Advokatfirma gransket feil mann

1 month ago 33

Heller enn å undersøke penger som kom fra en søkkrik mann på Bahamas med investeringer i cannabis, undersøkte advokatfirmaet en bilreparatør med samme navn i Bratislava, hovedstaden i Slovakia.

VG skrev onsdag forrige uke om hvordan den mangeårige slovakiske partitoppen Viktor Stromček har flyttet rundt 90 millioner kroner gjennom selskapet på Jessheim.

VG har avslørt at papirene som skal forklare mye av pengenes opphav, er fiktive, oppdiktede avtaler.

Googlet - og sjekket feil mann

Advokatfirmaet Selmer beskriver seg selv som en markedsleder på interngranskning og var blant de første advokatfirmaene som fikk en egen avdeling for dette i Norge.

De fikk over 400.000 kroner fra Windmill for å gjennomføre en såkalt «high level integrity due diligence» – en intern undersøkelse av om alt var i orden.

Bakgrunnen var at banken til telefonsalgfirmaet hadde stilt spørsmål ved pengeoverføringer fra den tidligere partitoppen.

Rapporten, som er på 79 sider, beskriver arbeidet:

Advokatfirmaets ansatte slo opp flere navn i en database over selskaper fra hele verden: Orbis.

I tillegg googlet de navnene sammen med ord som «corruption», «corporate criminality», «bribery», «financial crime», og «money laundering».

«Ingen vesentlig negativ informasjon funnet», konkluderte Selmer.

VG har også avdekket hvordan 20 millioner kroner ble overført fra Bahamas til et eiendomskjøp i Frankrike - via telefonsalgfirmaet på Jessheim.

Pengene kom fra slovakeren Stanislav Drgon, som er blitt statsborger på Bahamas. Han er storeier i et canadisk firma som importerer medisinsk cannabis fra Colombia.

Han har ikke besvart VGs henvendelser.

Men rapporten viser at Selmer ikke undersøkte Drgon på Bahamas, men en mann med samme navn: bilreparatøren Stanislav Drgon fra Bratislava. Advokatfirmaet søkte opp bilreperatøren på nett uten å finne noe problematisk.

<-Jannike Cecilie Holtedal

Markeds- og kommunikasjonssjef i Selmer

<-Hans Jørgen Bender

Managing partner i Selmer

VG har stilt en rekke spørsmål til advokatfirmaet Selmer, men de vil hverken stille til intervju om denne saken eller hvordan de jobber generelt.

De ønsker blant annet ikke å svare på hvorfor de gransket feil mann, hvor mange timer de brukte, om de snakket med noen i undersøkelsene eller om det beskrevne arbeidet er typisk for denne type undersøkelser fra firmaet.

– Vi ønsker ikke å kommentere forhold som er direkte eller indirekte relatert til våre kunder, skriver markeds- og kommunikasjonssjef Jannike Cecilie Holtedahl i en e-post til VG.

Økokrim-sjef Pål Lønseth ønsker ikke å kommentere den konkrete saken. Han sier på generelt grunnlag at oppdragsgivere må vite hva det er de kjøper – og granskere må være klare på sine begrensninger.

Han sier at en del slike rapporter er skrevet av jurister med en veldig juridisk og formalistisk tilnærming, mens det kreves dyp økonomisk kompetanse for å gå i dybden på kompliserte transaksjoner og selskapsstrukturer.

– Kan folk kjøpe seg alibi?

– Ja, det er mulig, sier han.

– Kan slike undersøkelser ha motsatt effekt av det som er ønsket, fordi aktørene bare skraper i overflaten?

– Slike rapporter kan brukes av noen som ikke ønsker å se bakenfor eller å vite alle svarene. Det kan skje hvis aktørene ikke har den nødvendige grundigheten eller kompetansen til å gjøre jobben, men likevel skriver en rapport som beskriver hva de har gjort og sier at de ikke har gjort noen funn, sier han.

– Kan slike undersøkelser bidra til å øke legitimiteten til kriminelle penger?

– Svaret er ja.

Lønseth understreker at norske selskaper kan ha behov for eksterne undersøkelser av denne typen for å forsikre seg om at samarbeidspartnere er den de hevder å være - og at de følger lover og regler.

– Hvor utbredt er den formalistiske tilnærmingen til å granske pengestrømmer i Norge i dag?

– Det er litt vanskelig å si. Jeg må nøye meg med å si at jeg vet at det skjer.

– Er du bekymret for konsekvensene ved at det er mulig å kjøpe seg alibi på denne måten?

– Ja, det er jeg. Vi har skrevet en del om profesjonelle aktører og vært tydelige på at det er noen som bevisst deltar i hvitvaskingsoperasjoner. Så er det også en fare for at høyst legale og i utgangspunktet profesjonelle aktører som ønsker å gjøre en god jobb, også kan levere et produkt som potensielt kan brukes til å skjule en kriminell transaksjon, sier han.

– Hva bør gjøres for å forberede granskningsinstituttet?

– Jeg tror det er vanskelig å lovregulere seg til kvalitet. Det handler mer om at oppdragsgivere må vite hva de bestiller og vite hva de får. De aktørene som driver i den bransjen må skjønne hva som er deres begrensninger og være tydelige på det i rapporten de selger, sier han.

Han advarer mot konsekvensene ved at noen aktører godtar begrensninger i mandatene på oppdrag de tar.

– Det kan være at de skriver inn begrensningene i rapporten. Men da brukes rapporten uansett som om det er gjort en skikkelig jobb. Banken tar det for god fisk. Det blir en legitimering av pengene og fører til svakheter i hele verdikjeden, sier han.

– Profesjonelle aktører kan åpenbart hjelpe ressurssterke som ønsker å kutte svingene til å klare å kutte svingene. Det er helt åpenbart. Det kan knapt være kontroversielt å si.

Selmer er fremlagt uttalelsene fra Økokrim-sjefen, men ønsker heller ikke å kommentere disse.

Read Entire Article