Alt kan skje i Midtøsten nå

1 week ago 11

Kortversjonen

Det iranske regimet er kraftig svekket etter Bashar al-Assads fall i Syria.
Hizbollah har mistet mange ledere og militære ressurser i konflikten.
Israel frykter ustabilitet, men ser Irans svekkelse som en fordel.
Tyrkia kan få økt innflytelse i Midtøsten.

Det iranske regimet har i flere tiår ført krig gjennom andre, uten selv å sende egne soldater til slagmarken. Nå er Irans akse av terror kraftig svekket.

Syria har vært den eneste stabile allierte staten for Iran i Midtøsten, mens militsen Hizbollah har vært Irans viktigste våpen mot Israel.

Nå har Bashar al-Assads redselsregime i Syria falt. Hizbollah, som i mange år har kontrollert store deler av Libanon, mistet omtrent alle sine ledere i krigen mot Israel. Mye av de militære anleggene og våpnene som var ment for Israel er satt ut av spill.

«Store Satan» og «Lille Satan»

Helt siden ayatollah Khomeini og hans islamist-regime tok makten i 1979, har Iran ønsket å spre sin islamske revolusjon til resten av Midtøsten. Iran ønsker å være stormakten i regionen, og den muslimske verdens fremste hærfører.

Det iranske regimet ser USA som «Den store Satan», og Israel som «Den lille Satan». Irans mål er å fjerne Israel fra kartet.

Som et ledd i denne kampen, har Iran også støttet flere militser i Irak og Syria, og houtiene i Jemen. Alle disse har angrepet Israel på Irans vegne.

Irans regime tilhører sjia-retningen innen islam, og har både vært fryktet og motarbeidet av regimer som styres av sunnimuslimer, den andre hovedretningen. Som Saudi-Arabia.

Likevel har Iran gjennom mange år støttet sunnimuslimske Hamas i Gaza med både våpen og penger. Det er så langt uklart hva Iran visste på forhånd om terrorangrepet fra Hamas mot Israel 7. oktober i fjor. Men ingen er i tvil om at Irans formål med den mangeårige støtten til Hamas var å bidra i terrororganisasjonens kamp mot Israel.

Iran i spill?

I Israel er mange varsomt lettet etter Assads fall. Frem til nå har Iran fått frakte våpen til Hizbollah i Libanon gjennom Syria. Det kan det bli slutt på nå.

Men samtidig frykter israelere at et nytt regime i Syria ikke har kontroll - eller at de ser gjennom fingrene med islamister som ønsker å kjempe mot Israel fra grenseområdene mellom de to landene.

Det viktigste for Israel er likevel at Iran og deres partnere er svekket. At spillet er i ferd med å snu. Og kanskje - at Iran selv kan være i spill.

Iran er styrt av et religiøst terrorregime. Det har utført politiske attentater utenfor sine landegrenser, også i Europa. Selv i Norge, med attentatet mot forlegger William Nygaard i 1993. Han overlevde såvidt. Drapsforsøket er fortsatt ikke oppklart, skandaløst nok.

Et varsko for regimet

Men det iranske regimet er skjørt. Det kan fremstå beinhardt til det brått faller - slik vi så i Syria denne uken. Det er dette ayathollaene frykter. Det viktigste for dem er regimets overlevelse.

Dette siste året har mye av Irans avskrekkende effekt fordunstet. At Israel i sommer klarte å ta livet av Ismail Haniyeh, lederen for Hamas, i hjertet av Irans hovedstad Teheran, var et voldsomt slag for regimet.

Og et varsko - for når Israel maktet å komme inn i regimets eget gjestehus, og målrettet drepe en godt bevoktet gjest - hva kunne israelerne da gjøre med Irans egne ledere? Mens disse lederne var i sitt eget land - i sine egne trygge hus?

Også personsøkerangrepet på 3000 Hizbollah-ledere i Libanon endret maktforholdet mellom Israel og Iran. I Teheran sank det inn at Iran ligger langt tilbake på etterretnings- og teknologisiden, sammenlignet med hovedfienden Israel.

Irans fremste avskrekking er atomprogrammet. Det er ulike vurderinger av hvor langt Iran har kommet i å utvikle atomvåpen. Men mange frykter at de er farlig nær - og at de vil intensivere dette arbeidet nå som de er så svekket på andre områder.

Styrt av sultanen

Samtidig som Iran har tapt mye, kan vi komme til å se et enda sterkere Tyrkia i Midtøsten. Opprørerne som veltet Assad, har hatt sterk støtte fra Tyrkia og president Recep Tayyip Erdoğan. Han kan bli en viktig maktfaktor i det nye Syria.

Det er lett å glemme at det bare er hundre år siden det aller meste av Midtøsten var samlet i ett rike: Det ottomanske riket, styrt av sultanen fra det som i dag heter Istanbul.

Tyrkia steg frem fra ruinene etter at det enorme imperiet gikk i oppløsning. Lenge vendte landet seg mest mot Europa og vesten. Ikke nå lenger. Erdoğan ønsker å gjøre Tyrkia til en stormakt i Midtøsten. Gjenreise det gamle imperiet, om ikke i form av nye landegrenser, så i form av økt innflytelse. Og kontroll.

Tyrkia har støttet opprørsstyrkene mot Assad. Mange spør seg nå hvilken rolle Tyrkia ser for seg i det nye Syria. Og ikke minst - hvilken rolle de som tar over Syria, tillater Tyrkia å ta.

Kort delt ut på nytt

Også Russland, under president Vladimir Putin, vil gjenreise sitt gamle imperium. Putin fikk det han mente var en rettmessig plass i Midtøsten gjennom sin støtte til Assad-regimet. Nå kan det være over. Putin har mer enn nok med krigen i Ukraina.

Det har alltid vært stormaktsspill i Midtøsten. Med Irans og Russlands svekkede rolle i denne delen av verden, og Tyrkias mulige økte tilstedeværelse, er mange kort delt ut på nytt.

Regimet i Iran har kanskje størst grunn til å være bekymret akkurat nå. Ikke bare fordi de har mistet mye av kraften i kampen mot Israel. Men mest av alt fordi de religiøse lederne i Teheran vet at store deler av deres egen befolkning ønsker at det skal gå med dem som det gikk med Assad. Og da kan alt skje.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article