Arbeiderpartiet skroter nye strømkabler til Danmark

Strømmen blir grisedyr enkelte steder i landet i morgen. Foto: Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

I en ny programvareoppdatering har Apple integrert språkroboten ChatGPT i den digitale assistenten Siri.

Oppdateringen ble lansert onsdag, skriver TV-kanalen CNBC. I den nye versjonen av operativsystemet IOS vil ChatGPT trå til hvis Siri får kompliserte spørsmål.

Ifølge Apple er personvernet hensyntatt, og spørsmålene vil ikke bli lagret av OpenAI, selskapet som står bak ChatGPT.

Iphone-brukere må ha en av de nyeste modellene for å få tilgang til Siri-versjonen der språkroboten er integrert.

Høyre er tilbake på samme nivå som i 2021, mens én av fire nå ville stemt Frp, viser en ny meningsmåling fra Opinion.

Fremskrittspartiet går fram 4,1 prosentpoeng til 25,3 prosent, mens Høyre faller 1,8 prosentpoeng til 20,5 prosent, skriver Frifagbevegelse.

De to partiene får til sammen 84 mandater på Stortinget i målingen – og mangler altså kun ett for å få flertall.

– Målingene er et signal om at velgerne ønsker seg noe helt annet enn dagens regjering. At Frp vinner mest på det, skyldes nok at velgerne opplever det som et enda større brudd med regjeringen å stemme på Frp. I tillegg vinner partiet på å være enda mer synlig i debatten rundt kriminalitet og innvandring, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Arbeiderpartiet er tredje største parti med 17,7 prosent (-0,9), som er en endring godt innenfor feilmarginen. Regjeringspartner Sp faller til 4,9 prosent (-1,8). De to regjeringspartiene får ifølge meningsmålingen kun 42 mandater, færre enn Frp alene.

Målingen er tatt opp av Opinion for Frifagbevegelse og Dagsavisen mellom 3. og 9. desember. 1000 telefonintervjuer er gjort, 761 av de spurte svarte på partipreferanse. Feilmarginen ligger mellom 1,4 og 3,1 prosent og avhenger av partienes størrelse.

Partienes oppslutning på målingen er som følger, endringer i parentes: Frp 25,3 (4,1), H 20,5 (-1,8), Ap 17,7 (-0,9), SV 9,4 (0,3), V 5,8 (0,2), Rødt 5,7 (-0,3), Sp 4,9 (-1,8), KrF 4 (1), Andre 3,4 (-0,7), MDG 3,1 (0).

Coop kaller tilbake 300 grams pakker av fryst Coop Rå scampi med skall på grunn av bakteriefunn.

– Ved analyse er det funnet Vibrio parahaemolyticus i produktet, som er en bakterie som dør ved varmebehandling. Produktet er merket med at det må varmebehandles før servering, men da det er en viss fare for kryssforurensing til overflater og til matvarer som ikke skal varmebehandles hjemme hos forbruker, kalles produktet tilbake, skriver Coop i en pressemelding.

Ifølge Store medisinske leksikon kan mennesker som spiser sjømat med Vibrio parahaemolyticus-bakterien, bli syke. Bakterien er den viktigste årsaken til mage-tarminfeksjoner i Japan.

Tilbakekallingen gjelder produkter med best før dato 16.01.2026.

– Produktet er fjernet fra butikk. Vi ber kunder som har kjøpt produktet, om å kaste dette eller levere det til butikken og få pengene tilbake, eller et nytt produkt, skriver Coop.

I fjor falt inntektene til bøndene med 129.000 kroner. Det er den største nedgangen registrert på et enkeltår siden tusenårsskiftet.

Etter to år med stor oppgang gikk bøndenes jordbruksinntekter ned med 26 prosent i 2023, melder Nationen.

Driftsgranskningen til Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at inntektene falt til et snitt på 363.900 kroner per årsverk i fjor.

Regnskapstallene er basert på 938 gårdsbruk over hele landet.

Nibio trekker fram ekstremværet Hans som herjet på Østlandet i fjor sommer, som en av faktorene som har dratt inntektene ned. I tillegg har kostnadene til kraftfôr økt med 11 prosent og kunstgjødsel med 27 prosent.

Flere butikkjeder selger nå juleøl til under halv pris. Det synes ikke Helsedirektoratet noe om.

– Helsedirektoratet er generelt ikke for å pushe alkohol. VI synes ikke noe om det. Det er ikke ulovlig, men vi vil jo heller oppfordre handelen til å ha priskutt på sunne ting enn på usunne produkter, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, til P4-nyhetene.

Tirsdag skrev DinSide at det billigste juleølet i de tre store lavprisbutikkene koster 25 kroner for en halvliter, pluss pant.

Det er strenge regler for alkoholsalg i Norge, men så lenge man ikke reklamerer for det, er det lov å selge juleøl til lave priser. Det mener Granlund er umusikalsk.

Hun er ikke alene. Også generalsekretær Inger Lise Hansen i paraplyorganisasjonen Actis frykter for konsekvensene.

– Problemet er at dette fører til mer alkohol på bordet i mange hjem – og større belastning for de barna som allerede gruer seg til jul.

Samtidig påpeker flere av lavpriskjedene at de også har kuttet prisene på alkoholfri øl før jul.

– Konkurransen er som alltid sterk i dagligvarebransjen, spesielt rundt høytider. Rema 1000 skal være billigst på dagligvare i Norge og har derfor kuttet prisen på en lang rekke varer, også mange alkoholfrie alternativer, sier Hege Rognlien, leder for kommunikasjon i Rema 1000, til Nettavisen.

– Sosiale medieplattformer må gjøre mer for å beskytte barna våre, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Hun varsler et nytt møte med tech-gigantene.

Onsdag var hun og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i et møte med Meta, Google, Snapchat og Tiktok.

Statsrådene er ikke fornøyd med arbeidet til de sosiale medieplattformene så langt.

– Det handler om barn og unges rettighet til å være digital, men det handler også om barn og unges rettighet til å være beskyttet. Det har jo kommet flere rapporter – senest fra Kripos – som viser at disse plattformene blir brukt til grooming av barn og unge, sa Tung etter møtet.

Hun viser videre til at mobbetallene går opp, og at den psykiske helsen til barn og unge blir dårligere fordi de «sitter meningsløst og skroller» og gjør seg avhengig av plattformene.

– Vi har fått selskapene til å redegjøre for hva de gjør, og de gjør mye, men vi er ikke godt nok fornøyd med de svarene som har kommet fra selskapene, slo digitaliseringsministeren fast.

Krever større innsats fra aktørene

Nessa Nortun har vært opptatt av barn og unges skjermbruk i skolen. Hun sier at selskapene er uenig seg imellom om hvilke løsninger som skal tas i bruk for å beskytte barna.

– De jobber langs ulike spor hos seg, men vi mener de må gå langt lengre og ta et mye større ansvar enn hva det gjør i dag, sier kunnskapsministeren til NTB.

Hun viser til tall som viser at over halvparten av niåringer i Norge har sosiale medier, selv om aldersgrensen i dag er 13 år.

– Det har de ikke lov til. Her må de kommersielle aktørene gjøre mer for å hindre at barn som ikke har lov, lager kontoer på sosiale medieplattformer.

Et nytt møte mellom partene varsles om tre måneder. Statsrådene sier at de da i større grad vil utfordre Tiktok & co. på hvordan skal hindre at barn under 13 år kommer seg inn på plattformene.

– Vi vet hvor mye skadelig innhold det er på disse plattformene for barn og unge. De er på ingen måte modne nok til å håndtere det de blir utsatt for der, og vi voksne klarer ikke å beskytte de godt nok, sier Nessa Nordtun.

Kunnskapsministeren mener selskapene ikke kan kreve at barn og unges foreldre må ta ansvaret alene. De er dømt til å tape den kampen, mener hun.

– Det er David mot Goliat. Det er de største kapitalkreftene i verden, og verdens fremste innovatører på teknologi. Vi forventer at de tar en større del av ansvaret, og at de ikke skylder på at de ikke får det til.

Den største uenigheten handler om synet på aldersgrensen, noe Tung og Nessa Nordtun blant annet begrunner med at sosiale medier i dag bidrar til å dra barn og unge inn i kriminalitet.

– Jeg snakket med politiet i Kristiansand i går, og de forteller at det nå er lettere for barn å få tak i narkotika enn alkohol på grunn av sosiale medier, sier kunnskapsministeren.

Tung sier at det jobbes med å gjøre endringer i personopplysningsloven for å heve aldersgrensen i sosiale medier fra 13 til 15 år. I tillegg jobber de med å implementere DSA-forordninger, som regulerer de store tech-selskapene.

– Når vi får på plass dette, er det klart at de i mye større grad kommer til å bli utsatt for tilsyn og risikerer bøter og straff hvis de ikke forholder seg til lovverket, sier hun til NTB.

Tiktok vil ikke ha høyere aldersgrense

Tiktok Norge sier de opplevde onsdagens møte som konstruktiv.

– Alle parter er enige om at ting må gjøres for å holde de som ikke skal være på plattformene, unna, sier Kjartan Sverdrup i Tiktok Norge.

Han sier at Tiktok allerede gjør mye i dag, blant annet ved å fjerne kontoer til personer under 13 år og «sørge for at de mellom 13 og 18 år får en så trygg og sikker opplevelse av appen som mulig»

– Det med aldersverifisering er et ekstremt komplisert tema på grunn av utfordringer med personvern og digital tilstedeværelse, sier han og viser til debatten som ble reist da det ble foreslått i Stortinget å aldersverifisere via BankID.

– For hva gjør man da med de som ikke har den type ting? legger han til.

Sverdrup sier at de har invitert politikere i Brussel, andre aktører i sosiale medier og uavhengige eksperter til å se på aldersverifisering i sosiale medier.

Selv mener Tiktok at aldersgrensen på 13 år funker, men Sverdrup understreker at de er enige i at mer må gjøres for at barn og unge skal ha en trygg opplevelse.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,087 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 10,53 kroner, som er ny rekord.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,51 kroner høyere enn onsdag og 2,87 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 10,53 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 5,49 kroner høyere enn onsdag og 8,93 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 13,39 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 10,53 kroner, dekkes 8,82 kroner.

Minsteprisen blir på 1,21 kroner per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Valgkomiteen i Kristelig Folkeparti har som ventet innstilt Dag-Inge Ulstein som partiets nye leder.

Ulstein har vært fungerende partileder etter at Olaug Bollestad trakk seg i sommer.

– Det er ærefullt og spennende å bli innstilt som ny partileder i KrF, sier Ulstein.

Den fungerende partilederen er stortingsrepresentant for Hordaland og har tidligere vært utviklingsminister fra 2019 til 2021.

Ida Lindtveit Røse innstilles samtidig som ny 1. nestleder og Jorunn Gleditsch Lossius som ny 2. nestleder.

– Det er så mange saker som viser at vi trenger et sterkt verdiparti, og jeg er veldig motivert for å være med å utvikle partiet videre og takknemlig for å bli innstilt som 1. nestleder, sier Røse.

Røse er fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse i Akershus fylkeskommune, mens Lossius er fylkesvaraordfører i Agder og førstekandidaten til Agder KrF ved neste stortingsvalg.

25. januar skal partiet vedta endringene i ledelsen.

Cecilie Christine Hunt ble gjenvalgt som Lyngdal Venstres leder for to nye år.

Årsmøtet ble nylig holdt på Bergeheim. Årsaken til at møtet ble holdt nå, og ikke i januar som er normal prosedyre, er at Venstre skal holde sitt landsstyremøte tidlig på nyåret, og at fylkespartiet skal holde sitt årsmøte i januar.

I tillegg til Hunt, er Steinar Litland valgt inn som ny nestleder i lokalpartiet, mens Siv Janne Håland er valgt som nytt styremedlem.

Styret består ellers av Arne Martin Lervik, Steinar Bjørnstøl og Susanne Vatland.

Noen brøt seg inn på Vestagdermuseet og fyrte opp bål i Setesdalstunet. Ti dører er borte vekk, og det fryktes at de uerstattelige dørene er brent opp.

Det var museet selv som kontaktet politiet i morgentimene onsdag.

Noen hadde brutt seg inn i museet, som huser blant annet gamle bygg som er flyttet fra Setesdal. Ett av stabburene som står på tunet, er datert helt tilbake til 1580.

– Det er et ganske uvanlig innbrudd. Dette er veldig gamle bygninger og gjenstander av historisk verdi, det er snakk om uerstattelige gjenstander, sier operasjonsleder Øyvind Hægeland i Agder politidistrikt til NTB.

Politiet har sikret seg overvåkingsbilder av en gjerningsperson, og hendelsen er fanget på film.

Han sier det er for tidlig å konkludere om det er snakk om skadeverk eller tyveri.

– Noen har gjort opp et bål på stedet, som fortsatt ulmer. Det kan godt være at de har brukt dørene som ved, det er ikke umulig. Vi håper åstedsundersøkelsene vil gi flere svar på det, sier Hægeland.

Politiet jobber med sikring av elektroniske spor. Ingen er foreløpig pågrepet.

Avdelingsleder Jon Andersen Gottenberg ved Kristiansand museum i Vestagdermuseet sier til VG at de ikke har oversikt over omfanget av innbruddet.

– Vi ser blant annet at det mangler noen dører, men vi har ikke oversikt over situasjonen, sier Gottenberg.

– Vi har hatt ubudne gjester og ser at det har blitt tatt deler av bygningene som har blitt samlet i et bål midt på tunet. Vi er sjokkerte her vi står, sier han videre.

Det var færre kredittsøk under årets Black Week enn året før. Nedgangen er den første på flere år, ifølge analytiker.

Antallet kredittsøk under tilbudsuken Black Week har sunket med 10 prosent siden i fjor, viser en analyse fra Experian.

Etter en økning på 14 prosent fra 2021 til 2022, og en økning på 1,1 prosent til 2023, er dette den første nedgangen på flere år, sier analytiker Julie Berg i Experian.

Videre viser statistikken at det er flere kvinner enn menn som søkte kreditt i perioden 25. november til 2. desember. Kvinner sto for 62 prosent av kredittaktivitet under tilbudsuken.

Det var flest kredittsøk på fredagen og mandagen i perioden, dager kjent som Black Friday og Cyber Monday.

I november gjorde Konkurransetilsynet beslag hos flere trafikkskoler. Det er rimelig grunn til å anta at skolene har brutt konkurranseloven, mener tilsynet.

Konkurransetilsynet sikret bevis hos flere trafikkskoler i november på bakgrunn av en beslutning fra tingretten.

– Konkurransetilsynet har rimelig grunn til å anta at det har foregått et ulovlig samarbeid i strid med konkurranseloven paragraf 10 mellom trafikkskoler og har derfor gjennomført en uanmeldt kontroll for å få avkreftet eller bekreftet mistanken om dette, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet.

Det nevnes ikke hvilke trafikkskoler det gjelder eller hvor disse ligger.

I forkant av julebordsesongen gjorde Skatteetaten en kontroll av serveringssteder. De fant brudd hos over halvparten av de kontrollerte serveringsstedene.

Av 168 kontrollerte steder fant Skatteetaten feil hos 84 av dem.

– Flere av de kontrollerte virksomhetene har vi fulgt opp fra tidligere. Det er alvorlig at vi finner grove og bevisste brudd og manglende vilje til å etterleve. Det viser et behov for flere slike kontroller fremover, sier skattekrimsjef Erik Nilsen i Skatteetaten.

Han sier videre at hos de serveringsstedene der etaten finner grove og bevisste brudd på personallisteregelverket, finner de også ofte flere regelverksbrudd.

En personalliste er en liste over alle som arbeider i virksomheten og skal vise når de starter og avslutter arbeidsdagen. Listen skal føres på arbeidsplassen og være tilgjengelig for kontroll. Feil i listene fører til gebyr.

Virksomhetene ligger an til gebyrer på til sammen 1,2 millioner kroner for manglende føring av personallister. I tillegg krever Skatteetaten inn cirka en million kroner i ubetalte skatte- og avgiftskrav i forbindelse med kontrollene.

Den svenske betalingsgiganten Klarna er ilagt et straffegebyr på 500 millioner svenske kroner for å ha brutt reglene som skal hindre hvitvasking av penger.

Det skriver det svenske finanstilsynet – Finansinspektionen (FI) – i en pressemelding onsdag.

Klarnas pressesjef Joel Hedin vil ikke utelukke at beslutningen kan bli anket.

– Men jeg kan ikke si noe om det. Vi må gå gjennom beslutningen, sier han til nyhetsbyrået TT.

Han understreker at det handler om regeltolking og sier også at Klarna ser FIs undersøkelser som viktige når det gjelder å skape en trygg finanssektor.

Tilsynet ble gjort i perioden fra 1. april til 31. mars 2022. Konklusjonen er at Klarna har brutt flere viktige regler, og at selskapet manglet rutiner og retningslinjer. Det skal heller ikke ha hatt noen risikovurdering av hvordan selskapets produkter og tjenester kunne utnyttes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

FI mener likevel at det ikke er grunn til å gi Klarna en advarsel eller tilbakekalle selskapets godkjenning. I stedet må det altså betale 500 millioner kroner som straff for regelbrudd.

Nybilsalget i Skandinavia økte mest i Norge i november, sammenlignet med samme måned i fjor.

Økningen var på nær 13 prosent, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Til sammenligning opplevde Danmark en nedgang på 8,6 prosent, mens nedgangen var 2 prosent i Sverige. Det ble registrert 11.689 nye personbiler i Norge i forrige måned. Tallet var 14.939 i Danmark og 24.794 i Sverige.

Nordmennene er fremdeles overlegne når det kommer til elbilandelen. Hele 93,6 prosent av de nye bilene som ble solgt i forrige måned, var elbiler.

Våre naboland ligger et godt stykke bak, men danskene har fått opp farten. Elbilandelen i det danske nybilsalget var i november på 58,7 prosent. For å illustrere hvor fort det har gått, var danskene nede på 9,6 prosent for fire år siden.

I Sverige var elbilandelen på sin side på 36,4 prosent, noe som er en nedgang fra i fjor.

– Denne situasjonen har flere årsaker, blant annet at danskene har insentiver ved elbilkjøp, mens svenskene har fjernet dem. I tillegg har svenskene redusert avgiftene på bensin og diesel. Det har ført til at flere svensker nå velger andre nye biler enn elbiler, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

To statsråder møter onsdag representanter fra mediegigantene Meta, Tiktok og Snapchat. Australias 16-årsgrense i sosiale medier står øverst på dagsordenen.

Digitaliseringsminister Karianne Tung og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil utfordre tek-gigantenes representanter på hvilke grep plattformene tar for å verne unge mot skadelig innhold.

– Sosiale medier tar for stor plass i livet til barna våre. Tilbyderne må derfor ta et stort ansvar for hva barna og ungdommene våre opplever på nett, sier Tung.

Skal diskutere aldersgrenser

Nå vil statsrådene ha kommentarer fra representantene om den nye australske medieloven som forbyr sosiale medier til barn under 16 år.

De vil også ha svar på hvordan Meta, Tiktok og Snapchat kan sørge for at aldersgrenser til plattformene deres blir overholdt med tekniske løsninger.

– Jeg forventer tydelige svar fra dem, sier digitaliseringsministeren til VG.

– I full gang med reguleringer

Minst ni av ti av barn over 12 er i sosiale medier, ifølge undersøkelsen Barn og Medier 2024.

Tung mener at det er vanskelig for foreldre i dag å begrense barnas bruk på plattformene.

– Derfor er vi i full gang med å innføre nye reguleringer, sier hun til avisen.

Et regjeringsforslag handler om å endre personopplysningsloven fra 13 til 15 år. Det vil si at barn ikke kan samtykke til behandling av personopplysninger før de er 15.

– Lovendringen trer sannsynligvis i kraft i 2025, opplyser Tung til VG.

Trine Fagervik i Barne- og familiedepartementet skal også delta på møtet, opplyser regjeringen.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har vedtatt å sette asylsøknader fra Syria på pause inntil videre etter Assad-regimets fall, men gjør unntak for enslige barn.

Norge har i likhet med de andre nordiske landene satt behandling av asylsøknader fra Syria på vent. Men tirsdag ble det besluttet at Norge gjør unntak for enslige barn, skriver Klassekampen.

– Det vi har gjort, er at vi har fattet en beslutning om at vi fortsetter å behandle sakene til enslige mindreårige asylsøkere fra Syria. Det gjør vi av hensyn til barnets beste, sier direktør for beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI) Wenche Fone.

Mandag opplyste UDI at de har vedtatt å sette asylsøknader fra Syria på pause inntil videre etter regimets fall.

– Bakgrunnen for dette er de siste store hendelsene og endringene i Syria. Situasjonen i landet er imidlertid fortsatt svært uoversiktlig og uavklart, står det i meldingen.

Viggo Kristiansen har klaget inn sin tidligere advokat Arvid Sjødin for Disiplinærnemden. Nemnda behandler klager om advokater som har brutt god advokatskikk.

Kristiansens tidligere støttespiller Eivind Pedersen krever over 4,4 millioner kroner for 3647 timer han mener å ha brukt på å få Kristiansens Baneheia-dom gjenopptatt.

Rettssaken har blitt utsatt fordi retten først måtte avklare om advokat Sjødin kunne vitne, eller om taushetsplikten han er underlagt setter en stopper for det.

Etter flere runder konkluderte tingretten i forrige uke med at Sjødin kan vitne i millionsøksmålet mot Kristiansen. Nå har Kristiansen anket beslutningen, melder TV 2.

I tillegg har Kristiansen, ifølge kanalen, klaget inn sin tidligere advokat til Disiplinærnemnda for brudd på taushetsplikten etter uttalelser han ga til TV 2 i mai. Nemnda behandler klager over advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk eller krevd for høyt salær.

– Jeg har sett begjæringer fra Viggo Kristiansen som ber om hjelp fra Eivind, og jeg har sett at Eivind har akseptert disse begjæringene. Jeg er kjent med avtaler fra 2011, og før dette også, sa Sjødin til TV 2 i mai.

Sjødin ønsker ikke å kommentere anken og innklagingen fra Kristiansen overfor kanalen tirsdag kveld. Advokat Carl Aasland Jerstad, som representerer Kristiansen, har ikke besvart TV 2s henvendelser om denne saken.

Søksmålet fra Pedersen skal opp for retten i mars 2025.