarne hvalfangeren.

– Det å snakke om dyremishandling er nok å trekke det litt langt. Men at det er endringer på gang i marine økosystemer som gir grunn til bekymring er det ikke noe tvil om. Dette er en utvikling som myndigheter i Norge og andre land som deltar i fiskeri og andre maritime aktiviteter må ta på stort alvor, sier Biuw.