Folk i deler av landet kan bli evakuert til tryggere steder dersom Norge blir angrepet. Myndighetene går nå i gang med planlegging av krigsutflytting.
- Myndighetene planlegger nå evakuering av befolkningen i utsatte områder i tilfelle krig.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivil beredskap (DSB) samarbeider med Forsvaret og politiet.
- Lærdommer fra Russlands krigføring i Ukraina påvirker planene.
- Kommuner i Finnmark og Troms krever oppdaterte evakueringsplaner.
Områder som kan ha en høyere risiko for å bli utsatt for krigshandlinger, bør ha planer for evakuering av sivilbefolkningen, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivil beredskap, DSB.
– DSB har startet en ny vurdering av hvilke områder i Norge som bør ha planer for henholdsvis utflytting og tilflytting av sivilbefolkningen i en krigssituasjon, såkalt krigsutflytting. Dette gjør vi i tett samarbeid med blant annet Forsvaret og politiet, skriver DSB-sjefen Elisabeth Aarsæther i en e-post til VG.
– Dette kan være områder som er utsatt på grunn av sin geografiske nærhet til Russland, eller områder der det er lovlige militære mål, opplyser hun.
Etter det VG kjenner til, har det allerede vært møter med lokale myndigheter i Finnmark om planleggingen av krigsutflytting.
Ukraina-erfaringer
Lærdommer fra Russlands fullskala angrep mot Ukraina er noe av bakteppet for nye vurderinger av behovet for masseevakuering i deler av Norge.
Russlands brutale krigføring i Ukraina og manglende respekt for krigens regler har vært en vekker.
DSB må også ta Russlands angrep på Ukrainas energiforsyning og annen sivil infrastruktur med i planleggingen.
– Basert på observasjoner om at Russland i Ukraina også angriper sivile mål, vurderer vi også om vi må tenke bredere om hva som kan bli angrepet også i Norge, skriver Aarsæther.
Etterlyst fra nord
Flere kommuner i Troms og Finnmark har etterlyst planer for å evakuere sivilbefolkningen.
– Brutaliteten Russland utviser mot sivile når de okkuperer, er så stor. Vi kan ikke ha en eneste nordmann på feil side av okkupasjonslinjen, sa Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) til TV 2 i sommer.
Også Sør-Varanger, som er grensekommunen til Russland, ønsker oppdaterte evakueringsplaner:
Ordfører i Sør-Varanger
– Jeg ser behov for det. Det er mye jeg ser behov for når det kommer til beredskap. Vi har jo en sikkerhetssituasjon som er totalt annerledes i verden. Men det her er ikke noe som gjelder kun for Finnmark. Det her er noe hele nasjonen må tenke på, sa Magnus Mæland (H), ordføreren i Sør-Varanger, i samme TV 2-artikkel.
Press på kommunene
– Kommunene har et viktig ansvar for å støtte statlige myndigheter ved gjennomføring av krigsutflytting, skriver DSB-sjefen i e-posten til VG.
– Det er ingen tvil om at kommunens ressurser og ansatte vil settes under et stort press ved en krigssituasjon i Norge. Vi tror kommunenes bidrag til krigsutflytting i stor grad vil være lik de oppgavene kommunene har i evakuering i fredstid når det støtter politiet, som for eksempel registrering av de skal evakueres eller drift av såkalte evakuerings- og pårørendesenter, legger hun til.
Ser etter tilflyttingskommuner
DSB undersøker også hvilke områder i Norge som kan være aktuelle som mottakskommuner i evakueringsplanene:
– Tilflyttingsområder vil være kommuner der vi vurderer at risikoen for krigshandlinger er lavere, og der statsforvalterne vurderer at det er kommuner som egner seg. Vi vil i dette arbeidet blant annet vurdere kommunenes kapasitet innenfor helse, bolig og skole, skriver Aarsæther.
Beskytter sivilbefolkningen
Norge er forpliktet etter krigens folkerett i Genève-konvensjonene til å dekke sivilbefolkningens behov for fysisk beskyttelse, gjennom varsling, evakuering eller krigsutflytting, og tilfluktsrom – men også livsnødvendige tjenester som brannvern og helsehjelp, opplyser DSB.
Sivilforsvaret vil få i oppdrag å revidere eller lage nye planer for de områdene som skal ha utflyttingsplaner. Kommunene vil få ansvar for å planlegge tilflytting der det er aktuelt. Dette arbeidet vil ha prioritet i DSB i 2026.

4 hours ago
3











English (US)