20 hours ago
8
Israel gjennomførte nattens angrep uten USA. Valg av tidspunkt reiser flere spørsmål.
Publisert 13.06.2025 12:57
Israel har angrepet atomanlegg i Iran og drept landets øverste militære ledere.
Angrepene finner sted samtidig som at USA og Iran etter planen skulle fortsette forhandlingene om en avtale om Irans atomenergiprogram.
Timingen reiser flere spørsmål.
Hva visste USA?
USA sier de ikke var involvert i nattens angrep, men de var varslet om at noe skulle skje og evakuerte sine statsborgere på ambassader og militærbaser i regionen.
– President Donald Trump har eksplisitt bedt Netanyahu om ikke å gjøre dette. Det er ingen støtte for dette angrepet noe sted, så vidt jeg kan skjønne, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Men hvor mye visste USA egentlig? Og var hensikten bak angrepet å påvirke søndagens planlagte atomforhandlinger i Oman?
– Hvis det virkelig stemmer at dette overhodet ikke har vært i Trumps og amerikansk interesse, da står man overfor noe ganske interessant, sier midtøstenforsker ved UiO, Dag Henrik Tuastad, til TV 2.
l ytterste konsekvens kan det føre til at de pragmatiske MAGA-kreftene i USA vil begynne å se på pengestrømmen som går til Israel, forklarer han.
Tuastad mener at det er lett å tenke at Trump kunne satt foten ned hvis han virkelig ønsket det, men at det også er mulig at de anså truslene fra Israel som sabelrasling før søndagens planlagte atomforhandlinger.
Like etter dette intervjuet, kom den første reaksjonen fra Trump selv:
Trump advarer
Trumps første melding på sosiale medier etter angrepet, tyder på at USA nå støtter angrepene, og advarer skarpt om at neste angrep vil bli verre hvis Iran ikke går med på atomavtalen.
«Jeg ga Iran en sjanse til å lage en avtale, men de fikk det ikke til. Jeg sa til dem at konsekvensen kunne bli verre enn de noen gang kunne se for seg, og at USA har verdens beste militære. (...) Det er alle DØDE nå, og det vil bare bli verre, advarer Trump.
– Noe helt nytt
Tuastad sier at USA pleier å være mer tvetydige i signalene de sender når det har foregått avtaler i det skjulte, og at det vil være overraskende hvis det er en ren bløff.
– Man står overfor noe potensielt helt nytt. USA har ikke noe ønske om å være politi i regionen, og ønsker å bygge allianse med Saudi-Arabia og Gulf-landene fordi det er gunstig økonomisk, sier Tuastad.
En som er sikker på at Israel ikke ville angrepet Iran uten støtte fra USA er professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde.
– De støtter det, selv om det ikke var USAs foretrukne alternativ i en situasjon der USA og Iran forhandler, sier Mjelde.
Han forklarer at selv om det ikke er automatikk i at USA skal involvere seg direkte, så kan situasjonen endre seg fort dersom amerikanske mål angripes, eller i forsvaret av Israel.
Iran har truet med at de vil holde USA ansvarlig hvis Israel angriper dem.
– Hvis dette eskalerer, har jeg vanskelig for å se for meg at USA ikke blir mer direkte involvert ganske fort også i selve krigshandlingene. Gitt den alltids tette kommunikasjonen mellom to så nære allierte, blir det feil å si at USA ikke er involvert allerede, sier Mjelde.
Dette vet vi om Israels angrep på Iran
Israel har angrepet atomanlegg i Iran og drept landets øverste militære ledere. Angrepene finner sted samtidig som at USA og Iran etter planen skulle fortsette forhandlingene om en avtale om Irans atomenergiprogram.
* Natt til fredag angrep Israel Iran. Ifølge en talsmann fra det israelske militæret (IDF) deltok 200 kampfly i angrepene, og over 100 mål ble truffet. Det er meldt om skader på blant annet atomanlegget i Natanz og flere mål i Teheran, blant annet boligblokker.
* Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier at landet har iverksatt en militær operasjon for å fjerne den iranske trusselen mot Israels eksistens, og at angrepene kommer til å fortsette så mange dager som trengs.
* Revolusjonsgardens leder Hossein Salami og generalmajor Mohammad Bagheri, stabssjef for de væpnende styrkene, ble drept i angrepene, melder iransk TV. Det er også meldt at seks atomforskere er drept.
* Minst 50 mennesker, deriblant kvinner og barn ble såret i de israelske angrepene, ifølge iranske medier.
* USA sier de ikke var involvert i nattens angrep, men president Donald Trump sier de ble informert i forkant.
* Iran varslet raskt at de ville svare på angrepet. Fredag morgen sendte landet over 100 droner mot Israel.
* Oljeprisen steg raskt over 12 prosent etter angrepene.
* Angrepet kommer mens USA og Iran forhandler om en ny atomavtale. Etter planen skal partene møtes i Oman søndag.
Dette har skjedd de siste dagene
Torsdag 12. juni:
Samtalene mellom USA og Iran de siste ukene har stoppet opp. Begge parter ønsker en avtale – USA vil at Iran skal stoppe anrikingen av iran, og Iran vil at sanksjonene mot landet skal oppheves. Situasjonen mellom partene kan se ut til å hablitt fastlåst. Iran har kunngjort at de planlegger et nytt anrikingsanlegg.
USAs president Donald Trump advarte om at et israelsk angrep «godt kunne skje» og føre til en «massiv konflikt». USA trakk ikke-essensielt personell ut av regionen, ettersom Iran truet med å svare på eventuelle angrep ved å angripe amerikanske mål.
Trump hadde mottatt informasjon fra Israel om at de planla et angrep, men sa senere at USA ikke hadde deltatt i angrepet.
Natt til fredag 13. juni:
Kort tid etter klokken 2 natt til fredag norsk tid ble det hørt eksplosjoner i Teheran. I flere timer fortsatte angrepene, utført av 200 jagerfly. Angrepene var hovedsakelig rettet mot Irans atomenergiprogram og rundt et dusin mål på flere steder, inkludert Natanz i det sentrale Iran, landets hovedanlegg for anriking av uran.
Lederen for den mektige Revolusjonsgarden, Hossein Salami, ble også drept, i likhet med forsvarssjefen, Mohammad Bagheri, i angrep på boligområder i Teheran. Flere av Irans mest fremtredende atomforskere er også drept, ifølge iranske statsmedier.
Angrepene er de største på iransk jord siden Iran-Irak-krigen på 1980-tallet. Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, sa i en uttalelse at Israel kan forvente «en streng straff».
Fredag morgen 13. juni
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa tidlig fredag morgen at israelere kan bli nødt til å oppholde seg i tilfluktsrom i lang tid. Det er innført unntakstilstand i hele landet. Iran har også oppfordret sine innbyggere til ikke å gå ut unødvendig.
Bare noen få timer etter Israels første angrep, sier Israel at Iran har sendt over 100 droner mot landet.
– Tror du Trump er irritert på Netanyahu?
– Det kan godt være, for Trump har samme holdning til Israels krigføring som han har til Ukraina-krigen. Han vil ikke heftes med det, men han har ikke noe valg nå.
– Samtidig erkjenner han jo at forhandlingene med Iran ikke har ført frem, og han har jo vært fullt klar over at et israelsk angrep var på trappene, sier professoren.
– Urokkelig
USA er Israels nærmeste allierte, og har alltid sett Midtøsten-konfliktene fra fra et israelsk ståsted.
Tuastad peker på at Trump ved flere anledninger har handlet uten å ta hensyn til Israel den siste tiden, og at det kan hende Israel er mer usikre på Trump.
– Et eksempel er at selv om Israel har opprettholdt et fiendebilde av det nye syriske regimet, har Trump snakket med og invitert president Ahmed al-Sharaa til USA.
Men begge ekspertene omtaler forholdet mellom landene som urokkelig.
Mjelde tror ikke en eventuell uenighet mellom Trump og Netanyahu vil få konsekvenser for forholdet landene imellom.
– Nei, overhode ikke. Det forholdet er urokkelig. USA er Israels nærmeste allierte, og spør du jødiske konservative i USA, så er de Israels eneste allierte, sier Mjelde.
Tuastad er enig.
– Selv om de amerikanske presidentene egentlig ikke kan fordra Netanyahu, så vil det ikke gå ut over forholdet til Israel, sier han.
Atomavtalen
Iran har trappet opp atomprogrammet betydelig etter at Trump trakk USA ut av atomenergiavtalen som skulle begrense Irans atomaktiviteter i 2018.
– Det er paradoksalt nok den samme avtalen Trump nå vil ha tilbake, sier Tuastad.
Fakta om Irans atomprogram
Iran trappet opp atomprogrammet betydelig etter at USA i 2018 trakk seg ut av 2015-avtalen om at Iran begrenset atomaktiviteter i bytte mot lette i sanksjoner.
Per midten av mai var Irans totale lager av anriket uran anslått til 9.247,6 kilo – eller mer enn 45 ganger grensen som ble satt i 2015-avtalen – ifølge den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Blant lagrene sine har Iran anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent – bare et kort skritt fra de 90 prosentene som trengs for et atomstridshode.
Iran har nå teoretisk sett nok materiale av våpenkvalitet, hvis det raffineres ytterligere, til omtrent 10 atombomber, ifølge definisjonen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Iran har alltid benektet enhver ambisjon om å utvikle atomvåpen.
Nedenfor er en liste over Irans viktigste atomanlegg, som er underlagt regelmessige inspeksjoner av IAEA:
Natanz:
Omtrent 250 kilometer sør for Teheran ligger Natanz, Irans tungt beskyttede hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.
Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.
I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.
Natanz-anlegget ble truffet i det israelske angrepet natt til fredag. Seks atomforskere ble drept, ifølge iranske medier.
Fordo:
Fordo ble i hemmelighet bygget i strid med FNs resolusjoner under et fjell nær den hellige sentralbyen Qom, og ble først kjent i 2009.
Iran indikerte senere at det var et anrikningsanlegg som kunne huse rundt 3000 sentrifuger.
I 2023 ble uranpartikler anriket opp til 83,7 prosent oppdaget ved Fordo-anlegget, som Iran hevdet var et produkt av «utilsiktede svingninger» under anrikningsprosessen.
Isfahan:
Ved anlegget for konvertering av uran i Isfahan i det sentrale Iran blir rått uran bearbeidet til urantetrafluorid (UF4) og deretter til uranheksafluorid (UF6), en rågass for sentrifuger.
Anlegget ble industrielt testet i 2004. Isfahan-senteret har også et anlegg for produksjon av kjernebrensel, som ble innviet i 2009 og produserer lavanriket brensel til bruk i kraftverk.
I juli 2022 kunngjorde Iran planer om å bygge en ny forskningsreaktor der.
Arak:
Arbeidet med forskningsreaktoren for tungtvann Arak i utkanten av landsbyen Khondab startet på 2000-tallet, men ble stoppet i henhold til vilkårene i 2015-avtalen.
Iran har informert IAEA om sine planer om å sette reaktoren i drift innen 2026.
Forskningsreaktoren var offisielt ment å produsere plutonium til medisinsk forskning, og stedet inkluderer et produksjonsanlegg for tungtvann.
Teheran:
Teherans kjernefysiske forskningssenter huser en reaktor som ble levert av USA i 1967 for produksjon av medisinske radioisotoper.
Bushehr:
Irans eneste kjernekraftverk ligger i den sørlige havnebyen Bushehr. Det ble bygget av Russland og startet driften med lavere kapasitet i 2011 før det ble koblet til det nasjonale strømnettet i 2012.
Russland fortsetter å levere kjernefysisk brensel til anlegget, som fortsatt er under IAEA-kontroll.
Et tysk selskap startet byggingen av anlegget med en nominell kapasitet på 1000 megawatt inntil prosjektet ble stoppet i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Russland fullførte det senere.
Darkhovin og Sirik:
Iran startet byggingen av et 300 megawatt kraftverk i Darkhovin, sørvest i landet, sent i 2022. Tidlig i 2024 startet de også arbeidet i Sirik, i Hormuzstredet, med et nytt kompleks av fire individuelle anlegg med en samlet kapasitet på 5000 megawatt.
Samtalene mellom USA og Iran de siste ukene har stoppet opp, men begge parter ønsker en avtale – USA vil at Iran skal stoppe anrikingen av uran, og Iran vil at sanksjonene mot landet skal oppheves.
Målet er å forhindre at Iran utvikler atomvåpen.
– Sånn sett så var det en forventning om at hvis samtalene på søndag ikke førte fram, så kunne man frykte et angrep. Vi kan bare spekulere i hvorfor Israel angriper før samtalene finner sted, sier Tuastad.
Trusselbildet
Iran har advart USA med at de vil holde dem ansvarlig hvis Israel skulle angripe dem.
– En grunn til det er at det er lettere for Iran å angripe nærliggende mål i regionen. Nærliggende mål er amerikanske baser i Irak, i Kuwait, i Bahrain, i Gulfen.
– Så spørs det om det var bare en trussel. Men hvis Iran gjennomfører trusselen, så må USA gjengjelde det, og da får Netanyahu det han ville, nemlig å tvinge USA med på en krig USA i utgangspunktet ikke ønsker, sier Tuastad.
En slik eskalering kan føre til en storkrig som drar inn USA, Russland og hele Midtøsten. Det kan påvirke oljeprisen, økonomien og skape mer ustabilitet i verden.
Israel mener nattens angrep har vært vellykket og at de vil fortsette angrepene så lenge det trengs for å fjerne trusselen helt.
English (US)