Anmelder de som anmeldte ham – mener de forsøkte å ramme ham politisk

– Bakgrunnen for anmeldelsen er ytringsfriheten, sier stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til NRK.

Det var i et intervju med Dagbladet at han først fortalte at han har politianmelde fire personer, som i mars i år anmeldte ham for hatefulle ytringer.

7. og 8. mars i år publiserte Amundsen flere ytringer på Facebook, blant annet om kvinnedagen og Islam.

Han skrev blant annet:

«Vi betaler alle prisen. Gutter mislykkes over hele linjen. Skole og barnehage rammes av radikal og uforståelig kjønnsteori. Skapt av radikale kvinnemennesker som ikke vet opp eller ned på en penis.»

Og:

«Med Norge og Israel mot arabere som dreper mennesker, slik dere har for vane å gjøre. Så dra en annet sted med din moral. Det er som regel dere som dreper oss. Og Islam har en hel gjeng med psykopater som dreper.»

Ytringene førte til at partileder Sylvi Listhaug beklaget på vegne av ham, og Amundsen ble fratatt alle verv i partiet – blant annet ledervervet i justiskomiteen.

Stortingsrepresentanten ble også politianmeldt av fire personer, men Oslo politidistrikt henla etter kort tid saken.

Nå har altså Amundsen selv gått til anmeldelse av de fire som anmeldte ham.

Mener han ble forsøkt rammet politisk

Til NRK bekrefter Amundsen at han mener at de har brutt straffelovens paragraf 225, som omtaler oppdiktede straffbare handlinger, og at anmeldelsen er levert.

– Vi kan ikke leve med at straffeloven brukes som et trumfkort for å stoppe ytringer man er uenige i.

Amundsen mener utviklingen de siste årene er svært problematisk.

– Vi må ikke havne der at man bruker straffeloven til å stilne politiske debatter. Vi er nødt til å ha debatter som provoserer, og som kan polarisere og utfordre. Det er en forutsetning for at Norge skal kunne kalle seg for et demokrati.

Han mener, etter å ha lest anmeldelsen Oslo-politiet mottok mot ham, at de som anmeldte ham gjorde det for å ramme ham politisk.

– Jeg mener det er særdeles viktig å få prøvd dette for domstolen. Jeg håper jo at politiet tar denne anmeldelsen på det dypeste alvor, og sørger for at disse personene blir straffeforfulgt.

Ytringsfrihetsekspert: Skal mye til

– Såfremt han mener at dette er straffbart og det ikke er en oppdiktet straffbar handling som han anklager noen for, så står han selvfølgelig til full rett til å gå til anmeldelse.

Det sier jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf sier til NRK.

Hun har ikke selv lest anmeldelsen Amundsen mener er i strid med loven.

– Om dette er straffbart kommer jo helt an på hva som står i den anmeldelsen og hvordan den er begrunnet, sier Kierulf.

Det kan være alvorlig å prøve å stanse folks ytringsfrihet ved å komme med falske anklager eller anmelde dem for ting man vet at ikke er straffbart, mener juristen.

– Men i dette tilfellet må det bevises at de har hatt forsett, at de har visst at dette ikke var straffbart, og likevel anmeldt ham, sier hun, og legger til:

– Så blir det et spørsmål om hvor lett det er å vite hva som faller innenfor og utenfor paragrafen om hatefulle ytringer, og det er jo notorisk vanskelig.

Hun mener det skal mye til for at Amundsens anmeldelse fører frem, men at det kan skje.

– Er politikeres ytringsfrihet særlig vernet?

– Politikere har ikke noen større ytringsfrihet enn andre til å begå straffbare handlinger, heller ikke med ytringer. Men straks en ytring er å anse som et element i det politiske ordskiftet, så nyter den et mye sterkere vern enn andre ytringer.

Kierulf påpeker at nettopp hensynet til demokratiet er i kjernen av grunnen til at vi beskytter ytringsfriheten så sterkt som vi gjør.

– Derfor skal det veldig mye til at du klarer å kneble en politiker med straffebud mot forbudte ytringer, så lenge de er en del av det offentlige ordskiftet og ikke går altfor langt utover grensene for det som er lovlig å si.

Amundsen påpeker overfor NRK at paragrafen om hatefulle ytringer er problematisk, og at det kan være vanskelig å trekke grensene. Han mener likevel at det er åpenbart at hans ytringer var innenfor det som er lovlig.

– Denne saken illustrerer hele problemet med hatparagrafen. Det er en problematisk bestemmelse som jeg mener bør fjernes. Grensen må gå når man bruker eller oppfordrer til vold eller fremsetter trusler.

Det står han helt fritt til å mene, understreker Kierulf.

– Det er jo politikerne våre som bestemmer hva slags lover og regler vi skal ha. Så at politikere jobber demokratisk for å endre lovverket, er jo akkurat som det skal være.