3 hours ago
2
– Selv ikke de som selger disse produktene, om det så er en kosebamse eller et teppe, har kontroll på dette, sier Axel Klanderud, rådgiver i Miljøpartiet De Grønne.
– Men det skal ikke være opp til en småbarnsmor, eller en bestefar, å sjekke at et kosedyr er giftfritt. Det er et ansvar myndighetene og næringslivet må ta, slår han fast.
Fragmenter i kroppen
Klanderud har stilt en rekke spørsmål til ulike forhandlere for å finne ut hvor mye mikroplast populære produkter lekker.
Gjennomgående svarer selskapene at de ikke vet hvor mye mikroplast produktene «drysser».
Og det helt uavhengig om produktet er laget for håndtering av mat eller gis til de minste barna.
– Dette er problematisk av to grunner, sier Klanderud og viser til at stadig mer forskning tyder på at mikroplast og miljøgifter er skadelig for mennesker.
– Det ene problemet er at vi får i oss fragmenter av mikroplast som potensielt aldri brytes ned.
– Det andre er at plast inneholder kjemikalier som kan lekke ut i kroppen og bidra til hormonforstyrrelser.
Kosebamser i plast
All plasttekstil vil avgi mikrofiber og mikroplast ved slitasje.
Og mens det er lett å tenke seg mikroplastdryss fra engangsplast, plastskjærefjøler og kjøkkenredskaper, er det kanskje vanskeligere å se for seg at den myke kosebamsen eller teppet i stuen er en kilde til mikroplast.
Leketøysbutikken Lekekassen.no er et av selskapene som bekrefter at leker av plast er en betydelig del av sortimentet.
Men hvor mye mikroplast som slites fra et representativt kosedyr gjennom bruk, vet de ikke.
– Leverandørene våre har ikke livsløpsanalyser for kosedyr, og opplysningen foreligger derfor ikke, skriver Kenneth Halvorsen, daglig leder i Lekekassen.
Han understreker at det er strenge krav til leketøysdistributører om kjemikalieinnhold, egenskaper og merking av leker.
– Vi har vært trygge på at reguleringene har vært dekkende for å sikre trygge leker til barn, sier Halvorsen.
– Når det nå kommer stadig flere undersøkelser på effekten av mikroplast – og hvis fremtidig forskning viser at dette er helseskadelig – forventer vi at myndighetene oppdaterer reguleringene til å også omfatte kartlegging av- og tiltak mot mikroplast.
Byggeklosser i munnen
Det er gjort få mikroplast-studier direkte rettet mot barns leker, men det finnes noen.
En studie fra i fjor undersøkte blant annet mikroplast fra byggeklosser av plast.
Studien fant ut at bare leken – å sette sammen og dra fra hverandre klosser – dannet tusenvis at mikroplastfragmenter og hundretusenvis av nanoplastpartikler.
Studien pekte spesielt på at små barn hadde økt risiko for eksponering av giftige stoffer fordi de utforsker leker ved å putte dem i munnen.
En annen dansk studie, fra 2021, fant over 100 kjemikalier i plastleker som faktisk kunne utgjøre en helserisiko for barn.
Tusenvis av solgte tepper
Men leketøysbutikker er slett ikke alene med å ikke ane hvor mye varene deres slipper ut av mikroplast.
I underkant av 70 prosent av verdens tekstiler er i dag nemlig laget av syntetiske fibre – altså plast.
Nettbutikken Ellos, Nordens ledende netthandelsgruppe innen klær, bolig og interiør, selger hvert år over 28.000 syntetiske tepper – bare i Norge.
Heller ikke de har livsløpsanalyser på hvor mye mikroplast som slites av teppene deres gjennom bruk og vask.
– Mengden mikroplast varierer avhengig av hvilken type materiale som brukes, hvor ofte teppe brukes, samt miljøforhold som fottrafikk og rengjøringsmetoder, skriver Ellos.
TV 2 har stilt en rekke spørsmål til Ellos, som kun velger å svare at de har som mål å etterleve lover om produktsikkerhet og miljø:
– Vi er klar over at utslipp av mikroplast er et viktig problem og undersøker hvordan vi kan designe produktene våre slik at dette minimeres, skriver Johan Kromer, direktør for innkjøp og bærekraft i Ellos.
Cocktail av plast
Det finnes i dag ingen regler som pålegger selskap eller bedrifter å vite hvor mye mikroplast et produkt lekker.
– Denne mikroplasten og disse stoffene kan da også være ufarlige?
– Vi pøser stadig på med mer plast som sprer seg i atmosfæren, luften, i vann og jord. Selv om ett og ett stoff hver for seg kan være trygt, vet vi ikke noe om konsekvensene av cocktaileffekten av dette kan få, sier Klanderud.
Klanderud mener myndighetene må legge mer ansvar over på at næringslivet – som må sikre at produktene de putter på markedet er trygt, og bevise stoffene og kjemikaliene de bruker er trygge.
Vil innføre merkeordning
– Som et minimum burde det bli pålagt med en merkeordning med materialinnhold, sier Oda Indgaard, stortingsrepresentant for MDG.
– EU gjør mye på dette området allerede, men det burde ikke bli noe sovepute for Norge å gjøre egne tiltak, sier hun.
Det er Klanderud helt enig i.
– Norge venter i stor grad på EU og på prosesser som egentlig har strandet i stedet for å gå foran for å trygge folkehelsen til norske forbrukere og særlig barn.
– I verste fall skaper vi bare en bedre og mer bærekraftig verden med å gå over til mer naturmateriale. Men i beste fall forhindrer vi en folkehelsekrise og at barn utsettes for kjemisk eksponering gjennom hele barndommen som kan føre til varige skader.
English (US)