Alt ble endret da hun dukket opp

En fremoverlent Kristine Stavås Skistad møtte pressen i Val di Fiemme torsdag ettermiddag. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Sjefen virker forberedt på en ny krise. Da var det godt å se at i hvert fall én norsk kvinne er offensiv før OL-starten.

Hadde det ikke vært for Therese Johaug, ville det norske kvinnelaget ha reist hjem fra Kina-OL uten medaljer for fire år siden.

I tillegg til sportslig svikt, ble det bråk både på kammerset og i offentligheten. Den ene løperen etter den andre gikk ut mot ledelsen. Etterpå ble det oppvask.

Dagens landslagssjef Per Elias Kalfoss ble ansatt som fagsjef, for å avlaste daværende toppsjef Espen Bjervig.

Per Elias Kalfoss (til venstre) under landslagets pressekonferanse. Foto: Richard Sagen

Bakerst i en teatersal i Italia sto nettopp Kalfoss torsdag ettermiddag, for å overvåke de første pressekonferansene for den norske langrennstroppen.

Det første han så, bør gi ham grunn til bekymring.

Det er et faktum at det norske kvinnelandslaget har slitt denne sesongen. Det er sannsynlig at medaljefangsten blir kraftig redusert fra forrige gang.

Iført munnbind innledet trener Sjur Ole Svarstad og de fire uttatte skiathlon-løperne møtet med pressen.

Presseatattaché Tor Arve Hegerberg ristet intenst på høyrefoten mens han leste opp noen spørsmål til hver av dem. Han er ny i rollen, var godt forberedt, men virket litt smånervøs. Det er ikke så merkelig.

Tor Arve Hegerberg ledet pressekonferansen. Til høyre Astrid Øyre Slind og Karoline Simpson-Larsen. Foto: Richard Sagen

Verre er det at både løperne og Svarstad ga samme inntrykk.

– Dette er meget gode skiløpere, sa landslagstreneren.

Det stemmer. Spørsmålet er bare om de er gode nok til å vinne medaljer for Norge.

– Alle fire er godt innafor topp ti, fortsatte han og viste til distansen i Granåsen før jul.

Topp ti er kanskje vel og bra, men beskjedent til norske langrennsløpere i et OL å være.

Svarstad risikerer å havne i hardt press de neste to ukene om resultatene uteblir. Under møtet med pressen torsdag ettermiddag evnet han ikke å svare konkret på spørsmålet om hvilket medaljemål hans kvinner har i dette mesterskapet.

Sjur Ole Svarstad (til høyre) sammen med kvartetten som skal gå skiathlon: Fra venstre Astrid Øyre Slind, Karoline Simpson-Larsen, Kristin Austgulen Fosnæs og Heidi Weng Foto: Richard Sagen

– Vi skal i hvert fall kjempe om medalje, var det lengste han kunne strekke seg.

Av en norsk landslagstrener i langrenn er det en defensiv uttalelse.

Faren er at holdningen han utviser smitter over på løperne.

Kvartetten som skal gå skiathlon ga et inntrykk av å være defensive. Munnbindene bidro ufrivillig til økt avstand. En kunne mistenke dem for å være litt redde.

Derfor var det så befriende da det norske sprintlaget dukket opp på scenen noen minutter senere.

Svarstad beholdt både munnbindet og plassen sin da Kristine Stavås Skistad ledet an.

Norges største sprinthåp Kristine Stavås Skistad sammen med landslagstrener Sjur Ole Svarstad. Foto: Richard Sagen

Hun er på papiret en del av landslaget, men som en rekke av de norske langrennsløperne i OL har hun funnet sitt treningsmiljø utenfor.

Da hun fikk spørsmål om det er godt nok å «kjempe om medaljer», svarte hun slik:

– Man går jo for å vinne, det sier seg selv.

Ikke bare skilte hun seg ut. Hun snudde i realiteten opp ned på stemningen i rommet og viste en holdning det kan se ut som det norske kvinnelandslaget i langrenn mangler:

Offensivitet og vilje til å pushe grensene, samt fravær av redsel for eventuelle negative konsekvenser.

Det siste kan man mistenke Svarstad for å ha.

God stemning hos det norske sprintlaget. Fra venstre Milla Grosberghaugen Andreassen, Ingrid Bergene Aabrekk, Julie Bjervig Drivenes og Kristine Stavås Skistad sammen med Sjur Ole Svarstad. Foto: Richard Sagen

Forrige OL ble sterkt preget av koronaviruset. I forkant av mesterskapet kom daværende landslagssjef Espen Bjervig med dette sitatet da Simen Hegstad Krüger ble slått ut av sykdommen:

– Dette er ikke så veldig gøy lenger.

Det var nok en riktig beskrivelse, men toppsjefens uttalelse bidro til å gjøre en allerede nedtrykt stemning mer dyster.

OL for fire år siden ble en stor nedtur for norsk langrenn om vi ser bort fra Johaug på kvinnesiden og Johannes Høsflot Klæbo blant herrene. Selv Klæbo måtte reise hjem med «bare» to gullmedaljer.

Det interne bråket både blant herre- og kvinneløperne forsterket det negative inntrykket.

En vanskelig oppladning ble ikke enklere av måten ledelsen håndterte den på.

Kristine Stavås Skistad møtte pressen i Val di Fiemme. Foto: Richard Sagen

Det virket ikke som øverste leder Espen Bjervig den gangen gledet seg til det som var i vente, og det er grunn til å stille spørsmål om dagens norske kvinnelandslagstrener har en lignende følelse.

Derfor var det så godt å høre Skistad. Hun kan ha avslørt noe av feilen i dagens norske kvinnelandslag.

Skistad uttrykker ingen frykt for å mislykkes, men er klar for å kjempe om det som forventes av norske langrennsløpere i et OL.

Det er langt mer enn topp ti-plasseringer.