Angrepet mot Sumy er blant 183.000 registrerte krigsforbrytelser. Vil noen bli stilt til ansvar?

Palmesøndag ble 34 mennesker i Sumy drept av russiske missiler. Krigsforbrytelser i Ukraina dokumenteres grundig, men å straffe bakmennene kan bli krevende.

Ukraina etterforsker nok et tilfelle av krigsforbrytelser begått av Russland. Angrepet mot Sumy føyer seg inn i en lang rekke. Her er en spesialetterforsker fra påtalemyndighet på plass ved åstedet i Sumy. Foto: Office of the Prosecutor General

På palmesøndag traff to russiske raketter hjertet av den ukrainske byen Sumy. Byen ligger nord i Ukraina, rundt 40 kilometer fra grensen til Russland. Før 2022 hadde den rundt 300.000 innbyggere.

Minst 34 mennesker ble drept i det russisk angrepet, ifølge ukrainske myndigheter.

Angrepet ble møtt med fordømmelse verden over. Også Norge og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har fordømt angrepet.

Da en talsperson for Kreml fikk spørsmål om angrepet mandag, svarte han at Russland bare angriper militære mål, ifølge Reuters. Vedkommende ville ikke svare på detaljer og henviste til forsvarsdepartementet.

Det russiske forsvarsdepartementet bekreftet at de sendte to missiler mot byen, men hevdet at målet var et møte mellom ukrainske offiserer. De har ikke lagt frem dokumentasjon for disse påstandene.

Traff sivile i buss og på gaten

De ballistiske missilene traff i sørlige deler av byens sentrum, i et område der det ligger høyere utdanningsinstitusjoner, et konferansesenter, butikker, banker og restauranter.

Mange av de døde var tilfeldig forbipasserende og busspassasjerer som var ute i gatene da angrepet traff byen.

Angrepet ble sett på som målrettet mot sivile. Dette er ikke første gang under krigføringen mellom Russland og Ukraina at sivile er blitt drept.

Over 12.900 sivile er blitt drept i Ukraina siden Russlands invasjon i 2022, ifølge nye beregninger fra FN. Blant de drepte skal det være 682 barn. FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher sa i forrige uke at det reelle tallet trolig er langt høyere. FN har ikke tilgang til russiskokkuperte områder.

Hva må til for å holde de som står bak til ansvar?

Det etterforsker nå ukrainerne for fullt.

Se bilder fra angrepet nedenfor:

Etterforsker over 183.000 krigsforbrytelser

I Ukraina er det opprettet en egen etat, for at innbyggerne kan rapportere inn krigsforbrytelser begått av Russland.

I tillegg har politiet egne etterforskere med spesialisering i krigsforbrytelser. De rykker ut til åstedene for angrepene og dokumenterer det som har skjedd.

Kriminalteknikere samler inn rester av våpen og komponenter i missilstyringssystemer.

Krigsforbrytelser kan være alt fra bevisste angrep mot sivile, angrep mot sykehus og angrep mot sårbar infrastruktur.

Siden krigen brøt ut for fullt i februar 2022, har Ukraina etterforsket over 183.000 krigsforbrytelser begått av Russland. Tallet er fra mars i år, så det reelle tallet er trolig noe høyere.

Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra etaten som etterforsker krigsforbrytelser om angrepet på Sumy, men har foreløpig ikke fått svar.

Vi advarer mot sterke inntrykk.

Gunnar M. Ekeløve-Slydal er nestleder i Den norske Helsingforskomité. Komiteen støtter etterforskningen til Ukraina, og er i kontakt med myndighetene i Ukraina og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å samarbeide med etterforskning på nettopp krigsforbrytelser.

Ekeløve-Slydal forklarer at det er viktig å sørge for et grundig etterforskningsmateriale etter en krigsforbrytelse. Årsaken er todelt:

• Finne ut hva som har skjedd og hvem som er skyldig.
• Få alle fakta på bordet. Det er viktig for å dokumentere hva som skjer underveis i en krig.

– Det er liten tvil om at dette var et målrettet angrep mot sivile fra Russland sin side. Selv om det hadde vært sant at det var ukrainsk militære i byen, så var det et så kraftig angrep, at proporsjonaliteten proporsjonalitetenProporsjonalitetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i internasjonal humanitærrett.Prinsippet innebærer at den sivile følgeskaden ved et angrep på et lovlig mål ikke kan være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordelen. Kilde: Røde Kors var helt urimelig, sier Ekeløve-Slydal.

23 år gamle Kateryna Sitak er blant de som møtte opp for å legge ned blomster til minne for menneskene som ble drept i det russiske angrepet i Sumy. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Vanskelig å straffeforfølge

I mars 2022 åpnet også ICC ICC International Criminal Courten fullstendig etterforskning mot Russland. Den pågår fremdeles.

Noen uker senere i samme år, utstedte også straffedomstolen en internasjonal arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin, samt en rekke andre politiske og militære maktpersoner innad i Russland.

Ingen er så langt pågrepet, ettersom de befinner seg inne på russisk territorium. Da er det ingen ting ICC får gjort.

– Hvorfor er det likevel viktig å etterforske slike angrep, når man med stor sikkerhet vet at Russland angriper, og at man uansett ikke får arrestert noen og stilt de ansvarlige for retten?

– Det er viktig siden dette er ett av mange russiske angrep, og det danner seg et mønster med en lang rekke krigsforbrytelser. Det er ikke enkeltstående hendelser som kan bortforklares med at det var en feil. Til og med boligblokker, sykehus og teatre blir angrepet, så det er bevisste handlinger fra russisk side.

Ekeløve-Slydal fortsetter:

– Det å dokumentere og etterforske grundig er viktig, slik at man har et overbevisende bevismateriale fortløpende og underveis i en krig. I tillegg så er det viktig for å få frem sannheten, slik at de ulike partene ikke kan danne seg et narrativ som passer dem selv best. Dette er jo også en informasjonskrig, så det er viktig å få alle reelle fakta på bordet. En gang i fremtiden kan sakene ende i retten og ofre kan få erstatning.