Advarer: – Svært syk fisk havner i frysedisken

– Svært syk laks havner i dag i norske frysedisker.

Det sier Trygve Poppe, tidligere professor og ekspert på fiskehelse.

For det går stadig dårligere med fiskehelsen i norske oppdrettsanlegg. 

Ifølge Fiskehelserapporten er ikke oppdrettsbransjen i nærheten av å få bukt med problemene sine: Dødeligheten i norske merder er høyere enn noensinne.

Og den syke laksen, kan havne på middagstallerkenen din.

Syk laks blir laksefilet 

Fisk som ikke dør av sykdom, kan nemlig ha hatt en skrantende helse og likevel havne i butikkhyllene.

– Mye av norsk oppdrettslaks har vært veldig syke, ofte flere ganger, før de slaktes, sier Poppe.

Eksperten på fiskehelse forteller at laks kan være alvorlig syk i lang tid – med svekket hjerte, gjeller og blodsirkulasjon – fordi laks er vekselvarm.

DÅRLIG HELSE: Oppdrettslaks som er for syke til å tåle påkjenningen av transporten til slakteriet, kan likevel selges til meg og deg - uten at vi vet hvor syk den har vært. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

– Derfor kan de være utrolig syke, lenge, før de dør, sier Poppe.

– Laks får ikke feber, siden de har samme temperatur som vannet rundt seg, og bruker minimalt med energi. Den har derfor stor kapasitet til å bare leve, selv med ødelagte gjeller og hjerte.

Mer bruk av nødslakt

Ifølge Poppe nødslaktes det i dag mer laks ute i merdene, fordi laksen er for syk til å tåle transporten til et slakteri.

– Nødslakt har økt dramatisk de siste årene. At fisk ikke har sterk nok helse til å slaktes på land, bør være et farevarsel, sier han.

PÅ ETIKETTEN: Poppe mener at laksens sykdomshistorikk bør være på etiketten for å gi bransjen incentiv til å bli bedre. Foto: Frode Sunde / TV 2

Norsk oppdrettslaks deles i to kategorier: produksjonsfisk og superior fisk. Førstnevnte er fisk med feil, misdannelser og sår, men som kan selges som mat så lenge skadene blir skåret bort.

Denne fisken finner vi forbrukere i frysedisken.

Er det problematisk?

– Skal du kjøpe laks, ville jeg unngått fileten og valgt hel laks. Da vil du kunne se at fisken ikke har vært utsatt for sykdom og pine, sier Poppe.

Forskning.no omtalte utspillet til eksperten først.

DÅRLIGERE: Det hjelper ikke at bransjen sier de jobber intenst med problemet, når det stadig går dårligere med fiskehelsen, sier Poppe. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

– Men hva er problemet med å spise fisk som har vært syk?

– Det er nok ikke farlig for helsen vår, sier Poppe.

– Problemet er at det er umulig å vite hvordan fisken har hatt det – om den har vært syk eller skadet. Og at du kjøper et dårligere produkt enn du tror.

Poppe mener oppdrettsbransjen burde være pålagt å merke produktene sine, slik at forbrukerne kan ta mer informerte valg.

– Hadde du visst at laksefileten din var fra en skadet og syk laks ville kanskje betalingsviljen din vært en annen. Det igjen kunne gitt oppdrettsbransjen insentiv til om å drive mer bærekraftig.

Kaller det dyreplageri

Aldri før har andelen produksjonsfisk vært høyere, viser fjorårets tall fra Mattilsynet. Tilsynskampanjer avdekker også at en stor del av næringen ikke følger krav og regler. 

På få år har andelen produksjonsfisk tredoblet seg. 

Det bekymrer Mattilsynet, som i oktober uttalte at de ikke utelukker at økningen kan ha sammenheng med dårlig drift.

– Det er rimelig å anta at denne fisken har hatt dårlig velferd, sa Irja Viste-Ollestad til iLaks.no.

Poppe mener årsaken til sykdom og massedød i norske merder er produksjonspresset laksen utsettes for.

– Dette er dårlig dyrevelferd, som gjøres med viten og vilje. God, gammeldags dyreplageri, sier han.

BÆRERKRAFTIG: Poppe peker på at det finnes oppdrettere som klarer å drive godt, men at det forsvinner i støyen fra de store selskapene. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Han understreker at lakseoppdrett i seg selv ikke nødvendigvis er dyreplageri, og at det finnes oppdrettere – særlig de mindre anleggene – som driver godt, med gode resultatet.

– Det forteller jo at det er mulig å drive både etisk – både i et miljø og dyreperspektiv. Men noen av de store børsnoterte selskapene trekker helhetsinntrykket ned.

Høyere temperatur

Kommunikasjonssjef i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, Henrik Wiedswang Hjoren, sier merking av fiskeprodukter har vært diskutert før, og at Mattilsynet den gang landet på «nei».

– Argumentasjonen da var at det ville vært for omfattende. Produksjonsfisk betyr i første rekke at visuelle merker på fisken må feilrettes og sier ikke nødvendigvis noe om mattryggheten, sier han.

UHELDIG UTVIKLING: – De siste to årene har vi dessverre sett en utvikling med en høyere andel produksjonsfisk, sier Hjoren. Foto: Tostein Søreide Skogedal

Bransjen selv mener årsaken til økningen av produksjonsfisk er dårlige vaksiner mot vintersår og mye perlesnormaneter langs kysten.

– Det er to forklaringer, uten at vi skal unnskylde oss av den grunn. I tillegg har høyere temperaturer i havet ført til at fisken trives dårligere, sier Hjoren.

Husdyret til oppdretterne

– Oppdretterne er selvsagt opptatt av at fisken, som er husdyrene deres, skal være friske. Bildene av syk fisk er forferdelige, sier Hjoren. 

– Bransjen innrømmer at dette er en uheldig trend, men som tar tid å snu. Hvorfor tar det tid?

– Det tar i snitt tre år å fø frem en slakteklar laks. Det forklarer hvorfor det tar tid før vi ser full effekt av de tiltakene vi gjør. Utvikling av vaksiner og omlegging av produksjon tar også tid.

Hvorfor andelen produksjonsfisk er lavere hos de små selskapene og høyere hos de store, vil ikke Sjømat Norge spekulere i.

– Men sykdom vil forekomme, og vi må gjøre alt i vår makt for å forhindre det, sier Hjoren.