Amalie (28) fikk «sjokk» da hun så tallet – men hva betyr det egentlig?

– Jeg ble litt sjokkert. Jeg hadde jo trodd det skulle være høyere.

Friidrettsutøver Amalie Sæten forteller NRK om målingen hun i fjor gjorde av sin VO2maks, et tall som skal vise hva man har i maksimalt oksygenopptak.

Hvis du er en av de mange som eier en såkalt treningsklokke, er sjansen stor for at dette tallet har dukket opp på hjem-skjermen.

VO2, eller VO2maks, er blant standardmålingene på de fleste slike klokker, og det er blitt populært hos flere treningsinfluensere å dele sin egen score på sosiale medier.

Sæten, som nå er 28 år, forteller at hun ikke hadde tatt en slik test siden hun var 17 år, men i fjor valgte hun å sjekke.

Og resultatet overrasket henne.

– Jeg har funnet at jeg lå lavere enn jeg trodde. Jeg er jo ikke redd for å si tallet, det var 65, forteller hun.

Hemmelighold rundt tallet

Langrennsprofilen Harald Østberg Amundsen sier til NRK at han tester dette både vår og høst for å måle fremgang, men vil ikke røpe mer enn at han har «godt over 80» i score.

Hans kvinnelige landslagskollega Nora Sanness sier til NRK at hun «vil holde tallet for seg selv».

Amundsen og Sanness er ikke alene.

NRK har snakket med flere langrennsstjerner som nekter å oppgi nøyaktig hva de scorer på VO2maks.

Sæten tror det er flere grunner til at flere kvier seg for å dele tallet.

– Jeg tror folk kan tenke at tallet er direkte knytte til prestasjon. Det er det ikke, det er jo veldig mange faktorer som spiller inn. Tallet er for eksempel veldig avhengig av vekt, hvor liten du er og om du har mye muskler, mener hun.

Sæten tar derfor ikke målingene sine så tungt, samme hva de viser.

– Jeg vet om veldig mange som har høyere O2-opptak enn meg, som løper saktere. Jeg tror ikke man skal henge seg for mye opp i O2-opptak, sier hun.

Klæbo tester ikke

Johannes Høsflot Klæbo er blant dem som regelrett gir blaffen i hva slags tall han selv har.

Skikongen anslår overfor NRK at det i hvert fall er ti år siden han målte VO2maks.

– Det går an å gå fort på ski uten å vite det tallet også. Alle mine verdenscupseire har jeg tatt uten at jeg vet VO2maksen min. Men det er jo en fin pekepinn og en god indikasjon for mange på om man har trent bedre over tid og blitt bedre. Men for min del har det vært terskelen, og hvor fort jeg går på skirenn, som er det viktigste, sier han.

– Hvorfor det?

– For meg har det egentlig ikke så mye å si om det står 82 eller om det står 87 eller 77. Det spiller ikke så stor rolle. Det viktigste for meg er å vinne skirenn. Så lenge jeg gjør det, så er det greit, sier han.

– Må være litt smart

Sæten mener det viktigste, særlig for mosjonister som lett blir opptatt av tall og målinger, er å trene bra og variert i løpet av en vanlig uke.

– Det å tørre å trene med litt høyere puls, men gjøre det på en kontrollert måte som ikke gjør at du er sliten hele uka fordi du har trent hardt, vil være bra. Man må være litt smart, mener hun.

Så hva må du vite om dette tallet som fanger manges oppmerksomhet på treningsklokka?

Vi har stilt en rekke spørsmål til Thomas Losnegard, professor ved Norges idrettshøgskole, som også er fagansvarlig for utholdenhet på Olympiatoppen:

Hva er VO2maks-opptak?

– Maksimalt oksygentak. Det er den største mengden oksygen du klarer å forbruke per minutt. Det sier noe om størrelsen på motoren din, hvis vi kan ta det i folkelig betydning. Jo større motor du har, jo større arbeid kan du gjøre. Og jo raskere kan du da bevege deg over tid i utholdenhetsidretter, sier Losnegard.

Hvor mye sier det om formen din?

– Maksimalt oksygenopptak er en viktig del for å forstå prestasjon og form. Så det er jo den enkeltfaktoren som har mest å bety for prestasjonsevnen din. Hvis du skal løpe en konkurranse, er det en ganske god sammenheng mellom ditt maksimale oksygenopptak og hvor bra du presterer i en konkurranse.

– Samtidig er det ikke nødvendigvis sånn at den med høyest maksimalt oksygenopptak er den som vinner, men det er en forutsetning å ha høyt maksimalt oksygenopptak for å prestere på et veldig høyt nivå, svarer Losnegard.

Hva er et bra tall?

Ifølge Sæten er tallet du får veldig avhengig av vekt og høyde.

– Det er viktig å tenke på at man bør forbedre litertallet, mener hun.

Med litertallet refererer Sæten til den absolutte mengden oksygen kroppen klarer å ta opp og utnytte per minutt. Dette måles i liter per minutt.

Thomas Losnegard mener et godt tall avhenger av hvem du spør og hva du er ute etter.

For en mannlig eliteutøver i en typisk kondisjonsutøvelse som langrenn, sykkel eller løping:

– Her vil et godt tall være over 80 ml per kilo per minutt, mens en godt trent mosjonist kanskje vil ligge på 60. En utrent mann vil kanskje ligge på rundt 40, mener han.

For en kvinnelig eliteutøver i en typisk kondisjonsutøvelse som langrenn, sykkel eller løping:

– Her vil et godt tall være over 65–70 ml per kilo per minutt, mens en godt trent mosjonist kanskje vil ligge på 50–55. En utrent kvinne vil kanskje ligge på rundt 30-35, mener han.

Hvem bør måle maksimalt oksygenopptak?

– Satsende utøvere, både eldre og yngre, bør ha et mål på sitt maksimale oksygenopptak. Kanskje spesielt viktig er det i de periodene vi ser at utøvere begynner å slite litt og kanskje er litt feiltrent. Det å ha noen referansemål på hvordan det maksimale oksygenopptaket er når du er i god form, det er nyttig også hvis du kommer i faser der ting ikke fungerer, svarer Losnegard.

– En annen viktig faktor for testing av maksimalt oksygenopptak tenker jeg også er litt av idrettens historikk. Vi ser ofte, for eksempel i langrenn, at man har historikk på testing av maksimalt oksygenopptak gjennom mange tiår. Det kan si noe om hvordan treninga var gjennomført i den perioden. Man har noen referansemål på tidligere utøvere i sine idretter, og dermed et mål på arbeidskravene i idretten.

En mosjonist, som for eksempel løper Oslo halvmaraton på 1,30, bør den personen få målt VO2maksen sin?

– Det kan jo være et fint å se hvordan status er på det maksimale oksygentaket. Men jeg tenker at målinger av maksimalt oksygentak heller bør gjøres av satsende og bedre utøvere.

La oss likevel si at man vil måle. Hvordan gjør man det?

– Da bør man dra til et sted der man har bra utstyr for måling. Det er ikke nødvendigvis sånn at maksimalt oksygenopptak er maksimalt oksygenopptak uansett. Det å velge steder der man har det vi kaller valid utstyr for testing, er veldig viktig. Det er førstepri, og det koster gjerne litt penger, da må man avgjøre om man synes det er verdt å investere i det.

Hva koster det sånn cirka?

– De fleste opererer et sted mellom 1000–1500 kroner for en test. Litt avhengig av hvor du tester og om du tester en såkalt laktatprofil også i forkant.

Hvordan tester man VO2maks?

– I laboratoriet, her vi sitter nå, så bruker vi et såkalt ergospirometri-system. Vi måler da lufta man puster inn, og lufta man puster ut. Og den differansen som ligger imellom der. Man måler det på en automatisk måte i dag, i motsetning til det man gjorde for 30 år siden, der man pusta i noen svære ballonger og gjorde analyser i etterkant. Så i dag kan man få direkte mål underveis i testen.

Kan man stole på klokka?

– Klokka kan du ikke stole på når det gjelder maksimalt oksygenopptak. Den har store feilkilder når det gjelder disse estimatene. Og noe av grunnen til det er at klokka tar inn fiktive tall i sin beregning. Hvis du løper en intervalløkt ute og bruker håndleddspuls, og så ser du at den håndleddspulsen var helt spinnvill. Du løper fortsatt på fire blank-fart, men pulsen er veldig høy, da tror jo klokka at du er i mye dårligere form.

Kan man stole på klokka om man bruker pulsbelte i tillegg?

– Nei, de klokkene er, etter det vi har sett på, for unøyaktige til å kunne vurdere det. Det nærmeste du kommer et estimat på ditt maksimale oksygentak, er kanskje å typisk løpe 3000 meter eller å ta en Cooper-test, og dermed kunne estimere sånn cirka hva det maksimale oksygentaket er. Noen feilkilder vil du ha der også. Det vil være noe unøyaktig. Men det vil være et bedre mål enn å bruke klokka.

En Cooper-test handler, enkelt nok, å løpe så langt som mulig på 12 minutter.

Har genetikken din noe å si for VO2maks-målingen?

– Genetikk har en god del å si for maksimalt oksygentak. Man vet ikke helt eksakt hvor mye, men det kan kanskje være såpass mye som 50 prosent av det man ser. Man har jo testet personer som i utgangspunktet trener lite regelmessig, men som har et relativt høyt maksimalt oksygenopptak. Så genetikk er en vesentlig faktor. Og det er jo litt av den seleksjonen som vi ser at noen utøvere blir veldig gode. Genetikk er en vesentlig faktor for det maksimale oksygenopptaket, mener Olympiatoppens ekspert.

Hva med alder?

– Med økende alder reduseres også maksimalt oksygenopptak. Og noe av det skyldes blant annet kroppssammensetning. Man får kanskje mer og mer fettmasse, som er da negativt for det relative maksimale oksygenopptaket når alderen øker, sier han.

Hvor raskt kan man forbedre maksimalt oksygenopptak?

– Det er litt debattert. Det man ser, er at hvis utrente starter trening, så får man en ganske rask økning i maksimalt oksygenopptak. Det kan ta bare noen få uker. Men for folk som trener regelmessig, er det som regel ikke så veldig store endringer man ser, men man ser det gjerne over litt tid.

Kan maksimalt oksygenopptak si noe om helse og levetid?

– Det er også debattert. Men som regel ser vi at det er en god sammenheng mellom maksimalt oksygenopptak og fysisk aktivitet. Og fysisk aktivitet har jo en ganske bra sammenheng med livsstilssykdommer og levetid. Fysisk aktivitet er en vesentlig faktor dersom man tenker på å skulle leve lenge og leve vel.

Er det noen typiske misforståelser rundt dette tallet?

– Jeg tror mange som tenker på maksimalt oksygenopptak, de tenker en form for lungekapasitet, at det er det man måler. Men det er ikke helt riktig. Man måler ikke nødvendigvis lungekapasiteten i seg selv her, og lungene er ikke i så stor grad trenbare, som f.eks. hjertet og muskulaturen. Så det som skjer når vi trener og tester maksimalt oksygenopptak, så måler vi egentlig hjertet og muskulaturens evne til å ta opp oksygen. Ikke nødvendigvis størrelsen på lungene.

Hva er ditt viktigste tips til mannen eller damen i gata om maksimalt oksygenopptak?

– Jeg tenker at man skal ha et litt edruelig forhold til det med testing av maksimalt oksygenopptak. Det kan være et nyttig verktøy, særlig for å se på fremgang, hvis man vil ha et mer objektivt mål på det. Det kan være fint å vite hva man har, men det er ikke nødvendigvis superviktig for prestasjonen over tid, avslutter Thomas Losnegard.

Psst: Har du lest denne?