Alt tyder på Trump-seier – dette betyr det for Norge

Donald Trump blir etter alle solemerker USAs neste president.

Det betyr også at Norge må forberede seg på fire nye år med Trump-samarbeid.

– Alt blir ikke nytt. Men hva som er nytt, er litt for spennende å vente på, sier Anders Romarheim til VG.

Han er førsteamanuensis og forsker på internasjonal sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier (FFS).

<-Anders Romarheim

Førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier (FFS)

Allerede i januar begynte den norske regjeringen å forberede seg på en mulig Trump-seier. Romarheim mener Norge er bedre forberedt nå, sammenlignet med sist Trump var president.

– Meningsmålingene i 2016 bommet grovt. De fleste forventet Clinton-seier og ingen visste helt hvordan Trump-administrasjonen ville bli, sier Romarheim.

Blant utfordringer Norge må forberede seg på under Trump 2.0, er dette:

• Vi blir kanskje fattigere: I løpet av valgnatten har dollaren styrket seg mot den norske kronen. Trump-seier kan også stoppe planlagte rentekutt neste år, trekker noen økonomer frem. Det kan være dårlig nytt for norske lommebøker. Med andre ord risikerer nordmenn å bli relativt sett enda litt fattigere enn vi allerede har opplevd de siste årene. Andre påpeker at Trump-seier ikke vil påvirke aksjemarkedet stort over tid.
• Mulighetene for handelskrig: Det er økt fare for handelskrig under Trump. Det handler blant annet om at han har gått til valg på å innføre høye tollmurerAvgift på varer som skal importeres fra andre land. rundt USA, men hvor store de blir er usikkert. Trump har tidligere sagt at han planlegger 60 % toll på kinesisk import og 10 % på varer fra andre land. Dette kan blant annet påvirke Norges eksport til EU negativt.
• Sikkerhetssamarbeid: Norske myndigheter er bedre forberedt på en eventuell Trump-administrasjon enn i 2016. Men: Flere USA-vitere mener Norge må stille spørsmål ved om Nato-samarbeid og Norges egen forsvarsevne er tilstrekkelig fremover.
• Ukraina og Gaza: Flere eksperter har ytret bekymring for hva som vil skje med krigene i Ukraina og Midtøsten under Trump. Det stilles derfor spørsmål til hvor mye EU inkludert Norge klarer å dekke opp for manglende midler fra USA. Samtidig har Trump lovet å «stoppe krigene»

En trumpsk regjering

Selv om det var mer usikkerhet rundt hva Trump ville si for verden i 2016, så tror forsvarsforskeren at Norge må håndtere en langt mer trumpsk regjering enn sist.

– Det blir Trump-lojalister på alle bauer og kanter som er villig til å skifte mening så snart Trump ber dem om det. Prototypen vi har å gå etter er JD Vance.

Donald Trump og JD Vance. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Er du bekymret?

– Ja. Jeg er spesielt bekymret for utviklingen i krigen i Ukraina. At Trump er mindre begeistret for Zelenskyj enn Biden var og Harris ville vært, er helt på det rene.

Flere USA-vitere har trukket fram at Norge må diskutere sikkerhetspolitikk og Nato-medlemskap dersom Trump blir president igjen.

– Hvor Norge får sikkerhet fra hvis vi anser at vår egen forsvarsevne i kombinasjon med Nato-alliansen ikke er tilstrekkelig under Trump, er et spørsmål vi må stille oss, sier Romarheim.

Men han påpeker også at Norges utenrikspolitiske forhold til USA er veldig godt og at vi har mange felles interesser.

Norske fortrinn

Romarheim har trukket frem flere styrker Norge har under en Trump-regjering, blant dem lederne våre. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg begge ble populære ledere hos Trump sist han var president.

• Når blir Trump faktisk president? Hva skjer med straffesakene? Få svar på det du lurer på her!

Erna Solberg møtte president Donald Trump i Det ovale kontor i Det hvite hus i 2018. Foto: Thomas Nilsson / VG

USA-forskeren trekker også frem at Norge har noe ingen andre kan tilby USA:

– Vi har orkesterplass til all russisk aktivitet på nordflåtens bevegelse både under og over vann. Det finnes ikke noe bedre sted enn i Norge å følge med på det. Det er en del av et viktig etterretningssamarbeid mellom Norge og USA.

Romarheim viser også til at Norge har flere felles interesser med USA, også under Trump.

– En mørkere og styggere tid

Professor Jennifer Leigh Bailey ved NTNU mener Trump-seieren er katastrofal.

– Jeg har ingen gode tanker. Jeg skulle gjerne sagt noe positivt. Det blir en mørkere og styggere tid, sier hun til VG.

<-Jennifer Leigh Bailey

Professor, NTNU

Hun tror «mørketiden» også vil ramme Norge og trekker frem sikkerhetspolitikken som den største utfordringen:

– Norge må stille spørsmål ved om de i det hele tatt kan være med i Nato og være alliert med et land som kommer til å gå inn i så dyp og stygg politikk som USA kommer til nå, sier hun.

Men uten Nato, er det få andre alternativer.

– Det er ingen andre demokratiske stormaktsalternativer, sier hun.

Bekymret for Putin-flørt

At Trump historisk har hatt et tett forhold med Russlands president Vladimir Putin, bekymrer henne også.

– Det lover dårlig for Nord-Europa og er et stort politisk problem for Norge. Det finnes ingen stor motvekt til Russland nå. Europa må stole mer på seg selv, men har ikke investert i militære og er ingen militærstormakt.

Professor Sven G. Holtsmark i kronikk: «Nå må Norge stille opp for Ukraina»

Vladimir Putin og Donald Trump. Foto: TT / NTB scanpix

– Større endringer med Trump

Statsviter og redaktør Are Tågvold Flaten i Amerikanskpolitikk.no slår kort fast:

– Det er større endringer med Trump som president enn dersom Harris hadde vunnet. Det er det korte svaret, sier han.

<-Are Tågvold Flaten

Redaktør for Amerikanskpolitikk.no

Et viktig poeng han trekker frem er at Nato-støtten består. 

– Men det kommer til å bli fokus på andre saker for Trump. Han har for eksempel lovet tollmurer. Men det har han sagt i valgkamp, så gjenstår det å se når det kommer til reell politikk. 

Handlingsrommet hans politisk vil også avgjøres av makten han vil få i de to kamrene i Kongressen.Kongressen er den lovgivende makten i USA som lager og vedtar lover.

– Men som tidligere ambassadør Kåre R. Aas sa i vår podkast: Han tenker at Norge vil klare seg helt greit. Så gjenstår det å se størrelsen på tollmurene, sier Tågvold Flaten.