Arealregnskap og kunstig intelligens

Et arealregnskap er en endringsstatistikk. Kart sammenlignes og det lages statistikk over hvor mye som er endret. Statistikken forteller også hva arealene var før endringene fant sted og hva arealene er endret til. Nedbygging av natur er et eksempel på slik endringsstatistikk.

Endringene som måles kan være faktiske endringer. Da sammenlignes situasjonen før og nå. Arealregnskapet kan også måle planlagte endringer, hvor dagens situasjon sammenlignes med en plan for framtidig arealdisponering.

Tanken om at KI skal benyttes i arealregnskap kommer fra NRKs fjernsynsserie Oppsynsmannen. Der ble det hevdet at KI ble brukt til å avsløre at nedbyggingen av natur de siste årene har hatt et omfang som ingen tidligere var kjent med.

NRK sammenlignet en serie satellittbilder for å finne antatt nedbygd areal i perioden 2017 til 2023. Kartet over nedbygd areal viste seg imidlertid å inneholde en god del feil. Anslaget ble derfor korrigert ved bruk av statistikk. Resultatet viste en gjennomsnittlig nedbygging de siste årene på 79 m2 per minutt.

SSBs statistikkdatabank er en tjeneste som ligger åpent på nettet. Data fra statistikkdatabanken for de samme årene viser en nedbygging på 80,53 m2 per minutt. NRK treffer godt, men svaret var allerede kjent. Dette stiller NRKs påstand om å ha avslørt et forhold som ingen kjente til i et underlig lys. KI var i hvert fall ingen forutsetning for å få frem et arealregnskap for nedbygd natur. Potensialet i bruk av KI må hentes et annet sted.

En utfordring ved produksjon av arealregnskap er etterslepet i oppdatering av offentlige kartdatabaser. Nedbygging av natur har ikke noe entydig datostempel. Utbygging blir planlagt, omsøkt, godkjent, igangsatt, gjennomført og ferdigstilt. Prosessen kan ta flere år og det er ikke gitt når området skal registreres som nedbygd. Det vil også være ressurskrevende å kartlegge alle faser av alle prosjekter. Som oftest blir det endelige omfanget av nedbyggingen kartlagt når arbeidet er ferdig. Dermed oppstår det et etterslep i registreringen av nedbygd natur. Dette etterslepet forsterkes i kommuner med begrensede tekniske ressurser, hvor det kan ta ytterligere tid før kartene ajourføres.

All nedbygging blir registrert, men på grunn av etterslepet vil registreringen ofte skje en stund etter at nedbyggingen er gjennomført. Arealer som registreres som nedbygd ett år kan i realiteten ha blitt nedbygd tidligere år. Noen av de arealene som faktisk blir nedbygd et gitt år vil først bli registrert noen år senere. Derfor kan vi med stor presisjon beregne gjennomsnittlig nedbygging over en lengre periode (80,53 m2 per minutt i perioden 2017 til 2023), men vi kan ikke si presist hva som bygges ned det enkelte år.

Et tiltak for å korte ned på etterslepet vil være å styrke kommunenes kapasitet til å ajourholde databasene. KI kan bidra til å gjøre dette arbeidet mer effektivt. Løsningen er imidlertid ikke å dumpe satellittbaserte kart inn i offentlige databaser. Det vil føre med seg alvorlige feilregistreringer, anslagsvis 17 m2 feil per minutt om vi regner videre på NRKs data.

Isteden kan KI benyttes til å peke på arealer der sannsynligheten for nedbygging er høy. Det kan bidra til å få endringene registrert på et tidlig tidspunkt. Effektiviserende bruk av KI kan også være automatisk figurering av verifisert nedbygd areal eller verktøy som legger til rette for at andre ansatte enn ingeniørene kan ajourføre databasene.

Et annet interessant forhold som avdekkes av NRKs Oppsynsmannen er de utfordringene som både journalister og andre møter når de skal orientere seg i offentlige databaser. De data NRK var ute etter, var tilgjengelige i offentlige kart og registre, men det kan oppleves som vanskelig å orientere seg i disse basene. Økt bruk av KI for å lage publikumsvennlige løsninger kan gjøre det lettere for alle interesserte å skaffe seg informasjon om både nedbygging og andre arealendringer.