Advokat med hard dom av travselskapet: – Bryter sine egne etiske regler

Avlivning av unge travhester skaper sterke reaksjoner. Advokat mener travsporten ikke tar egne regler alvorlig nok.

«Hestedøden» er svært problematisk for Det Norske Travselskap (DNT), som organiserer all travsport i Norge.

Det mener Vegard Bø Bahus. Han er en av landets fremste advokater innen dyrevelferdsrett.

– I Travselskapets egne etiske retningslinjer går det frem at hestene skal ha det greit etter å ha gått av med pensjon som travhester. Det tar DNT altfor lett på, og de bryter sine egne etiske regler, mener Bahus.

Aftenposten kan avsløre etter å ha systematisert store mengder data fra DNT, at den vanligste alderen å dø for en travhest er kun fem år. En hest kan leve naturlig opp til den er 30 år gammel.

Nye tall som Mattilsynet har hentet ut for Aftenposten, viser også at travhestene dør tidlig i karrieren. Dødeligheten blant kald- og varmblodstravere i ung alder er dobbelt så høy som andre hesteraser. Tallene er hentet fra Nasjonalt hesteregister, som registrerer alle hester i Norge.

Vegard Bø Bahus med base i Kristiansand, har i mange år jobbet med dyrevelferd. Advokaten har også gitt ut boken «Dyrevelferdsrett». Foto: Privat

Advokaten sikter til dette:

«Alle hester har en egenverdi utover den nytteverdien den har for oss mennesker, og den skal selvfølgelig behandles humant og respektfullt den dagen løpskarrieren er over. Dette innebærer at hesten enten må sikres et trygt og godt liv videre der bruksområdet er tilpasset hestens alder og fysiske og psykiske form, eller gis en verdig avslutning.»

– Dyr har en egenverdi, og da er dette problematisk

Bahus understreker at det ikke er straffbart å avlive dyr hvis det skjer i henhold til bestemmelsene i dyrevelferdsloven. Men advokaten stiller spørsmål om hestedøden i travsporten også bryter med dyrevelferdslovens formål.

– Dyr skal respekteres uavhengig av nytten de har for mennesker. Dyr har en egenverdi, og da er dette problematisk, sier Bahus.

Han tror høy dødelighet blant unge travhester har en sammenheng med pengespill og økonomi.

– De bør kanskje tenke litt kreativt og lage et slags fond der noe av gevinsten går til omskolering av gamle travhester. Jeg vet om mange travhester som er gode og stødige skolehester når de har pensjonert seg. De kan også være fantastiske hester for barn og i terapiridning.

– Vi har ikke så mange hjemler

– Alle som er medlemmer hos oss, er forpliktet til å følge våre retningslinjer, sier Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap (DNT).

Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap, studerer tallene til Aftenposten. De viser at den vanligste alderen for travhester å dø er fem år. Foto: Øyvind Tveter

Han tilbakeviser at DNT bryter egne etiske retningslinjer. Buer sier han ønsker at hestene skal få leve så lenge de kan. Men travtoppen innrømmer at DNT har begrensede muligheter til å følge opp travhestene etter endt løpskarriere.

– Vi har ikke så mange hjemler, sier Buer.

– Men hva kan dere gjøre?

– Fra tid til annen har vi tenkt på noen av tiltakene som er gjort i andre land med hester etter endt karriere. Om vi kan bidra økonomisk til «etter-karriere-hestene». Men foreløpig har vi ikke funnet gode nok tiltak.

Anne Wangen, som har ansvaret for hestevelferdsarbeidet i travsporten, sier de kontinuerlig jobber med omskoleringstiltak.

– Vi har en viktig oppgave med å vise frem hva slags fantastiske hester dette er til alle slags bruk. Eks-travere presterer i ridekonkurranser. De er utrolig fine hester som hobbyhester, og mange av dem går i fjellridning, sier hun.

I en e-post skriver Wangen at «hesten skal garanteres verdig behandling etter endt løpskarriere», er noe de kan stå inne for i DNT.

De unge hestene møter travsporten i «Til start-samling». I regi av Det Norske Travselskap er målet å få flere hester til å starte i travløp. Her fra Biri Travbane. Foto: Øyvind Tveter

– Dyrene kan jo ikke si fra selv

Cecilie Mejdell i Veterinærinstituttet synes Aftenposten og Mattilsynet/Hesteregisterets tall er bekymringsfulle. Også fordi travsporten er så tett knyttet til gambling og spill på hester. Totalomsetningen til Norsk Rikstoto var i fjor på over 3 milliarder kroner.

– Overalt hvor det er penger, heder og ære involvert, finnes det noen som er villige til å gå langt for å oppnå dette, sier veterinæren som i en årrekke har arbeidet med dyrevelferd både som forsker og som rådgiver for myndighetene.

– Mange idrettsutøvere presser seg selv hardt. Enkelte benytter ulovlige og helseskadelige stoffer. Da er det ikke til å undres over at noen er villige til å gå langt når det gjelder dyr. Dyrene kan jo heller ikke si fra selv, sier Mejdell.