2 days ago
20
Adolescence:
Netflix-serien «Adolescence» har skapt oppmerksomhet rundt et fenomen som har vært helt ukjent for mange.
Publisert 18.04.2025 21:39 Sist oppdatert 17 minutter siden
Serien handler om en 13 år gammel gutt som blir arrestert for drapet på en jente på skolen.
Den har skapt voldsom debatt om kjønn, giftig maskulinitet og hva barna våre egentlig gjør på internett.
Voksende miljø
Blant annet kommer det frem i serien at emojier som virker helt uskyldige for voksne, kan ha helt andre betydninger blant yngre generasjoner.
– Det er helt klart et større og større miljø for dette, og da særlig kanskje blant høyreradikale og spesielt gutter, sier Signe Marie Sørensen.
Hun understreker at de fleste ungdommer nok har gode intensjoner – også på internett, men at man i noen miljøer bruker emojier for å underbygge budskap.
– I kommentarfeltene og i direktemeldinger blir de et slags hemmelig språk for å skape fellesskap med hverandre, sier hun.
På spørsmål om slik skjult kommunikasjon er noe man bør være bekymret for, svarer Sørensen at vi må ha to tanker i hodet samtidig.
– Ungdom har alltid hatt sine egne måter å snakke på, og det må de også få lov til å ha. Det er en del av det å finne sin identitet, sier hun, og fortsetter:
– Problemet er når disse kodene brukes til mobbing, seksuell trakassering, utestengelse, å rekruttere unge mennesker til ekstreme miljøer og liknende.
Stadig utvikling
Men hvilke emojier bør man egentlig se opp for?
I England har politiet sendt ut en advarsel til foreldre, med oversikt over hva de forskjellige emojiene kan bety.
Kodene og språket endrer seg stadig, og en emoji kan bety én ting i en gjeng i et miljø i en periode, og så bety noe helt annet i en annen kontekst.
– Det er på en måte et språk som er i utvikling hele tiden, og som vi også må følge nøye med på, sier Sørensen, og fortsetter:
– Her vil jeg bare oppfordre til å stille spørsmål til ungdommene sine når det er noe man lurer på, for dette vil utvikle seg, akkurat som trender på TikTok. Vi vet aldri hva som er rundt neste sving.
I én av scenene i «Adolescence» innser politiet at de har misforstått forholdet mellom de involverte i saken, når sønnen til etterforsker Luke Bascombe, spilt av Ashley Walters, forklarer hva de tilsynelatende uskyldige emojiene i kommentarfeltene egentlig betyr.
Sønnen Adam, spilt av Amari Bacchus, viser faren en kommentar bestående av to emojier: En dynmaittkubbe og en pille-emoji, og forklarer:
«Den røde pillen betyr liksom «Jeg ser sannheten». Det er en oppfordring fra mannosfæren om å handle. Hun kaller ham en incel, pappa»
Incel står for «involuntary celibate», eller ufrivillig sølibat på norsk.
Hva betyr incel?
Incel identifiserer noen, som oftest en mann, som ikke har hatt sex på lenge eller i det hele tatt, og som opplever dette som sentralt for hvem de er.
Incel er også en merkelapp som brukes til å peke ut aggressive menn på den radikale høyresiden, som man antar er kvinnefiendtlige og ikke er attraktive på det seksuelle markedet av ulike årsaker, oftest sosiale.
Kilde: SNL
– Mannosfære kan sies å være et løst nettverk av nettsider, fora, personligheter og diverse subkulturer som alle har til felles at de har et antifeministisk bakteppe.
– Vanskelig å følge med
Signe Marie Sørensen understreker at mye av dialogen i sosiale medier foregår i private rom som direktemeldinger og Snap-grupper.
– Så det er vanskelig for oss å følge med, sier hun, og fortsetter:
– Men hvis det skulle foregå i kommentarfelt, er det for eksempel emojier som for oss er helt ufarlige.
Hun trekker frem det helt ordinære smilefjeset – som langt ifra er å anse som et vennlig smil, men snarere en sarkastisk eller ironisk reaksjon.
– Og du har klovnefjeset, som er ment nedlatende. Du har dør, som er nedsettende om jenters kropper, og for eksempel juicekartongen som tilsynelatende ser søt og koselig ut, men er seksuelt nedlatende.
– Et viktig signal
Stortingsrepresentant for Høyre, Mahmoud Farahmand, slår et slag for foreldrenes ansvar til å følge med på det barna gjør i sosiale medier.
– Jeg tror vi også drev med mange ting i våre tenår som våre foreldre ikke helt visste hva var, når det gjelder symbolbruk. Men nå har det blitt mye raskere og mye mer tilgjengelig, sier han.
Han mener at man som forelder kan regulere barnas tilgang til sosiale medier.
– Det tror jeg er ganske viktig, sier han, og fortsetter:
– Men som politiker henger man seg opp i alt staten kan gjøre for enkeltindividet, som for eksempel å innføre aldersgrenser med bank-ID-godkjenning, og liknende.
Sørensen synes det er vanskelig å si om hun har mest tro på foreldreansvaret eller politisk handling.
– Jeg tror på å sette tydelige regler og lover knyttet til dette. Hvis man er usikker som forelder, så forholder man seg til de retningslinjene som gis, sier hun.
Samtidig poengterer hun at mange barn får sosiale medier som TikTok og Snap mange år før de fyller 13.
– Så man vil ikke ha muligheten til å regulere det hundre prosent, men jeg tror det er et viktig signal å sende, sier hun.
Mye har endret seg
Eksperten påpeker at mye har endret seg siden dagens foreldregenerasjon vokste opp.
– Før kunne kanskje foreldre nøye seg med å følge med på hvem ungdommene hang med på fritiden, men i dag må man jo ha en langt større oversikt over hvilket landskap de befinner seg i, sier hun.
I tillegg trekker hun frem at dagens ungdom navigerer i et helt annet tempo, eksponeres for fremmede mennesker i alle aldre og alle typer miljøer, og må forholde seg til «ekstremt kraftige og fin-tunede algoritmer som fremmer engasjement».
– Det er mange, og kanskje særlig unge, som er villig til å strekke seg langt for å få det engasjementet.
– Jeg tror at en del foreldre har mye av dette godt plassert i blindsonen.
Nyhetskompaniet
TV 2 Play
English (US)