«All krig, rettferdig eller ikke, er en krig mot barn»

Da den britiske kvinnen Eglantyne Jebb ble vitne til lidelsene i Tyskland og Østerrike etter første verdenskrig, startet hun og søsteren Dorothy Frances en innsamlingskampanje for å hjelpe fiendens barn. De var overbevist om at dersom engelskmenn fikk vite at den økonomiske blokaden førte til sultkatastrofe og hundrevis av barnedødsfall daglig, ville de reagere med raseri og medfølelse.

Innsamlingen ble møtt med sterk motstand, og Jebb ble bøtelagt og dømt for «fiendtligsinnet virksomhet». Men opinionen snudde. Som en av hennes støttespillere sa: «Personlig har jeg ingen fiender under 7 år.»

Innsamlingen ble starten på en internasjonal bevegelse. I 1919 grunnla de to søstrene organisasjonen Redd Barna. Tre år senere skrev Eglantyne Jebb utkastet til det som ble Genève-erklæringen om barns rettigheter – et dokument som la grunnlaget for FNs barnekonvensjon, vedtatt 20. november 1989.

Når barns rettigheter bombes i stykker

I disse dager er det 36 år siden barns rettigheter for første gang ble vedtatt som universelle og juridisk bindende. Likevel fortsetter alvorlige forbrytelser mot barn i konfliktområder å øke – som drap, bortføringer, seksuell vold, rekruttering til væpnede grupper, angrep på skoler og sykehus og hindring av humanitær hjelp.

Åpen

Redd Barnas årlige rapport om barn i krig viser at det i 2024 ble registrert 41.763 grove overgrep mot barn i konfliktområder. Dette er det høyeste tallet siden registreringen startet i 2005, og en økning på 30 prosent fra året før. Samtidig melder FN at antallet mennesker på flukt øker for tiende året på rad.

Hver eneste dag brytes Barnekonvensjonen – punkt for punkt.

Utstilling om barn i krig

Et fåtall av barna som flykter fra bomber og frykt, får oppleve å komme til et trygt land som Norge. Men selv trygghet kan være krevende. Et nytt språk, nytt klima, nye normer og andre kulturer kan være vanskelig. Mange strever med å finne tilhørighet. Mange har traumatiske opplevelser i bagasjen. De fleste bærer på sorg og savn.

Gjennom vårt arbeid på asylmottak ser vi hvordan barn og voksne bearbeider minner på ulike måter. Dette har ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand tatt på alvor i den nye utstillingen «Minnekammeret – Barn i krig».

Her brukes tegneserier, malerier og film for å formidle barndomsminner fra krig – og hvordan krig preger mennesker livet ut, ofte gjennom generasjoner. Utstillingen er laget for og om barn, og inviterer både barn og voksne til å reflektere over hva krig egentlig gjør med et menneske.

Utstillingen åpner 20. november, på Barnekonvensjonens bursdag, og er en påminnelse om at barns rettigheter ikke er historie. De utfordres her og nå, hver eneste dag.