Aps sjef på Stortinget: – Må sette foten ned

2 days ago 8

Tonje Brenna skal lose regjeringen gjennom fire år med forhandlinger i Stortinget som Arbeiderpartiets parlamentariske leder.
Hun lover at Ap vil holde fast ved lovnadene om stram pengebruk, skatteløftet sitt og en stabil olje- og gasspolitikk.
Brenna sier at hun ser på seg selv som en pragmatisk politisk håndverker, ikke en teoretiker.

På Stortinget er det endelig stille i gangene utenfor Tonje Brennas kontor.

Kameraene er skrudd av. Presse-beleiringen er over. Landet fikk til slutt et statsbudsjett etter strafferunder med SV og MDG, og en pressekonferanse midt på natten.

Nå slapper Brenna av med en halvliter Pepsi Max og snus. Hun møter VG morgenen etter stortingsgruppens julebord.

– Jeg er ganske ujålete og tåler ganske mye, fordi jeg får en kontakt med mennesker som gir meg mye. Det har jeg med meg fra oppveksten min, sier Brenna.

Brenna har en annen bakgrunn enn prominente partikollegaer med millionformuer fra Oslo vest, som statsminister Jonas Gahr Støre, nestleder Jan Christian Vestre og finansminister Jens Stoltenberg.

Arbeiderpartiets parlamentariske leder bodde på Holmlia sør i Oslo til hun var tolv år gammel og sluttet på skolen etter videregående.

– Det var en fin oppvekst, men det var ikke en oppvekst i overflod der alle hadde plass til å besøke hverandre hjemme. Vi fikk bare lov å ha ett pålegg på brødskiven. Vi fikk ikke ha smør under syltetøyet, fordi det var «unødvendig» klister, sier Brenna.

Hun lærte at det handler om mennesker – og at du noen ganger må være hard:

– Det ene jeg lærte var å ta hensyn, det andre er at du må kjempe litt for deg selv. Når det er litt mindre å dele på, tvinger det deg til å forholde deg til mennesker på en annen måte, sier Brenna og utdyper:

– Jeg tror at jeg har en nysgjerrighet for andre og en åpenhet for folk, sier hun.

Sov på kontoret

Brennas første store test som parlamentarisk leder var å lande statsbudsjettet for neste år. Aps mindretallsregjering trenger støtte fra SV, Sp, MDG og Rødt for å få flertall i Stortinget.

Det endte med nattevåk, brudd og frykt for regjeringskrise – men enighet til slutt.

Hun sier at hun har lært mye – og tror de andre partiene også har gjort det.

– Forhandlinger mellom to parter er som å være i et forhold. Når den ene går er forholdet – eller forhandlingene – over. Men når flere partier sitter rundt bordet fortsetter forhandlingene selv om noen forlater rommet, sier hun.

– Med barn må du gi litt, ta litt og sette grenser. Hva har du lært om forhandlinger fra rollen som mor?

– Hele livet er egentlig en stor forhandling. Jeg prøver å ha samme filosofi enten jeg oppdrar ungene mine, henger med venninner eller forhandler budsjett, sier hun og utdyper:

– Folk skal vite hvor de har meg og de skal vite hvor grensene mine går, men jeg vil alltid være imøtekommende, varm, gi masse klemmer og prøve å virkelig å forstå folk. Jeg tror mange politikere forregner seg på å ikke forstå dybden i hvor viktig en sak er for et parti og hvorfor, sier hun.

Under forhandlingene hadde Arbeiderpartiet tre røde linjer, ifølge Brenna:

Pengebruk
Skatteløftet
Olje- og gasspolitikken

– For Arbeiderpartiet var olje en veldig tydelig stolpe da vi gikk inn i disse forhandlingene, sier Brenna og utdyper:

– Vi hadde tre ting vi ikke kunne fire på. Det ene var pengebruk. Vi måtte ikke øke uttaksprosenten og bidra til mer press i økonomien. Det andre var skatteløftet vårt. Og det tredje var olje og gasspolitikken. At den måtte ha forutsigbarhet, sier hun.

MDG fikk til slutt en egen oljekommisjon. Brenna advarer nå MDG – og andre klimapartier – mot å tro at Ap har mye å gi i oljepolitikken de neste årene.

– Vi kommer til å være opptatt av pengebruk, skatteløftet vårt og olje- og gasspolitikken. Det er ingen fare for at de stolpene forsvinner, svarer Brenna.

Arbeiderpartiet er de neste fire årene avhengig av støtte fra fire rødgrønne partier for å få flertall for statsbudsjetter og reviderte budsjetter.

Da må hun håndtere Sps Bjørn Arild Gram, MDGs Arild Hermstad, SVs Kirsti Bergstø og Rødts Marie Sneve Martinussen – samtidig. Igjen, igjen og igjen.

– Jeg må sette foten ned. Det blir ofte jobben min, sier hun.

– Men det er fullt mulig å ha det hyggelig og behandle folk med respekt samtidig. Jeg pleier å bruke en del humor i forhandlingsrommet. Jo romsligere og rausere du er som menneske, jo større aksept får du også når du må sette noen grenser, sier hun.

Med fem partier er dynamikken annerledes enn forrige stortingsperiode. Da ble Ap og Sp først enige med hverandre i regjering før de forhandlet sammen med SV.

– Jeg tror at folk må bryne seg litt mot hverandre. Ap har det største ansvaret for å finne budsjettenighet, men det er ikke mitt ansvar å være en slags oppsummering av de fire andre partiene. Noen ganger må uenigheten mellom partiene få lov til å utspille seg uten at Ap er noen form for overdommer, sier hun.

– Politisk håndverker

Ap har i Stortinget allerede gått til høyre for å få støtte i sentrale saker, som for eksempel utredningen av Oljefondets etiske regelverk. De har også signalisert en strammere innvandringspolitikk og åpning for flere private aktører i helsevesenet.

Brenna vil ikke definere seg selv på den ene eller andre siden i partiet. Hun mener at hun selv er en praktiker – og sier at politiske diskusjoner ofte blir veldig luftige.

– Jeg er en politisk håndverker mer enn en politisk teoretiker. Hvis politikken blir for teoretisk blir det meningsløst og bidrar til avstand mellom folk og politikere, sier Brenna.

– Jeg tror på en pragmatisk tilnærming til politikk. Ikke fordi jeg ikke har tydelige prinsipper eller grenser, men jeg er pragmatisk fordi politikk handler om folk, og å få folks hverdag til å gå opp, sier hun.

For ett år siden jobbet krefter i partiet ifølge VGs opplysninger for at Støre frivillig skulle trekke seg som partileder – og for at Brenna skal ta over. Støre ble sittende.

Da Brenna i høst ble parlamentarisk leder kom spørsmålet raskt: Var dette en del av statsministerskolen, som forbereder Brenna hvis hun skal ta over?

– Skal du bli partileder når du blir stor?

– Min drøm er å få holde på med det jeg holder på med. Jeg elsker å drive med dette. Jeg føler meg utrolig heldig som får lønn for å gjøre det jeg brenner for. I disse jobbene gjør du ikke en god jobb om hodet går videre, sier Brenna og fortsetter:

– Jeg har tro på å være der jeg er, sier hun.

Read Entire Article