Alvorstung KI-kjempe: – En demokratisk visjon for kunstig intelligens må seiere over en autoritær versjon

Hvem kommer til å ha kontroll over kunstig intelligens i fremtiden? Akkurat det er vår tids mest presserende spørsmål, skriver lederen for OpenAI torsdag.

En alvorstung Sam Altman gikk torsdag ut i The Washington Post med tips for hvordan demokratiene kan hevde seg i KI-kappløpet. Vil man ha en demokratisk verden, må man ha en strategi for kunstig intelligens som støtter opp om dette, mener han. Foto: Eric Risberg, AP/NTB

Kunstig intelligens (KI) har tatt verden med storm de siste par årene. Om man kun kan peke én person bak den rivende teknologiske utviklingen, er Sam Altman fort riktig mann.

Han er nemlig medgründer og leder av det amerikanske tech-selskapet OpenAI, som står bak KI-verktøyet ChatGPT. Lanseringen i november 2022 ble teknologiens virkelige gjennombrudd og har vakt begeistring og bekymring verden over.

I løpet av to måneder hadde tjenesten over 100 millioner aktive brukere. Den ble med det historiens raskest voksende app.

I dag bruker nærmere 200 millioner mennesker språkmodellen til alt fra å legge ferieplaner, til å generere falske, misvisende bilder.

Et KI-generert bilde av en gruppe menneskeformede roboter som leser Aftenposten. Bildet er laget av Open AIs bildeskaper, Dall-E. Foto: ChatGPT4.0 (Dall-E)

I en kronikk i avisen The Washington Post torsdag går Altman ut med en skarp advarsel om nettopp skadepotensialet KI-teknologi har.

– Vi er vitne til fødselen og utviklingen av en teknologi jeg tror er like betydningsfull som elektrisitet eller internett, skriver tech-gründeren.

Han mener menneskeheten står ved en skillevei når det gjelder kunstig intelligens:

– En verden hvor USA og dets allierte fremmer en global KI, og sprer og gir tilgang til teknologiens fordeler, eller en autoritær en, der nasjoner eller bevegelser som ikke deler våre verdier, bruker KI for å sementere og utvide sin makt, skriver han.

– Det finnes ingen tredje vei – det er på tide å ta valget om hvilken vei vi skal gå, fortsetter amerikaneren.

USA leder for øyeblikket an i det intense KI-kappløpet, med mange av de viktigste selskapene som produserer og selger teknologi, som Microsoft, Meta og OpenAI.

Dette lederskapet må ikke tas for gitt, advarer Altman. Han viser til at autoritære stater gjennom ord og handling viser stor vilje til å ta igjen det vestlige forspranget.

– Russlands diktator Vladimir Putin har advart om at landet som vinner KI-racet vil «bli verdens hersker», og Folkerepublikken Kina har satt seg som mål å bli førende innen KI innen 2030, skriver han.

Allerede i dag gjør kinesiske firmaer det stort innen ansiktsgjenkjenning ved hjelp av KI. Autoritære regimer rundt om i verden importerer kinesisk overvåkingsteknologi, blant annet for å kvele politisk opposisjon.

KI-teknologi åpner for nye til å utvikle nye måter å spionere på egne borgere, påpeker Altman i kronikken.

– Hvis vi vil sikre at KIs fremtid er en fremtid bygget for å gagne flest mulig mennesker, trenger vi en amerikanskledet global koalisjon av likesinnede land og en innovativ ny strategi for å få det til å skje. Teknologisektoren og offentlig sektor i USA må få til fire store ting for å sikre at verden formes av en demokratisk visjon for KI, mener han:

• Sikkerhet: Amerikanske AI-selskaper må utforme robuste sikkerhetstiltak som sikrer deres posisjoner, og muliggjør innovasjon. Satsing på cybersikkerhet og sikring av datasentre blir viktig for å hindre datatyveri. AI gjør at man enklere og raskere kan identifisere risikofaktorer og møte trusler. Staten og privat sektor må samarbeide for å utvikle sikkerhetstiltak så raskt som mulig.
• Infrastruktur: USAs tidlige satsing på bredbåndsinfrastruktur, som fiberoptiske kabler, har vært avgjørende for hvilken fremtredende posisjon landet har hatt i den digitale tidsalderen, og nå innen KI. Offentlig og privat sektor må jobbe sammen for å bygge enda mer fysisk infrastruktur, som datasentre og kraftanlegg. Videre må man utvikle menneskelig kapital, i form av KI-innovatører, forskere og ingeniører.
• Kommersielt diplomati: Det må være klare regler for hvilke databrikker og KI-treningsdatatreningsdataInformasjon som f. eks. ChatGPT mates med for å fungere som kan lagres i datasentre. Videre må det være klarhet rundt eksportkontroll og reglene for utenlandske investeringer.
• Global styring: Man må tenke kreativt for å etablere normer for utvikling og bruk av KI. Her kan en organisasjon som Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fungere som modell. Et annet forslag er å etablere et investeringsfond for land med en demokratisk tilnærming til KI.