Alle jaktstarters far

Litt i skyggen av det som har foregått i tingretten i Sandnes de siste mange ukene, er det en annen meget spesiell idrettsrelatert rettssak som er inne i sin runde to, denne gang i lagmannsretten.

En president for et internasjonalt forbund i en olympisk idrett står på tiltalebenken. I tillegg er han norsk.

Snart 80 år gamle Anders Besseberg fra Vestfossen i Buskerud ble i fjor dømt til 3 år og en måneds fengsel for grov korrupsjon i tingretten. I tillegg kom inndragning av verdier for over 1,4 millioner kroner.

Han anket på stedet.

Nå behandles saken hans på nytt. Og skal lede til en ny dom over Besseberg – og samtidig over hans mer enn 25 år lange regime som president i det internasjonale skiskytterforbundet, IBU.

Én ting partene faktisk kan enes om, er den tiltaltes betydning for idretten han styrte med påstått jernhånd over flere tiår.

Det er bred anerkjennelse av at Besseberg er den moderne skiskytingens far.

Inkludert innføringen av den øvelsen som ble det virkelige tidsskillet for hele sporten, nemlig jaktstarten.

Fremtiden på en serviett

Det var en sen kveldstime en gang tidlig på 1990-tallet det skal ha skjedd.

Til stede var tre mektige nordmenn: DnBs sponsorsjef Jacob Lund, NRKs kommentator Kjell Kristian Rike og den internasjonale skiskytterpresident, Anders Besseberg.

Over det faste bordet på Hotel Ruhpoldinger Hof i skiskyttersportens eget sentrum, Ruhpolding sør i Tyskland, skal jaktstart-øvelsen ha blitt oppfunnet og tegnet ned på en serviett.

Dette ble på mange måter starten på den moderne skiskytingen, som i dag også inkluderer fellesstarter, blandet-stafetter og parstafetter.

Den gang foregikk alt som enkeltstarter, med standplasser for skyting langt fra eventuelle publikummere.

Denne kvelden i Ruhpolding ble det første steget i retning en mye mer TV-vennlig og salgbar vinteridrett tatt. All spenning skulle foregå der alle kunne se den, ikke minst kameraene.

Av de tre aktørene er det bare Besseberg som fortsatt er i live.

I disse dager kjemper han altså en ny kamp for sin noe falmede ære, når ankesaken hans fortsetter i Borgarting lagmannsrett midt i Oslo sentrum.

Samme filmen om igjen

Ankesaker er jo i sin natur veldig ofte en gjentagelse. Det er den samme filmen som avspilles for nye seere. I Borgarting denne gang er det to fagdommere og fem meddommere. Som skal få sin mulighet til å komme med en anmeldelse i form av en ny dom.

For Besseberg har dette samtidig elementer av en slags jaktstart i seg.

Der fire store utfordringer blir avgjørende for resultatet.

Klokkegaver, jaktturer, leasingbil og russiske prostituerte.

I tillegg har Besseberg mye å ta igjen fra start.

For selv om enhver ny vurdering av retten skal bli tatt med et helt ferskt og uplettet blikk, er dette – om man ville det eller ei – aldri helt reelt i så medieprofilerte saker som dette.

Uten at det nødvendigvis er avgjørende. Men likevel.

Tingrettssaken i Hokksund fikk en veldig medieoppmerksomhet. Den ganske så knusende dommen det samme. Besseberg ble dømt på ni av ti tiltalepunkter.

Disse danner også grunnlaget denne gang.

To høyt respekterte forsvarere fra tingretten er byttet ut med to nye høyt respekterte forsvarere i lagmannsretten. Denne gang er det Fredrik Berg og Ruth Haile Tesfazion som forsvarer Besseberg.

Aktoratet er det samme.

Berg, som er kåret til Norges beste advokat innen økonomiske straffesaker, skal forklare Bessebergs handlinger som et naturlig resultat av tiden det skjedde i, en tid hvor det var vanlig å gjøre ting man kanskje ikke hadde gjort i dag.

Men også som et naturlig resultat av den posisjon og ikke minst de vennskap Besseberg hadde knyttet opp gjennom årene.

Alt koblet sammen rundt en sport som Berg begynte ankesaken med å kalle «tross alt en frivillig lek».

Og antydet med det en endring i strategi.

Her ble Besseberg også satt i en sammenheng hvor høytstående politikere, inkludert dagens statsminister og finansminister, også har tatt imot dyre gaver, og hvor profilerte norske forretningsfolk også har reist på kostbare jaktturer sammen med det de kaller venner.

Men den meget omfattende vitnelisten, som i store deler er den samme, har lagt klare føringer på sakens fremdrift videre.

Og konklusjonene til påtalemyndighetens vitner har så langt stort sett vært likelydende med hva de var forrige gang.

Scener fra en skyggesak

En ting som likevel har vært mye, mye mindre, med unntak av de aller første dagene av ankesaken, har vært medieoppmerksomheten.

Scenene fra den tomme rettssalen er nesten oppsiktsvekkende.

Det måtte et nytt avhør denne uka av sakens mest spektakulære vitne, den russiske avhopper og varsler Grigorij Rodtsjenkov, til for at det igjen skulle bli mer enn minimal interesse.

Beskyldningene mot Besseberg om å ha skjult resultatene av positive russiske dopingprøver var en del av den opprinnelige etterforskningen ved IBUs hovedkvarter i Østerrike. Men er ikke en del av tiltalen her i Norge.

Forsvarerne mener derfor at Rodtsjenkovs vitnemål i det store og hele er irrelevant og kun egnet til å skape publisitet.

«Vi synes dette både er uheldig og utidig», sier Bessebergs forsvarer, Fredrik Berg til NRK.

«Vi kommer tilbake til betydningen av Rodtsjenkovs forklaring i prosedyren», er aktor Marianne Djupesland lakoniske respons.

På lag med russerne?

Det er fortsatt litt overraskende at ingen som var aktive skiskyttere fra den tiden tiltalen omhandler som er innkalt for å vitne.

Men med tingrettens konklusjon som bakgrunn er det samtidig lett å tro på at aktoratet føler man ikke trenger det for å belyse de relevante sider av tiltalen tilstrekkelig.

Mot dem står et forsvar som skal fortsette frem til 28. mai med å danne et bilde av Besseberg som en som gjorde det som var forventet av ham som president i et forbund som nærmest ble til mens man gikk. Og skjøt. Med stadig lettere kaliber. Og større presisjon. Alt ble mer publikumsvennlig.

En revolusjon på mange måter. Men historien har vist at slike koster.

Skulle Anders Besseberg holde de mektige russerne unna å ta over kontrollen og samtidig få dem med som en del av fellesskapet videre, var han nødt til å spille med.

Og respektere deres skikker, deres ønsker og strategi. Innenfor visse grenser.

Spørsmålet retten må svare på er om disse ble grensene ble tegnet opp på tilstrekkelig avstand eller om Anders Besseberg beveget seg så langt inn på fiendens territorium at han lot seg fange, frivillig eller ei.

Og dette har igjen brakt opp temaet kvinner.

Da han gikk ut på jakt

Akkurat der blåser det mer på standplass enn når det gjelder noen av de andre tiltalepunktene.

Rett og slett fordi det er så sensitivt og sårbart.

I den grad at en ellers imponerende energisk og offensiv Besseberg blir mer bisk, mer lukket.

Og nærmest tyr til noe toneingebrigtsensk, for å holde det til nyere norsk rettshistorie, når han sier han egentlig ikke vil si mer med mediene til stede.

Også tidligere norske skiskytterhelter dukker opp i rettssalen, ikke fysisk, men på fan-selfier med de samme kvinnene etter renn i Russland.

De ante åpenbart ikke hvem de snakket med.

Spørsmålet lagmannsretten skal svare på var om Besseberg til de grader visste hvem disse kvinnene var og ikke minst hvorfor de var der.

Og om hvorfor han ble bedt med på 21 eksklusive jaktturer med representanter for selskaper som ville gjøre avtaler med IBU eller ha hjelp av Besseberg i andre sammenhenger.

Eller om de mange dyre klokkene Besseberg fikk i gave av russere, og som han påstår han ikke kjente den egentlige verdien av.

Eller leasingbilen han personlig fikk til disposisjon av et medieselskap.

Tidenes jaktstart

Alt dette skal til sammen avgjøre resultatet for den tidligere internasjonale skiskytterpresident.

Blir han frikjent, har Besseberg gjennomført en jaktstart av de helt sjeldne.

Når jeg spør skiskytterkommentator Ole Kristian Stoltenberg om hva som er tidenes mest imponerende jaktstart i skiskyting, konkluderer han til slutt med Tarjei Bøs oppvisning i Holmenkollen i 2011.

Da gikk Bø seg opp fra 44. til 2. plass – og sikret med dét sammenlagtseieren i verdenscupen, fem små poeng foran Emil Hegle Svendsen.

Som er en slags påminnelse om at det er ære å hente i jaktstarter, også om med et tilsynelatende umulig utgangspunkt.