Alt handler om Trump

Kamala Harris kastet ikke bort tiden på innledende høflighetsfraser da hun inntok podiet foran Det hvite hus i natt.

– Vi vet hvem Donald Trump er, sa hun, snaut to minutter ut i talen.

– Han er mannen som sto på akkurat dette stedet for nesten fire år siden og sendte en væpnet mobb til United States Capitol for å hindre folkets vilje i et fritt og rettferdig valg.

Det oppleves som mye lenger, men det er bare snaut hundre dager siden Kamala Harris holdt sin første tale som presidentkandidat.

Biden hadde brått trukket seg dagen før, og hun var blitt kastet inn i det. Hun sto på en scene i Milwaukee, litt overveldet over den voldsomme responsen – som slett ikke hadde vært garantert – og utstrålte en form for ivrig glede.

Og det var ordet som fulgte henne gjennom de første dagene og ukene og gjennom landsmøtet i Chicago i slutten av august. Valgkampen skulle bygges på glede og fremtidsoptimisme som en kontrast til Trumps mørke visjoner for Amerika.

Les også: Knapt en uke igjen til valget: – USA er i høyspenn

Drøyt tre måneder senere er gleden satt på vent og opptreden hennes i Washington i natt lå atskillig nærmere desperasjon en fremtidsoptimisme.

Donald Trump, som i sommer ble avskrevet som rar («weird») og tilbakeskuende og egentlig ikke så veldig interessant, var i natt det mest sentrale argumentet i talen hennes, og hun snakket om ham nesten hele tiden:

Han vil splitte oss, han vil skape kaos, han appellerer til våre verste sider og instinkter. Dette er ikke hvem vi er.

Les også: Test selv: Slik kan presidentvalget bli avgjort

Men dette er noe av kjernen i Kamala Harris problem: Det er ikke bare hun som snakker om Trump. Alle snakker om Trump. Hele tiden. Han stjeler all oppmerksomheten og alt oksygenet i hele valgkampen.

Det gjør ham mer relevant og synlig enn det Harris-kampanjen tjener på at han skal være.

Meninger: Trumps hevnplaner

Det er ikke så rart at valgkampen har en mer desperat tone når det bare er en uke igjen og meningsmålingene viser dødt løp, enn de gjorde de første ukene.

Harris kom imponerende raskt opp på siden av Trump på slutten av sommeren. Men hun klarte aldri å dra ordentlig fra ham, og i løpet av oktober har målingene lener seg nå svakt i favør av Trump.

Så Harris-kampanjen har lagt om kursen, og kjører mye av samme strategien som Biden vant på i 2020: Budskapet om at Trump er en trussel mot demokratiet.

Det er ikke så vanskelig å finne argumenter, så lenge Trump opptrer og uttaler seg som han gjør. Demokratene okker og korser seg, og klarer ikke helt å forstå hvorfor de ikke leder med 20–30 prosent.

Men slik er altså virkeligheten. Trump kan mer eller mindre si og gjøre hva han vil. Og selv om Harris kommer til å fokusere mer på ham de siste, hektiske dagene, står hun i fare for å bikke over fra det som kan oppfattes som nødvendig desperasjon til i noe som kan oppfattes som ren panikk.

Så hun må også fortsatt forklare og selge inn sin egen politikk til de som er usikre på henne.

For Trump er det egentlig ingen som er usikre på.