Anerkjennelsen av Palestina er symbolsk, men kan være viktig likevel

AFTENBLADET MENER: Anerkjennelsen av Palestina som en stat er symbolsk, men kan likevel være et viktig steg mot en form for fredsløsning.

Fra en av de mange propalestinske demonstrasjonene i Stavanger, denne fra 15. mai. Foto: Anders Minge

I diplomatiske kretser er en tostatsløsning, altså en løsning som innebærer at Israel og Palestina skal leve i fred som naboer, noe av en stående vits. Grunnen til det er at Israel gjennom sin okkupasjons- og bosettingspolitikk på Vestbredden har gjort en palestinsk statsdannelse mer eller mindre umulig i praksis.

De palestinske områdene er i dag et lappeteppe som er under konstant press fra ulovlige okkupanter, som til overmål får militær og økonomisk støtte fra den israelske staten. Og USA holder sin hånd over den folkerettsstridige okkupasjonen ved å være Israels militære garantist.

Når den norske regjeringen nå sier at den vil anerkjenne en palestinsk statsdannelse, en erklæring som den irske regjeringen og spanske også har kommet med, og som ventes å bli fulgt opp av Slovenia, Malta og muligens flere andre EU-land de kommende dagene, er dette i tråd med stemmegivningen da spørsmålet var oppe til votering i FNs generalforsamling.

146 av 193 av medlemslandene i FN stemte for opprettelsen av Palestina som en uavhengig stat. Men USA la ned veto mot resolusjonen da den kom til behandling i Sikkerhetsrådet.

Gitt det politiske bakteppet er Norges anerkjennelse av Palestina mest av alt symbolsk. Men den har også en annen funksjon, noe utenriksminister Espen Barth Eide også gjorde klart: Anerkjennelse av Palestina vil kunne få liv i den fredsprosessen som er så avhengig av støtte fra arabiske land. I tiden før Hamas-angrepet mot Israel i oktober i fjor var det konstruktive samtaler om en normalisering av forholdet mellom Saudi-Arabia og Israel.

Noen mener at Hamas-angrepet den sjuende oktober skjedde nettopp fordi Hamas ønsket å unngå en slik normalisering, som ville ha truet organisasjonens jerngrep om Gaza og utfordret Hamas’ manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere.

Krigen i Gaza og den grenseløse framferden Israel har vist mot sivile palestinere har ført til sammenbrudd i forholdet mellom Israel og de arabiske nabolandene. Når Norge, sammen med andre vestlige land, erklærer at grensene fra før 1967 skal gjelde, sier de at Israel må levere tilbake Vestbredden og Gaza og trekke de ulovlige bosetterne ut.

Men det er ingenting som tyder på at dagens israelske regjering vil gi fra seg noe som helst. Og hvem skal tvinge dem?

Som vanlig er det USA som har de avgjørende kortene på hånden. Biden-administrasjonen har forsøkt å stille krav til Israel underveis i krigføringen i Gaza. Nå er spørsmålet om USA også vil sette hardt mot hardt for en tostatsløsning.