Akkurat det Norge trenger

Else Kåss Furuseth har startet «Ensomhetspartiet» – endelig et parti jeg kan støtte 100 prosent.

STARTER EGET PARTI: «Jeg støtter Else og «Ensomhetspartiet» med hele mitt hjerte», skriver Jonas Felde Sevaldrud. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Søndag 8. desember kl. 08:30

<-JONAS FELDE SEVALDRUD

Foredragsholder om mental helse

Endelig har kampen mot ensomhet fått et tydelig ansikt vi kan heie på.

Og det er ikke Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre, men folkekjære Else Kåss Furuseth.

I en video på Instagram forteller Else at hun skal starte «Ensomhetspartiet».

Hun krever fra første sekund at 1 milliard kroner skal øremerkes til strakstiltak mot ensomhet.

800 millioner ble tross alt brukt på å opprette og løse opp Viken, så kravet til Else er absolutt ikke hårreisende.

Det er vel akkurat på sin plass.

Else har snakket mye om ensomhet, selvmord og det de fleste andre ikke tør å snakke om.

Nå kan hun komme i posisjon til å gjøre en endring.

Flere millioner føler på ensomhet i Norge, men Else Kåss Furuseth og Ensomhetspartiet trenger bare 5000 signaturer for å bli et politisk parti.

For litt over en måned siden skrev jeg en kronikk i VG med navnet «Jeg måtte begynne å takke ja til et øl med gutta».

Jeg skrev om at jeg hadde fått kjenne på ensomheten.

Jeg skulle være sunn og fornuftig, men hadde glemt hvor skadelig det er for meg å ikke være sosial.

Det endte med at jeg satt hjemme og drakk smoothie, selv om det sunneste for meg hadde vært å ta en øl med gode nære venner.

Som verdensdagen for psykisk helse poengterer, rapporterer 44 prosent i Norge at de er plaget av ensomhet.

En av fem opplever at de ikke har noen å vende seg til når de går gjennom noe vanskelig, og 4 av 10 studenter har få eller ingen venner.

TAR KAMPEN: Else Kåss Furuseths store hjertesak er å bekjempe ensomhet. Foto: NORDISK BANIJAY / NRK

Dette er Norges farligste trend.

Studier viser at ensomhet kan være farligere enn å røyke.

Ensomhet er også en av risikofaktorene for ekstremisme og kan i verste fall øke sannsynligheten for selvmord.

I tillegg koster utenforskap samfunnet 73 milliarder kroner hvert eneste år.

Så hvorfor kjennes det da som at ingen gjør noe?

Nesten halvparten av den norske befolkningen er plaget av ensomhet, og det har potensielt forferdelige konsekvenser både for enkeltmennesket og det norske samfunnet.

I statsbudsjettet for 2024 kuttet regjeringen hele tilskuddsordningen som heter «Mobilisering mot ensomhet» på 20 millioner kroner.

Når politikerne i tillegg velger å legge ned skoler og gi mindre penger til fritidstilbud virker det som at de som styrer landet ikke har fått med seg ensomhetsbølgen som skyller inn over Norge.

De har iallfall ikke forstått alvorlighetsgraden. For dette er alvorlig.

Så hva kan jeg gjøre da?

Hvis jeg vil jobbe for at vi i dette fantastiske landet skal bli litt nærmere hverandre? At vi skal kjenne oss litt mindre ensomme?

Da har jeg ikke et eneste parti å stemme på. Før nå.

Jeg støtter Else og «Ensomhetspartiet» med hele mitt hjerte.

Vi trenger det kanskje mer enn noen gang.

For sammen er vi mindre alene.