Alle de 1050 ansatte i PST burde få en elementær opplæring i hva demokrati er

Partiet Fred og Rettferdighets (FOR)s plakataksjon på buss og bane i Oslo i mai hadde følgende budskap:

«Bruker pengene våre på velferd – ikke krig!»

«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina!»

Dette er legitime politiske standpunkter som deles av en stor del av den norske befolkingen. Fra 1950-tallet har det vært enighet om at Norge ikke skulle sende våpen til krigførende parter. Norge skulle ikke bli dratt inn i kriger og skulle være en fredsnasjon som prioriterte diplomati og dialog. All hjelp skulle være humanitær.

Men i løpet av 2022 snudde samtlige partier på Stortinget og gikk inn for å sende store mengder våpen til Ukraina. FOR står altså for en politikk som for tre år siden var uttrykk for en normaltilstand. Nå bryter partiet med en øredøvende enighet i utenriks- og forsvarspolitikken.

Reaksjonene på FORs plakataksjon var helt ut av proporsjoner. Å gå mot våpen til Ukraina ble raskt stemplet som russisk propaganda. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite Ine Eriksen Søreide (Høyre) var raskt ute med å antyde at pengene for plakatkampanjen kom fra Moskva. Det samme ble hevdet av andre partier som Miljøpartiet, Venstre og SV. Ingen av disse har beklaget i etterhånd når det viser seg at kilden var norsk.

Og PST har spilt et høyt spill som politisk aktør i denne saken. Selv om FOR er et lovlig parti og ikke har gjort noe ulovlig, fortsetter PST sin mistenkeliggjøring av partiet og deres standpunkter. Til VG 25/5 sier avdelingsleder Atle Tangen i PSTs kontraetteretningsavdeling hvordan han mener Russland vil påvirke stortingsvalget. Han sier:

«Det er kjente stridsstemmer på nasjonalt nivå som polariserer befolkningen, eller deler av befolkningen… Det må gjerne være noe håndfast og konkret å få satt en spinn på, for eksempel knyttet til Ukraina-leveransene. Det å forsøke å få nordmenn til å stille seg kritisk til regjeringens politikk knyttet til Ukraina, det vil være et uttalt mål for Russland.»

Jeg fryser på ryggen når jeg leser dette. Min far og jeg ble under den kalde krigen ulovlig overvåket av sikkerhetspolitiet i mange år fordi vi var kommunister. Lund- kommisjonen, satt ned av Stortinget 1994, avslørte at POT (i dag PST) hadde sine lokale angivere rundt omkring på forskjellige arbeidsplasser som registrerte folk med «farlige» meninger. Det er denne uhyggelige tradisjonen PST bygger videre på og aldri har tatt et oppgjør med.

PST opererer som et tankepoliti og mistenkeliggjør alle som er kritisk til regjeringens politikk på definerte områder. Dette er som hentet ut fra Georg Orwells dystopiske roman 1984 der embetsmenn i det såkalte Sannhetsministeriet arbeider for å omskrive språket som gjør det umulig å formulere opposisjonelle eller avvikende tanker. På sikt vil det bety å innskrenke tanken. På den måten vil man sette en stopper for alle tankeforbrytelser.

Det er helt grunnleggende i tankegangen i et demokratisk samfunn at det skal være full aksept for opposisjonelle synspunkter. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og beskyttet i Grunnlovens paragraf 100, som gir rett til å uttrykke meninger og informasjon uten frykt for represalier.

Alle de 1050 ansatte i PST burde få en elementær opplæring i hva demokrati er. De har et budsjett på 1,679 milliard kroner, så de kunne ha råd til å innhente eksterne innledere som ser verden på en annen måte enn slik den ser ut fra Sannhetsministeriets glassfasader.