Advares mot kosttilskudd: – Du er mest trygg når du ikke bruker det

– Kan jeg vise deg noe?

Isak André (17) sitter på en kasse av tre i underetasjen på et treningssenter i Bodø.

Han graver i den svarte ryggsekken sin og drar frem en hvit boks.

– Jeg så en kar på YouTube. Han snakka bra om dette. Alle de positive effektene og at det skulle funke knall.

Turkesteron står det på den lille boksen. Et lovlig produkt som skal stimulere til økt muskelvekst, men som ifølge fagfolk ikke har en dokumentert effekt.

– Jeg har gått på den smellen et par ganger. Du ser for eksempel noen på TikTok som er kjempesvære og sterke, du ser at de viser frem produkter, så får du selvfølgelig lyst til å teste det. Vi blir lurt, på en måte.

Isak André har selv trent styrke systematisk siden 9.-klassen. Målet er å bli så sterk som mulig. Da må han også spise riktig.

Men hva er riktig å spise, egentlig?

Unødvendig, egentlig

Nylig kom Forbrukerrådet med en rapport om bruken av kosttilskudd blant ungdom. Den viser blant annet at 9 av 10 mellom 13 og 24 år bruker slike tilskudd.

Mest populært er bruken av vitamin- og mineraltilskudd. Men undersøkelsen viser også at halvparten av de unge bruker forskjellige tilskudd for muskelvekst.

Til sammenlinging viser en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i 2015 at én av fire mellom 16 og 18 år brukte proteinshake eller proteinpulver.

– At halvparten av de spurte bruker tilskudd for muskelvekst er jo helt sykt mange, sier Isak André.

Selv begynte han med proteinpulver i niendeklasse. Nå holder han seg til kreatin, multivitaminer og tran.

– Så bruker jeg proteinpulver iblant, for eksempel hvis jeg skal lage meg havregrøt, bare for å få det lille ekstra, sier han.

Men til daglig prioriterer Isak André å spise vanlig mat for å få i seg nok proteiner. Det samme gjør jevngamle Vetle.

Også han begynte med styrketrening på ungdomsskolen. Da kunne han få i seg proteinpulver to ganger om dagen. Kanskje i stedet for middag. I tillegg til kreatin.

– Men jeg merket at det gikk ut over formen min. Jeg ble slapp og presterte dårlig på trening, forteller han.

Så nå prioriterer også Vetle å spise skikkelig mat. Frokost, middag og kvelds.

– Så kan jeg heller spise pulver eller andre slike tilskudd til kvelds, for å sørge for å ha fått i meg nok protein.

Seniorrådgiver og ernæringsfysiolog i Forbrukerrådet, Aysha Grönberg, mener bruken av kosttilskudd blant unge har skeiet ut. Av flere grunner.

Kaller det vranglære

– Når det gjelder proteiner for eksempel, så ser vi at markedsføringen rundt slike produkter baserer seg på en historiefortelling om at trening i seg selv ikke er nok for å få en effekt. Det mener jeg er problematisk, sier Grönberg.

Selv har hun en doktorgrad i ernæring.

Ifølge henne har ikke norsk ungdom behov for ekstra tilskudd av protein, hvis de har et normalt kosthold.

– Enkelte aktører driver med en vranglære av barn og ungdom, som burde være aktive og føle at det er gøy og godt for helsen. De burde ikke tro at de er avhengige av spesielle produkter for at treningen skal gi resultater.

Forbrukerrådet er spesielt kritisk til hvordan kosttilskudd av alle typer promoteres i sosiale medier.

Vil ha strengere regler

Rapporten deres, som har fått navnet «Press, piller og pulver: Bruk av kosttilskudd blant unge forbrukere», viser at internett er den vanligste kilden til informasjon om kosttilskudd.

I tillegg opplever nærmere 4 av 10 at de læret mye om ernæring på sosiale medier.

De under 18 år er mer mottagelige for råd om bruk av kosttilskudd fra influensere, enn de over 18 år, viser rapporten videre.

Både Isak André og Vetle erkjenner at mye av informasjonen de får er fra internett. Spesielt sosiale medier.

– De fleste som pusher slike produkter er jo i god form. Du får inntrykk av at de har fått resultater ved å bruke de forskjellig produktene, selv om det oftest ligger mange år med trening bak, sier Vetle.

Når det gjelder muskelbyggende produkter, og slanke- og skjønnhetsprodukter er sosiale medier er den viktigste kilde til informasjon for ungdom.

Aysha Grönberg etterlyser nå et strengere regelverk for kosttilskudd på sosiale medier.

– I dag må man merke postene i sosiale medier tydelig når det er økonomisk gevinst inne i bildet. Men vi har funnet flere eksempler der produsentene bare tagges, uten å oppgi at dette er et samarbeid, sier hun.

– I tillegg er det veldig vanlig å bruke begrepet «ambassadører» på personer i de betalte postene på sosiale medier. Det kan få barn og unge til å tenke at influenseren promotere disse produktene fordi de selv bruker dem, ikke fordi de tjener penger på reklamen.

Derfor foreslår Forbrukerrådet at markedsføring for kosttilskudd merkes tydeligere i sosiale medier, på lik linje med hvordan retusjert reklame markeres.

– Det tror jeg ville hjulpet mye. Dersom jeg hadde sett at noe var merket med «reklame» ville jeg med en gang tenkt at dette er noe de markedsfører først og fremst for å tjene penger, sier Isak André.

Vet ikke hva de inneholder

Forbrukerrådet har også undersøkt alt fra trankapsler til tilskudd som skal gi finere hud, hår og negler, i arbeidet sitt.

Aysha Grönberg er bekymret over manglende oversikt over hva forskjellige tilskudd inneholder.

– Noen av dem inneholder ingredienser som ikke nødvendigvis er farlige, men det kan være snakk om blandinger du ikke helt vet effekten av. Noen tilskudd kan for eksempel reagere med medisiner du tar, sier hun.

– Så jeg ville vært forsiktig å bruke slike produkter.

Blant annet trekker hun frem såkalte pre-workouttilskudd (PWO). Dette er koffeintilskudd som skal gi deg en ekstra boost, for eksempel før trening.

– Jeg prøver ikke å skremme, men det kan være risiko for at det er doping i noen av midlene, sier Grönberg.

Antidoping Sverige har blant annet funnet forekomster av forskjellige dopingmidler i PWO.

Det tar oss tilbake til Isak André og boksen med Turkesteron.

Gode råd i kosttilskuddsjungelen

Christine Wisløff leder det som kalles for Steroideprosjektet ved Oslo universitetssykehus. Hun har også hørt om Turkesteron, som altså inneholder et kjønnshormon du finner hos insekter og i noen planter.

– De som selger det mener at det har en muskel- og vevsoppbyggende effekt. At det skal påvirke testosteronproduksjonen i kroppen, og dermed gi bedre effekt av trening. Men det finne lite forskning som tyder på at det faktisk funker.

Turkesteron er ikke et ulovlig middel i Norge. At det fremstår som et naturlig produkt, er ikke nødvendigvis en trygghetsgaranti, mener Wisløff.

– Er dette virkelig tatt ut av insekter og planter, eller er det fremstilt i et laboratorium? Og hva er det egentlig du kjøper? Det er man jo alltid aldri helt sikker på.

Isak André har testet tablettene han kjøpte. Han merket lite effekt, så nå ligger boksen egentlig bare i sekken.

– For meg er det viktig å vite hva du pakker i kroppen. Plutselig kan det være noe du ikke skal ha, eller ikke behøver. Så jeg gjør gjerne research på dem som promoterer produktet. I tillegg sjekker jeg om noen har forsket på det, før jeg eventuelt kjøper det, sier han.

– Hva tenkte du da du innså hva Turkesteron inneholdt?

– Jeg ble litt sjokkert da, selvfølgelig. Men ja, jeg prøvde det jo fortsatt. Og det funket jo ikke så veldig bra.

Aysha Grönberg i Forbrukerrådet har noen råd for deg som er nysgjerrig på hva du trenger av kosttilskudd.

– Klarer du å spise nok mat, har et variert kosthold, så får du i deg det meste av det du trenger. Så vet vi at det er en del næringsstoffer vi kan få for lite av, som jern og vitamin D. Men det finnes det mye god informasjon om på helsenorge.no, sier Grönberg.

Videre anbefaler hun å holde seg til norske produsenter. Det er nemlig produsentene som er ansvarlige for innholdet, og Mattilsynet kan ikke kontrollere alle de forskjellige kosttilskuddene som er for salg.

– Men til syvende og sist ville jeg tenkt nøye etter om dette er noe du trenger å bruke. Du er mest trygg når du ikke bruker det.